Ukeblad
Ukeblad er en papirbasert, trykt publikasjon som normalt kommer ut én gang per uke. Klassiske ukeblad har gjerne en underholdende, nytte og almenopplysende karakter med stor vekt på foto og illustrasjoner. Bladene har som oftest lang trykningstid og har derfor ikke aktualitetsstoff. Papir- og trykkvaliteten er gjerne høyere enn for aviser. Ukeblader som journalistisk medium og publikasjonstype kan også omtales under samlebetegnelsen ukepresse. Teknisk Ukeblad er Norges eldste, stiftet i 1854. Ukeblader med mange bilder, særlig fotografier, og et mer underholdende innhold kan kalles kulørt ukepresse.
Norske eksempler på tradisjonelle ukeblader med bred appell, dog først og fremst blant kvinner, er Hjemmet, Norsk Ukeblad, Familien og Allers. Disse fire, som er de største i denne gruppen ukeblad, har opplag på fra rundt 100 000 til vel 200 000. Vi Menn er det eneste klassiske ukebladet rettet mot menn som har overlevd, og det har et opplag på rundt 90 000. (Alle opplagstall i denne artikkelen er 2006-tall, avrundet).
En egen kategori er nisjeblader som er mer tematisk orientert. Disse er spesialisert på emner som f.eks. bil, båt, bolig, interiør, hobby, mote, data, digitalfoto, kosthold og friluftsliv. Nisjebladene ligger opplagsmessig i størrelsesorden fra 5 000 til 50 000 og flere har 14. daglig eller månedlig utgivelsesfrekvens. Norsk Golf skiller seg ut i denne gruppen med et opplag på hele 75 000, mens det minste nisjebladet, Terrengsykkel, kun kan skilte med 4 500 eksemplarer.
En del av ukebladene kalles også for sladrepresse, deriblant Her og Nå og Se og Hør, sistnevnte kommer med to utgaver hver uke. Disse bladene som er av relativt ny dato, er opplagsmessige suksesser og selger mellom 170 000 og 270 000 av hver utgave.
Foreningen Norsk Ukepresse organiserer 80 blader og magasiner fra 11 forlag. Disse representerer vel 90% av det norske bladmarkedet. Samlet årlig salg av disse ukebladene er over 97 millioner eksemplarer.
Ukeavis[rediger | rediger kilde]
Ukeaviser kommer også ut en gang i uken, men en skiller gjerne mellom ukeblad og ukeavis, dels ved ulik papirkvalitet, dels ved at ukeavisen er mer nyhetsorientert enn ukebladet. Ukeaviser har gjerne større nyhets- og/eller kommentarpreg. Eksempler på ukentlige nyhetsmagasiner og ukeaviser er Dag og Tid, Morgenbladet og Ny Tid.
Flere av de større avisene ga i etterkrigstiden ut ukesammendrag som var myntet på lesere som ikke kunne ta seg tid til å lese aviser midt i uken. Redaksjonen var da gjerne avsluttet onsdag, slik at bladene kom med posten senest på lørdager de fleste steder i (på) landet.