William Steffens
| William Steffens | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. nov. 1880[1][2] | ||
| Død | 8. feb. 1964[1][2] (83 år) | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Søsken | Haagen Krog Steffens Hagbart Steffens | ||
| Barn | Ingeborg Steffens | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[1] | ||
| Utmerkelser | St. Olavsmedaljen med ekegren | ||
William Steffens (født 5. november 1880, død 1964) var en norsk offiser.
Steffens ble offiser i 1901. Fire år senere var han i Generalstaben, etter å ha gått militær høyskole. Fra 1925 til 1927 var han militærattaché i Paris. Han satt som militær sakkyndig i den komité som forberedte nedrustning i Genève i 1930. Han ble i 1931 sjef for Møre Infanteriregiment nr. 11 (IR 11) på Molde. I 1932 og 1933 var han tilbake i Genève som militær sakkyndig, denne gang i hovedforhandlingene om nedrustning. I 1935 ble han generalmajor og sjef for 4. divisjon. Samtidig ble han kommandant på Bergenhus festning.
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Ved den tyske invasjonen i 1940 kom han seg med sin stab til Voss, der han mobiliserte flere avdelinger. Den 13. april ble han utnevnt til Øverstkommanderende på Vestlandet.[3] Da tyskerne tok Voss 25. april, kom han seg videre over Sognefjorden, der han på nytt mobiliserte. 30. april kom beskjeden om at de allierte oppga Sør-Norge, og Steffens demobiliserte de avdelinger han hadde til rådighet.
Han kom seg med fly til Tromsø, hvorfra han 11. mai ble beordret til London og Paris som militærattaché og medlem av den norske militærmisjonen i Storbritannia.[4] Allerede i juli ble han beordret til Canada som Forsvarsdepartementets utsending der. Der var oppbyggingen av flyvåpnene i gang, og Steffens skulle ha oversyn med dette arbeidet. 10. november 1940 åpnet han Little Norway i Toronto.
Høsten 1941 ble han sendt til Sovjetunionen som militærattaché. Der var han i tre år, og arbeidet blant annet med å forberede det norske samarbeid med russerne før felttoget i Finnmark.
Steffens ble våren 1945 oppnevnt som militær sakkyndig ved den norske delegasjonen ved San Francisco-konferansen. Han kom tilbake til Norge i juli, før han i september ble sendt til Berlin som sjef for den norske delegasjonen i de alliertes kontrollråd.
Tilbake i Norge i oktober 1946 ble han gitt avskjed fra Hæren, men fortsatte som medlem av den militære undersøkelseskommisjon av 1946.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Steffens ble i desember 1946 tildelt St. Olavs Ordens kommandørkors. Han var også offiser av Æreslegionen, og ridder av 1. klasse av Sverdordenen.[5]
For innsatsen under krigen ble han også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren[6].
Utmerkelser
|
Steffenssedler[rediger | rediger kilde]
I forbindelse med kampene på Voss i april 1940, der sivilbefolkningen ble avskåret fra omverdenen, oppsto en akutt pengekrise. Den 14. april innførte landsdelens øverste militære leder, som var Steffens, nødsedler pålydende 5, 10 og 100 kroner.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID William_Steffens[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hansteen, Wilhelm (1971). Operasjonene til lands på Vestlandet og i Hallingdal og Numedal. Oslo: Gyldendal. s. 2. ISBN 8205001227.
- ^ Riste, Olav (1933-) (1995). "London-regjeringa": Norge i krigsalliansen 1940-1945. Oslo: Samlaget. s. 26. ISBN 8252144705.
- ^ Nekrolog Aftenposten 10. februar 1964
- ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 203. ISBN 8250421906.
- ^ Aftenposten 9. april 1983 (Krigsedler 1940)
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Artikler i Aftenposten