Hopp til innhold

Zen (bok)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tegnet Ensō (円相, japansk for ring) representerer tomhet og fullendelse, og brukes ofte som et visuelt symbol for zen.

Zen er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Halvor Eifring, Mark Teeuwen og Vladimir Tikhonov og utgitt i 2007. Boken inneholder tekster fra zenbuddhismen i Kina, Korea og Japan; tekstene spenner i tid fra Plattformsutraen av Huineng fra 700-tallet til Xū Yúns (1840—1957) taler fra 1953.

Son-retningen (Zenjapansk, og Chánkinesisk) av mahayanagrenen av buddhismen er utbredt i Kina, Japan, Vietnam og Korea. Zen/son vektlegger meditasjon som et redskap for å oppnå innsikt og oppvåkning. En sentral ide er å oppnå oppvåkning ved å dyrke frem en sinnstilstand av umiddelbar tilstedeværelse uten å filtrere inntrykkene intellektuelt.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Kina. «Plattformsutraen»; «Nedtegnede uttalelser» av zen-mester Línjì Huìzhào; Mester Xū Yúns selvbiografi; Xū Yún: «Meditasjonsuker i jadebukttempelet»; «Dikt fra Wang-elven» av Wáng Wéi.

Korea. Kim Musangs biografi; «Læren om å kultivere sinnet» av Chinul; Preken av Pou (Taego Bou); «Zen-skolens speil» av Hyujǒng; «Min lærer Kyǒnghǒs biografi» av mester Pang Hanam; «Dharma-samtaler i Danmark» av Kusan; Opplysningsdikt; Dikt om te

Japan. «Den sanne dharmas øyne» av Dōgen; «Drømmesamtaler» av Musō Soseki; «Hva er zen?» av D.T. Suzuki.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata