Buktaling
Buktaling, buktale, buktalerkunst eller buktaleri er kunsten å snakke uten å bevege leppene, særlig å opptre for et publikum med en dukke og snakke på en måte slik at det ser ut som det er dukken som snakker og dermed skape en illusjon av liv i dukken. En person som kan snakke uten synlig bevegelse av munnen, kalles en buktaler. Talen lages med talemusklene mens en holder leppene i ro, samtidig som en puster ut. Teknikken har fra slutten av 1800-tallet særlig vært brukt som underholdning i varietéforestillinger, men også på sirkus. I nyere tid har enkelte buktalere opptrådt både på film, i fjernsyn og i stand up-show.
En buktaler kan også kalles ventrilokvist etter det latinske ventriloquus. Verbet er å buktale.
Blant norske buktalere kan nevnes barnetimefortelleren Kirsten Langbo, forfatteren Herman Berthelsen og standup-artisten Jan-Robert Henriksen.
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Kort om buktaling Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
- Buktalerteknikken (på engelsk)
- Buktalermuseet Vent Haven Museum (på engelsk) Arkivert 11. september 2017 hos Wayback Machine.
- Den norske buktaleren Yann-Robert Henriksen
- Den svenske buktaleren John Houdi (på svensk)
- Kristne buktalere i USA (på engelsk)
- Buktalere på Youtube.com