William Langer
| William Langer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. sep. 1886[1][2] Casselton (Dakotaterritoriet) | ||
| Død | 8. nov. 1959[1][2] (73 år) Washington D.C. | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist (1911–), aktor, statsadvokat (1914–1916), jurist (1916–) | ||
| Utdannet ved | Columbia University (–1910)[3] University of North Dakota (–1906)[3] grunnskole (forekomst av: rural school, Casselton)[3] University of North Dakota School of Law | ||
| Parti | North Dakota Republican Party Det republikanske parti Nonpartisan League | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Senator for Nord-Dakota | |||
| 3. januar 1941–8. november 1959 | |||
| Forgjenger | Lynn Frazier | ||
| Etterfølger | Norman Brunsdale | ||
| Nord-Dakotas guvernør | |||
| 6. januar 1937–5. januar 1939 | |||
| Viseguvernør | Thorstein H.H. Thoresen | ||
| Forgjenger | Walter Welford | ||
| Etterfølger | John Moses | ||
| 31. desember 1932–21. juni 1934 | |||
| Viseguvernør | Ole H. Olson | ||
| Forgjenger | George F. Shafer | ||
| Etterfølger | Ole H. Olson | ||
William Langer (1886–1959) var en amerikansk politiker. Han var guvernør i Nord-Dakota, senere medlem av Senatet fra 1941 til sin død i 1959. Han tilhørte den radikale NPL-fraksjonen innen Det republikanske parti.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han vokste opp på en farm ved Casselton i Nord-Dakota. Familien var katolikker av tysk herkomst. Han utdannet seg til jurist ved University of North Dakota og studerte videre ved Columbia College i New York.[4]
Langer arbeidet først i et advokatfirma i Mandan, men det var som påtalejurist i Morton County at han skaffet seg et navn over hele Nord-Dakota. Han førte sak mot Northern Pacific Railway og andre store selskaper som skyldte skatt og mot illegal gambling og brennevinssalg.[4]
Fra 1917 til 1920 var han Nord-Dakotas generaladvokat (justisminister), valgt med støtte fra «prærieradikalerne» i Nonpartisan League (NPL), men Langer fikk et konfliktfylt forhold til NPL-ledelsen. I 1920 ble han nesten valgt til delstatens guvernør med støtte fra NPLs motstandere.[4]
Guvernør[rediger | rediger kilde]
Etter NPLs valgnederlag i 1928 og de økonomiske kriseårene som fulgte, tok Langer kontrollen over organisasjonen.[4][5]
I 1932 vant William Langer, denne gangen med støtte fra NPL og bøndenes organisasjoner, den republikanske guvernørnominasjonen og senere guvernørvalget. I 1933 erklærte han et moratorium på all gjeld og stanset alle tvangssalg av fast eiendom. Samme år holdt han tilbake alt korn fra Nord-Dakota fra markedet for å drive opp prisene til bøndene. Langer forhindret dermed mange konkurser i landbruket.[4][5]
I 1934 og 1935 ble Langer dratt inn i en serie rettssaker, anklaget for maktmisbruk og misbruk av den føderale krisehjelpen. Han mente seg utsatt for et politisk hevntokt, men måtte gå av som guvernør, og NPL ble splittet.[4][5]
I 1936 tapte han den republikanske guvernørnominasjonen, men stilte likevel med NPLs støtte. Han vant guvernørvalget med knapp margin. Han presset delstatsforsamlingen til å øke sosialutgiftene og innførte en korntrygd. Beskyldninger om korrupsjon og maktmisbruk hang ved Langer også i hans andre guvernørperiode.[4][5]
Senator (1941–1959)[rediger | rediger kilde]
I 1940 slo Langer den sittende senatoren Lynn Frazier i republikanernes nominasjon. Flertallet i Senatets valgkomité mente at Langers forhistorie i Nord-Dakota var så tvilsom at han var uverdig til å sitte i Senatet. Etter en lang debatt i Senatet beholdt han likevel plassen med 52 mot 30 stemmer.[4]
Langer ble nominert og gjenvalgt uten reelle motkandidater ved valgene i 1946, 1952 og 1958. Den siste gangen var han for syk til å drive valgkamp, men vant overlegent likevel. Han forble republikaner da NPL slo seg sammen med demokratene i 1956.[4]
Langer ble en sterk talsmann for landbruksinteressene og for en progressiv arbeids- og sosialpolitikk. I utenrikspolitikken var han isolasjonist, og han holdt fast ved denne oppfatningen etter den andre verdenskrig. I 1945 var Langer og Henrik Shipstead de eneste senatorene som stemte imot å ratifisere FN-pakten, mens Hiram Johnson, som også hadde uttalt seg imot, ikke var til stede under avstemningen. Langer var også motstander av Atlanterhavspakten og Marshallhjelpen, og han ønsket nedrustningsavtaler med Sovjetunionen.[4]
Han var formann i Senatets justiskomité fra 1953 til 1954.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 7929257, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6zw24ct, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c bioguide.congress.gov[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k Bennett, David H. (1998) [1980]. «William Langer». Dictionary of American Biography (engelsk). 6. supplementsbind. Utgitt av Thomson Gale (digital utg.). New York: Charles Scribner's Sons. s. 360–362. ISBN 978-0-684-80611-2.
- ^ a b c d Tweton, D. Jerome (2002). «The Politics of Chaos: North Dakota in the 1930s». Journal of the West (engelsk). 41 (4): 30–35. ISSN 0022-5169.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Smith, Glenn (1979). Langer of North Dakota: A Study in Isolationism, 1940–1959. Modern American History (engelsk). 16. Nyutgivelse av Smiths doktorgradsavhandling. New York: Garland Publishers. ISBN 978-0-8240-3639-3.
- Smith, Glenn (1981). «William Langer and the Art of Personal Politics». I Howard, Thomas W. The North Dakota Political Tradition. North Dakota Centennial Heritage Series (engelsk). Ames: Iowa State University Press. ISBN 978-0-8138-0520-7.
- «Digitalisert arkivmateriale etter William Langer» (engelsk). Grand Forks: Chester Fritz Library/University of North Dakota. OCLC 1258452605.
