Zhang Xueliang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Zhāng Xuéliáng
張學良
Zhang Xueliang.jpg
Født3. juni 1901
Quingdynastiets flagg Haicheng, Liaoning, Qing-dynastiet
Haicheng[1]
Død15. oktober 2001 (100 år gammel)
USA Honolulu, USA
Honolulu[2]
Gravlagt Hawaii
Ektefelle Yu Fengzi, Zhao Yidi
Far Zhang Zuolin
Søsken Zhang Xueming, Zhang Xuesi, Zhang Xuesen
Utdannet ved Jilinuniversitetet
Beskjeftigelse Statsmann, politiker
Parti Fengtian-klikken
Nasjonalitet Republikken Kina, Republikken Kina
Medlem av Society for the Study of Chinese Architecture
Mandsjurias krigsherre
4. juni 19284. januar 1929
ForgjengerZhang Zuolin
EtterfølgerIngen

Zhang Xueliang (tradisjonell kinesisk: 張學良; forenklet kinesisk: 张学良; pinyin: Zhāng Xuéliáng; W.-G.: Chang Hsüeh-liang; født 3. juni 1901 i fylket Haicheng i Liaoning i Kina, død 15. oktober 2001 i Honolulu i USA) var en kinesisk general og krigsherre. Zhang Xueliang, kalt Den unge marskalk (少帥; Shàoshī), ble Mandsjuria og store deler av Nord-Kinas effektive hersker etter at japanerne myrdet faren Zhang Zuolin 4. juni 1928. Som en av mennene bak Xi'an-episoden tilbrakte Zhang over 50 år i husarrest, men blir i dag regnet av Folkerepublikken Kina som en patriotisk helt.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Zhang Xueliang ble undervist av privatlærere, og han følte seg vel – annerledes enn faren gjorde – i vestlige menneskers selskap. Zhang Xueliang gikk på Fengtian-militærakademiet, og nle offiser.

Militær[rediger | rediger kilde]

Han ble oberst i Fengtian-armeen og i 1919 sjef for farens livvakt. I 1921 ble han sendt til Japan for å observere militærøvelser. Der utviklet han en særlig interesse for gylvemaskiner. Senere bygde han opp Fengtian-armeens luftvåpenkorps, som i 1920-årene hyppig ble satt inn i kampene i områder rundt den kinesiske mur.

I 1922 ble han forfremmet til generalmajor og kommanderte en styrke av armés styrke; to år etter ble han også øverstkommanderende for luftstridskreftene.

Krigsherre[rediger | rediger kilde]

Etter at faren ble drept av offiserer fra den japanske Kwantunghæren i 1928, overtok han hans stilling som militærguvernør og diktator over Mandsjuria, med Mukden som residensby. Han var da Mandsjurias viktigste krigsherre. I desember samme år sluttet han seg til Guomindang.

Til forskjell fra faren var han mindre tilbøyelig til å gå Japans ærende og lot i 1928 tilslutte Mandsjuria til det nye republikanske Kina styrt fra Nanjing og ble medlem av rikets høyeste råd. I 1931 ble Mandsjuria invadert av Japan, og Zhang ble tvunget av Chiang Kai-shek til å oppgi landet uten motstand.

Fangenskap: Han fikk i oppdrag å knuse kommunistene i nordvestre Kina, men valgte i stedet å samarbeide med dem for å drive japanerne ut av Kina, og lot i 1936 Chiang Kai-shek ta til fange - den såkalte Xi'an-episoden - for å tvinge ham til strid mot Japan. Etter at Chiang Kai-shek ble satt fri lot han Zhang arrestere.

Da Republikken Kina ble evakuert, ble Zhang tatt med til Taiwan, der han fortsatt ble holdt i husarrest, nå i en villa i Taibeis nordlige forsteder. Han brukte tiden til å studere Ming-dynastiets dikterkunst.

Løslatt[rediger | rediger kilde]

Først i 1990, etter Chiangs sønn og etterfølger Chiang Ching-kuos død, fikk han friheten tilbake. Etter løslatelsen utvandret han i 1993 til HonoluluHawaii. Han ble gjentatte ganger invitert til Folkerepublikken Kina, men avbøyde fordi han erklærte seg nøytral i forhold til kommunistene og Guomindang. Han døde i 2001 i De forente stater, 100 år gammel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Who's Who in China, 3rd edition, 37, General Chang Hsueh-liang was born at Hai-chen, Fengtien province, in 1898.
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Boorman Howard L., Howard Richard C., red. (1967–1979). Biographical dictionary of republican China (eng). New York: Columbia U.P. 
  • Jung Chang & Jon Halliday: Mao. Das Leben eines Mannes, das Schicksal eines Volkes. Blessing, München 2005, ISBN 3-89667-200-2
  • Thomas Weyrauch: Chinas unbeachtete Republik. 100 Jahre im Schatten der Weltgeschichte. Bind 1: 1911 - 1949. Longtai, Giessen (i. e.) Heuchelheim 2009, ISBN 978-3-938946-14-5.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]