Yung Wing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Yung Wing
Yung Wing Frontispiece My Life in China and America 1909 FRD 4814.jpg
Født17. november 1828
Nanping
Død21. april 1912 (83 år)
Hartford
Gravlagt Cedar Hill Cemetery
Utdannet ved Yale University, Wilbraham & Monson Academy
Beskjeftigelse Diplomat
Nasjonalitet Qing-dynastiet, USA

Yung Wing (kinesisk: 容闳; pinyin: Róng Hóng; født 17. november 1828 i Nanping i prefekturet Xiangshan - nå i Xiangzhou i prefekturet Zhuhai - i provinsen Guangdong i Kina; død 21. april 1912 in Hartford i USA) var en kinesisk diplomat og (med Chen Lan-Pin) den første offisielle representant for Qing-keiserriket i USA.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Yung Wing kom fra en bondefamilie. Han blee av sin far sendt til en misjonsskole i den nærliggende portugiesiske koloni Macau for å lære engelsk. Fra 1841 gikkhan på Morrison-skolen, som ble ledet av pastor S.R. Brown, som var blitt utdannet ved Yale University. Den 4. januar 1847 dro de begge fra Guangzhou i retning Amerika, den 12. april var de ankommet New York. Yung Wing skrev seg inn ved Monson Academy i Monson i Massachusetts. Etter eksamen der i 1850 ble han student på Yale, der han i 1854 fik graden B.A., og med det var den første kineser som tok avslutningseksamen ved et amerikansk universitet. Den 30. oktober 1852 tok han det amerikanske statsborgerskap.

Tjeneste for Kina[rediger | rediger kilde]

I 1855 vendte han tilbake til Kina. For å få en post i den offentlige forvaltning der måtte han ha beståyy den klassiske konfucianske embedsmannseksamen, og derfor gikk han først en tid uten noe god stilling. I 1863 fant han en stilling hos visekonge Zeng Guofan. I hans oppdrag reiste ham igjen til De forente stater, der han kjøpte inn masjoiner fra Putnam & Co. i Fitchburg, til bruk i Kiang-Nan Arsenal i Shanghai - Kinas første moderne våpenfabrikk.

I 1868 inngikk Kina og USAn Burlingametraktaten, hvorved den kinesiske regjering for første gang offisielte utsendte kinesere til utenlandsstudium. Artikkel 8 sa: “Chinese subjects shall enjoy all the privileges of the public educational institutions under the control of the government of the United States.” Visekongene Zeng Guofan og Li Hongzhang foreslo i et memorandum for det kinesiske hoff at man sendte ut 120 studenter for 15 år til studier i USA. Her spilte også militære interesser en rolle. Egnede studenter skulle utdannes ved West Point og Naval Academy. Keiserhoffet antok planen, og mellom 1872 og 1875 ble det sendt i alt 120 unge kineseree mellom ti og 16 år med den kinesiske utdannelseskommisjon (Chinese Educational Commission, CEC) til USA.

Leder for utdannelseskommisjonen i Hartford (Connecticut) ble Chen Lan-Pin, en klassisk dannet konfucianer uten engelskkunnskaper, hvorved Yung, som ble hans stedfortreder, ble den avgjørende skikkelse. Under dette oppholdet i USA giftet Yung Wing seg med Mary Louise Kellogg fra East Windsor (Connecticut).

Yung Wings grav i Hartford i Connecticut

I 1877 gav Yung til Yale-universitetet 1237 kinesiske bøker, og la med dette grunnlaget for de stedlige kinastudier. I 1878 fikk universitetet sin førdste professor i sinologi, Samuel W. Williams. I 1878 ble Chen og Yung utstyrt med diplomatiske fullmakter av Qing-regjeringer, og var dermed de første kinesiske diplomater til USA.

Den 12. mai 1881 bestemte det kinesiske utenrikskontor å oppløse CEC. Mange faktorer hadde bidratt til beslutningen. De konservative konfucianere, som Chen, vat sjokkerte over iden grad de kinesiske studenter tiltok seg amerikanske skikker. Noen kledte seg vestlig, klippet av seg hårpisken og konverterte til kristendom. Den liberale Yung tolererte utviklingen. Dertil kom at ingen av de kinesiske utenlandsstudentene ble opptatt ved noe amerikansk militærakademi, og mamn følte at amerikanerne hadde brutt mot traktaten. Den tredje faktor va rden voksende antikeniske stemning i Amerika, i første linje mot de billig importerte kinesiske arbeidskrefter (kulier) for jernbanebygging og gruvearbeid ved vestkysten. Dette kom så til uttrykk ved Chinese Exclusion Act av februar 1879 (President Rutherford B. Hayes stanset loven ved veto i 1879, men i 1882 ble den likevel gjort gjeldende).

I 1882 dro Yung tilbake til Kina, der han ble intendant for provinsen Jiangsu. Men da hans hustrus helse forverret seg dro de tilbake til USA. Der døde hun i 1886.

I 1909 utgav han memoarene My Life in China and America i New York. De ble utgitt på nytt etter hans død på kinesisk (1915).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Edward J.M. Rhoads: Stepping Forth into the World the Chinese Educational Mission to the United States, 1872-81 (Hong Kong: Hong Kong Univ. Pr., 2011).
  • Liel Leibovitz, Matthew I. Miller: Fortunate Sons : The 120 Chinese Boys Who Came to America, Went to School, and Revolutionized an Ancient Civilization (New York: W.W. Norton, 2011).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]