Buktaling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den legendariske amerikanske buktaleren Edgar Bergen med Mortimer Snerd, en av sine mange figurer, fra filmenStage Door Canteen fra 1943.
Den amerikanske buktaleren Mallory Lewis med sin dukke Lamb Chop. Mary Lewis er datter av barne-tv-vertinna Shari Lewis som ble berømt for sitt buktaleri på 1960- og 1970-tallet.

Buktaling, buktale, buktalerkunst eller buktaleri er kunsten å snakke uten å bevege leppene, særlig å opptre for et publikum med en dukke og snakke på en måte slik at publikum tror det er dukken som snakker og dermed skape en illusjon av liv i dukken. En person som kan snakke uten synlig bevegelse av munnen, kalles en buktaler. Talen lages med talemusklene mens en holder leppene i ro, samtidig som en puster ut. Teknikken har fra slutten av 1800-tallet særlig vært brukt som underholdning i varietéforestillinger, men også på sirkus. I nyere tid har enkelte buktalere opptrådt både på film, i fjernsyn og i stand up-show.

En buktaler kan også kalles ventrilokvist etter det latinske ventriloquus. Verbet er å buktale.

Blant norske buktalere kan nevnes barnetimefortelleren Kirsten Langbo, forfatteren Herman Berthelsen og standup-artisten Yann-Robert Henriksen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.