Glencore Nikkelverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Xstrata Nikkelverk)
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 58°8′20,162″N 7°58′17,954″Ø

Fabrikkområdet i Kristiansand sett fra Tinnheia
Falconbridge sett fra Myren Gård

Glencore Nikkelverk (tidligere Xstrata Nikkelverk AS og Falconbridge Nikkelverk) er et raffineringsverk i Kolsdalen utenfor Kristiansand sentrum. Verket ble grunnlagt i 1910, og ble i 2006 kjøpt av Xstrata som siden er fusjonert med Glencore. Verket foredler nikkel, kobber og kobolt, samt mindre mengder edelmetaller som finnes i råvarene. Svovelsyre produseres som et biprodukt.

Med omkring 500 ansatte er bedriften blant Sørlandets største industriarbeidsplasser. Glencore Nikkelverk er det største nikkelverket innenfor EU/EØS-området, og leverer 7 prosent av verdens nikkelproduksjon.[1] I 2007 ble det eksportert nikkel for vel 20 milliarder kroner.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Bedriften ble grunnlagt som Kristiansands Nikkelraffineringsverk A/S i 1910 av blant andre Samuel Eyde, Anton Grønningsæter, Jacob Børresen og Victor Hybinette. Hybinette hadde oppfunnet og tatt patent på en prosess for raffinering av nikkel ved elektrolyse: Hybinette-prosessen.[3] Hybinette-prosessen var i bruk helt til 1975, da den ble erstattet av den såkalte KL-prosessen, som fremdeles er i bruk i en modifisert utgave (KLA-prosessen).[4]

Råvarene til verket kom i begynnelsen fra Flåt gruver ved Evje, rundt 70 km nord for Kristiansand, hvor det ble utvunnet nikkelmalm fra 1872 til 1946.[5] Allerede i tiden etter første verdenskrig var det imidlertid klart at gruvene ikke kunne levere like mye som nikkelverket trengte. Verket opplevde også en større brann, og slet med lave nikkelpriser på verdensmarkedet og generelt vanskelige økonomiske tider. I 1929 takket eierne derfor ja til et oppkjøpstilbud fra kanadiske Falconbridge Nickel Mines, og verket ble hetende Falconbridge Nikkelverk AS. Falconbridge hadde oppdaget store forekomster av nikkelholdig malm i Sudbury, Canada, som kunne sendes til Kristiansand for raffinering.[5]

Allerede i 1966 installerte verket databasert prosesstyring, angivelig som den første bedriften i Norge.[3] Med videre effektivisering har bemanningen gått ned fra rundt 1 600 personer i 1974 til rundt 500 i 2008, samtidig som produksjonen har blitt tre ganger så stor, utslippene til luft og vann har blitt nesten borte, og strømforbruket har blitt redusert med 60 %.[2]

I oktober 2006 ble Falconbridge Ltd kjøpt opp av Xstrata. 7 år senere, i 2013, fusjonerte Xstrata med Glencore. Glencore sysselsetter nær 190 000 og har virksomheter innenfor et vidt spekter av næringer,- mineraler og gruver, olje, korn, produksjon av metaller etc. I dag markedsfører bedriften seg som Glencore Nikkelverk AS.[trenger referanse]

Produksjon og prosess[rediger | rediger kilde]

Raffineriet har kapasitet til å foredle 92 000 tonn nikkel, 39 000 tonn kobber og 5 200 tonn kobolt årlig. Verket raffinerer også sølv, gull og andre verdifulle metaller som finnes i mindre mengder i råvarene. Fra svoveldioksid som dannes i røsteprosessen, produseres det 115 000 tonn svovelsyre.[6] 100 % av produksjonen eksporteres.

Råstoffet er sulfidholdig malm fra Sudbury i Canada, som inneholder jern, nikkel, kobber, kobolt, platina og andre tunge metaller. I Canada anrikes malmen gjennom flotasjon, og jern fjernes gjennom magnetisk separasjon. Resultatet er en såkalt «matte» som inneholder rundt 52 % nikkel, 24 % kobber, 21 % svovel og 1 % kobolt, og denne sendes til nikkelverket i Kristiansand.[7]

Prosessen i Glencore Nikkelverk starter med at matten blir knust til et fint pulver, som blir sendt til en klorlutingsprosess. I prosessen dannes en nikkelrik kloridoppløsning, og litt forenklet er den viktigste reaksjonen

Ni3S2 + 3Cl2 is in equilibrium with 3Ni2+ + 6Cl + 2S.

Kloridoppløsningen vil også inneholde kobolt, som skilles ut i en væske-væske-ekstrasjonsprosess. Etter noen rensesteg står man igjen med en ren nikkelkloridløsning, som sendes til elektrolyse for å gi rent nikkel.

Uløst materiale fra klorlutingsprosessen er i hovedsak kobbersulfider, som blir omdannet til kobberoksid i en røsteprosess (oppvarming med tilgang på oksygen). Igjen, litt forenklet;

2CuS + 3O2 is in equilibrium with 2CuO + 2SO2.

Kobberoksidet løses så i svovelsyre, for å gi en elektrolyttløsning;

CuO + H2SO4 is in equilibrium with Cu2+ + SO2−
4
+ H2O,

som kan elektrolyseres for å gi rent kobber.[8] I praksis er det en rekke prosessteg involvert for også å skille ut kobolt og edelmetaller, og for å øke renhetsgraden av hvert metall.[4][7][9]

Overskuddsenergi fra svovelsyrefabrikken leveres til fjernvarmeanlegget til Agder Energi.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lie, Øyvind (10. mars 2012). «EU-regel truer nikkelverkets eksistens». Teknisk Ukeblad. 
  2. ^ a b Fædrelandsvennen 18. januar 2008, første del, side 12
  3. ^ a b [1[død lenke].pdf Bedriftsbrosjyre Xstrata Nikkelverk AS, Teknologi, mennesker og miljø, juni 2010][død lenke]
  4. ^ a b NIVA-rapport 4334-2001[død lenke], Vedlegg D. Industridata, D.3 Falconbridge Nikkelverk AS, s. 49
  5. ^ a b «Xstrata Nickel : Historie». Arkivert fra originalen 8. juli 2013. Besøkt 4. oktober 2012. 
  6. ^ «Xstrata Nickel: Produkter». Arkivert fra originalen 17. desember 2013. Besøkt 4. oktober 2012. 
  7. ^ a b Edvald Reidar Stølevik (2011). «Nikkel kobber og kobolt fra nedslag av asteroide i Canada» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 17. desember 2013. 
  8. ^ «Falconbridge – en oversikt». 9. klasse ved Samfundets skole, Kristiansand. februar 2000. Besøkt 4. oktober 2012. 
  9. ^ Falconbridge-prosess i Metallurgisk ordbok Arkivert 2. mai 2012 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]