Zhang Dejiang
| Zhang Dejiang | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. nov. 1946 (77 år)Tai'an | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Kim Il-sung-universitetet (1978–1980) (studieretning: samfunnsøkonomi, akademisk grad: bachelorgrad) | ||
| Ektefelle | Xin Shusen | ||
| Parti | Kinas kommunistparti[1] | ||
| Nasjonalitet | Kina | ||
| Utmerkelser | Vennskapsordenen | ||
Zhang Dejiang (kinesisk: 张德江, pinyin: Zhāng Déjiāng; født november 1946 i Tai'an i Liaoning i Kina) er en av visestatsministrene i Folkerepublikken Kina, og medlem av Politbyrået for det kinesiske kommunistparti og siden 2012 medlem av Det kinesiske kommunistpartis politbyrås stående komite. Han betraktes som medlem av «Shanghaiklikken». I mars 2012 ble han for en periode borgermester for storbyen Chongqing, og i mars 2013 ble han formann for Den nasjonale folkekongress, Folkerepublikkens parlament og høyeste statsorgan.
Zhang tok eksamen i koreansk ved Universitetet i Yanbian. Deretter studerte han fra august 1978 ved Kim Il-sung-universitetet i Nord-Korea, der han tok en grad i økonomi.
Dejiang steg i gradene i partiapparatet i Jiang Zemins æra, og han var først partisjef i provinsen Jilin og deretter i fra 1998 i provinsen Zhejiang. I november 2002 ble han partisjef i provinsen Guangdong. Som partisjef der, og som Jiang Zemins allierte, var han aktivt involvert i tilsløringen av SARS-epidemien i 2003. I februar og mars 2003 sørget han for at avisene under hans kontroll ble sensurert for å prøve å holde sykdomskrisen skjult.[2]
Noen har ment at selv om Zhang var støttespiller av Jiang, gikk han åpent ut med kritikk av De tre representasjoner-teorien hans. Han var også klart undertrykkende av folkelige protestbevegelser, som for eksempel Dongzhouprotestene i 2005.
Studier og akademisk løpebane[rediger | rediger kilde]
Etter studium ved det økonomiske fakultet ved Kim Il-Sung-universitetet i Pyeongyang i Nord-Korea ble han i november 1968 som ung intellektuell sendt ut på feltarbeid i provinsen Jilin, slik som var vanlig under kulturrevolusjonen. Fra 1970 til 1972 var han sekretær for Den kinesiske kommunistiske ungdomsliga i fylket Wangqing og samtidig dens propagandaansvarlige der. I januar 1971 ble han opptatt i det kinesiske kommunistiske parti.
Fra 1972 til 1975 tok Dejiang en akademisk grad i koreansk språk ved Yanbian-universitetet. Deretter virket han som lektor ved samme universitet og var stedfortredende sekretær for partiorganisasjonen ved det koreanske fakultet. Frem til 1978 var han også medlem av partikomiteens stående utvalg og stedfortredende formann for revolusjonskomiteen ved universitetet.
Fra 1978 til 1980 studerte han igjen økonomi, ved Kim Il Sung-universitetet i Nordkorea. I denne perioden ble han også sekretær for de kinesiske studentenes partiorganisasjon ved universitetet. Det er noen observatører som anser Zhang som en talsmann for den nordkoreanske diktator Kim Jong-il.
Deretter ble han atter medlem av partikomiteens stående utvalg ved Yanbian-universitetet, og ble også universitetets stedfortredende rektor.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Gjennombrudd[rediger | rediger kilde]
Zhang hadde sitt karrieregjennombrudd i Jiang Zemins tid. Det begynte i Yanbian, der han fikk æren for dyktig håndtering av det delikate problemet med den illegale innvabdring fra Nord-Korea. Zhang ledsaget Jiang på et besdøk til Nord-Korea i mars 1990 og ble kort tid etter promovert til vise partisekretær for provinsen Jilin. Jiang beskrev Yanbian under Zhang som et «modellprefektur» senere samme år. I 1995 ble haqn partisekretær for Jilin.[3]
Zhejiang[rediger | rediger kilde]
I 1998 ble Zhang partisekretær i provinsen Zhejiang.[4][3] Zhang ble populær blant ledende forretningsfolk i Zhejiang på grunn av sin relativt laissez-faire holdning til privat forretningsdrift. Zhang ble kjent for å la privatøkonomien operere heller fritt, innenfor lovens rammer.[5]
I 2001 Zhang skrev Zhang i en artikkel et angrep på tanken om å oppta forretningsfolk i kommunistpartiet - han mewnte at det ville ødelegge Partiet.[6]
Guangdong[rediger | rediger kilde]
I november 2002 ble Zhang flyttet til provinsen Guangdong for å bli partisjef der.[3] I sin tid der fokuserte Zhang på saker som privatøkonomi, utdannelse, og fattigdomsbekjempelse.[7]
Zhangs utnevnelse kom rett etter utbrudedet av SARS-krisen. Til å begynne med sørget Zhang for å begrense informasjonstilgangen om krisen til befolkningen. Selv om Zhang og andre ledere i Guangdong ble beskyldt for feilhåndtering av SARS-krisen, fikk de ros fra World Health Organization og sentralregjeringen for sine tiltak for å kontrollerer spredningen av viruset lokalt og for behandlingsregimet de etablerte for SARS-pasiente.[7]
I den femårige embedsperioden arbeidet Zhang for å integrere økonomien i Perleflodens deltaområde.[3] Rett etter sin ankomst igangsatte han studier om den økende økonomiske gjensidige avhengighet mellom Hongkong, Macao, Guangdong og åtte omliggende provinser.[8][7] Kritikere kalte Pan-Perledelta-integrering for et tomt konsept om mente at Zhang påushet konseptet for å tilrettelegger for fremtidige forfremmelser. En ledende journalist sa: «Zhang Dejiang er lik Liaonings guvernør Bo Xilai. Bo Xilai manipulerer media for å fremme seg selv, mens Zhang Dejiang manipulerer media for å fremme sine grandiose planer»."[7]
Kritikerer anklaget også Zhang for å undertrykke pressefrihet og demonstrasjonsfriheten. I tillegg for kritikken om angivelig dårlig håndtering av SARS-krisen ble han gitt skylden for politiets skyting mot landsbyfolk som protesterte mot utilstrekkelig kompensasjon for konfiskert land i 2005. Det antas at skytingen tok 20 liv[4]. I Zhangs tid ble kontrollen med pressen strammet inn.[7]
Det er blitt antatt at Zhangs utnevnelse til partisjef i Guangdong var takket være Jiang Zemin[3] (og han tilregnes dermed den såkalte Shanghaiklikken innen Partiet), og at han fikk lov til å forbli i stillingen fordi han skiftet side til Hu Jintao under lederskapsdrakampene i 2003.[7]
Visestatsminister[rediger | rediger kilde]
Zhang ble utnevnt til visestatsminister i 2008. Som visestatsminister har Zhang oppsyn med Kinas energi, telekommunikasjoner og transportindustrier.[3][9]
Overtakelse etter Bo Xilai i Chongqing[rediger | rediger kilde]
Zhang ble utpekt til å lede Chongqings partikomite i mars 2012 etter at Bo Xilai ble fjernet som lokal partisekretær.[4] Li Yuanchao, leder for partiets organisasjonsdepartement, sa at Zhangs utnevnelse var resultat av «grundig overveielse» og at «kamerat Zhang Dejiang er politisk kompetent, rettferdig, rettskaffem ,demokratisk og ansvarlig».[3]
Retter etter å ha overtatt posten i Chongqing kom Zhang med uttalelser som vekket oppmerksomhet i forretningskretser. I en tale til en delegasjon ledet av Wang Jen-tang, leder for Taiwans Acer Group, sa Zhang: «Chongqing har oppnådd en bemerkelsesverdig økonomisk og sosial uytvikling etter at den [i 1997] ble byprovins. En viktig leksjon vi har lært er at vi trenger å holde oss til reform og åpning». Han sa også at Chongqing ønsket utenlandske investorer velkommen.[10]
Alle Chongqings aviser skrev detaljert om Zhangs tidligere bedrifter straks han var blitt utnevnt. Chongqings borgermester Huang Qifan uttrykte sin støtte til Zhang. Huang var en nær alliert med Bo.[11] Byråkrater i Chongqing ble sammenkalt for å avlegge lojaltetsføfter til det nye lederskapet, og ble fortalt at sosial og politisk stabilitet var en prioritet.[12] Han fratrådte stillingen i Chongqing i slutten av november 2013.
I mars 2013 ble han formann for Den Nasjonale Folkekongress.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ politics.people.com.cn[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.dwnews.com/gb/MainNews/Opinion/2008_2_27_9_7_6_518.html[død lenke] Letter to the Secretariat about Zhang Dejiang's deeds
- ^ a b c d e f g Mimi Lau (16. mars 2012). «Zhang on the ascent as he takes Chongqing post; Conservative vice-premier appears tipped to join top ruling body after party bosses' vote of confidence». South China Morning Post.
- ^ a b c Mimi Lau, (16 Mar 2012). "Chongqing post". South China Morning Post.
- ^ Choi Chi-yuk (21. mars 2012). «Waiting game for business after Bo; Chongqing entrepreneurs are keeping a close watch for any signs of policy change under new party boss before they invest any more in the municipality». South China Morning Post.
- ^ Chow Chung-yan (23. oktober 2007). «Zhang Dejiang: Bumpy ride in the fast lane». South China Morning Post.
- ^ a b c d e f Leu Siew Ying (6. desember 2003). «Guangdong's leaders pass muster; The Sars crisis and political ambitions aside, Huang Huahua and Zhang Dejiang are getting on with the job of driving economic growth in the southern province». South China Morning Post.
- ^ Leu Siew Ying (31. mai 2004). «Forum sows seeds for new powerhouse». South China Morning Post.
- ^ Malcolm Moore (16. mars 2012). «China forces party secretary out of office; Was in line for role on powerful Politburo». National Post.
- ^ Teddy Ng (23. mars 2012). «New Chongqing boss reassures investors; Zhang Dejiang soothes nerves in the business community after Bo Xilai's dismissal by vowing to continue with reforms and opening up». South China Morning Post.
- ^ Choi Chi-yuk (17. mars 2012). «Chongqing papers print Zhang's CV». South China Morning Post.
- ^ Choi Chi-yuk (18. mars 2012). «ll change after Bo's downfall; Chongqing civil servants pledge allegiance to their new leadership and prepare for major reshuffles, with the city's propaganda department a likely target». South China Morning Post.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]