Wikipedia:Tinget/Arkiv/2011-19

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Notis om kandidatartikkel: Marinestasjon København[rediger kilde]

Artikkelen Marinestasjon København er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Marinestasjon København
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. --M Haugen 9. mai 2011 kl. 19:24 (CEST)

Valg administratorer[rediger kilde]

Den 15. mai starter valg administratorer i henhold til nytt regelverk og går til og med 21. mai, disse administratorene er på valg:

Profoss, Einar Myre, Pjacklam, Guaca, Toreau, Jon Harald Søby, BjørnN, Harald Hansen, Ctande, Nina, Torstein, Tbjornstad, Hallvard Straume, Finn Bjørklid, Opus, Haros, Hattrem.

Aller overnevnte er aktive administratorer og jeg går ut fra at de ønsker å fortsette, om så ikke er tilfelle må det varsles her. I tillegg til de over så må gjerne andre nomineres, krav til kandidater er angitt her. mvh - Ulf Larsen 2. mai 2011 kl. 06:22 (CEST)

I tillegg til de 17 eksisterende administratorene over har jeg spurt ialt 6 gode bidragsytere om de stiller seg åpen for nominasjon som kandidat, til nå har Løken, Knuteinar2309, Keanu og Kristian Vangen svart ja og jeg avventer svar fra de andre jeg har spurt. mvh - Ulf Larsen 2. mai 2011 kl. 21:03 (CEST)

Dette er et meget bra tiltak som vil bidra til å gi prosjektet større legitimitet. Det kan oppstå noen startproblemer med et nytt system, men disse løses under veis. Jeg er glad for at såpass mange ønsket å gå over til åremål.--Ezzex 3. mai 2011 kl. 19:52 (CEST)

Hva er poenget med å lansere nye kandidater i samme valg, burde ikke slikt avholdes før eller etter gjenvalgsrunden? ZorroIII 2. mai 2011 kl. 21:11 (CEST)

Vi kan selvfølgelig starte et valg i dag, eller om en måned, men det er heller ikke noe i veien for å ta valg på nye bidragsytere samtidig som eksisterende renomineres. Fordelen med det siste er jo at da får vi samlet en god del stemming i ett og blir ferdig med det for en stund. Under avstemningen om åremål ble det fra begge sider etterlyst at det var ønskelig med flere administratorer og jeg forsøker nå å gjøre mitt for å innfri det ønsket. mvh - Ulf Larsen 2. mai 2011 kl. 21:33 (CEST)

Høres fornuftig ut å ta imot nye kandidater samtidig. Da kan vi gå ut av "omvalget" med flere administratorer enn da det startet. Bjoertvedt 3. mai 2011 kl. 00:55 (CEST)

Jeg er enig med ZorroIII, det å kombinere gjenvalg med nye valg er i hvert fall i denne omgang ikke klokt. Omvalg på no-wp er fortsatt er utestet i praksis. Selv om det kom svært bastante påstander i begge retninger om hva resultatet vil være, har det ennå ikke vært brukt. Å legge ny valg til samtidig kan ha effekter på disse nyvalgene som vi overhode ikke har tenkt på. Kanskje vil ikke disse kandidatene bli like godt vurdert som om det var en separat valg for hver enkelt. Jeg er i tillegg skeptisk til så mange som seks nye kandidater på en gang. Det er godt å ha kandidater, men la oss skynde oss litt langsomt.

En helt annen sak er at tidspunktet som valget er lagt til ikke er optimalt. Den beste tiden for ca halvårlige valg er etter min mening ikke en måned som mai hvor russefeiring, faste og bevegelige fridager forstyrrer og over tid gjør det usikkert hvordan oppslutningen er. Det tidspunktet ser jeg dessuten mer er resultat av at Ulf ønsker nyvalget så snart som mulig enn resultat av en vurdering av når det er et gunstig tidspunkt. Jeg ser 15. februar og 15. september som et bedre alternativ. Det er tidspunkter hvor aktiviteten er høy, unngår påsken og andre tidspunkter som kan skape problemer. Dessuten kan det godt kunne gjennomføres ved å ta denne runden nå, neste i september osv. Jeg var annet sted på kloden i det avstemningen gikk (fremdeles ikke snudd døgnet), og har følgelig ikke hatt anledning til å komme med dette før nå, men kan ikke se at det var datoene den store diskusjonen gikk på så en slik endring bør være ukontroversiell. Haros 3. mai 2011 kl. 04:37 (CEST)

Til Haros: Et klart flertall stemte for forslaget om åremål og det sier klart at valg skjer 15. mai og 15. november, en endring av dette vil være høyst kontroversiell. I og med innføring av åremål så vil 1/4 av administratorene være på valg hvert halvår, at vi da stemmer over ytterligere noen nye kandidater ser jeg ikke som noe problem. Det er ellers verdt å merke seg fra debatten om innføring åremål at begge sider vektla ønsket om flere administratorer og det er hva jeg her tar til følge. Ulf Larsen 3. mai 2011 kl. 07:25 (CEST)

At du tydeligvis ikke er istand til å se de problemer som kan oppstå med datoen 15. mai hvis den står i all fremtid, bekymrer meg. Jeg skrev ikke dette for å overprøve Ulfs valgreform, men for å forbedre et punkt jeg ser vil komme til å skape problemer, fordi det i praksis blir svært kort valgperiode med maksimum 4 hverdager, enkelte ganger bare 3. Haros 3. mai 2011 kl. 07:56 (CEST)

Jeg klarer ikke å lese ut fra Ulf sitt innlegg at han ikke se noen problemer med datoen 15. mai, forøvrig ser han problemer med å endre på datoen såpass tatt opp mot både innføringen av ny ordning og utføring av den første gjenvalgsrunden. Begge deler mener jeg er forståelig. Jeg er egentlig likegyldig til om det hives med ett par nominasjoner samtidig som vi tar en gjenvalgsrunde, men jeg ser poenget i å få flere administratorer. Håper ikke folk er for bekymret, dette kommer nok til å gå fint uansett. :) -- Hans-Petter 3. mai 2011 kl. 08:23 (CEST)

Til Haros: Dette er ikke min valgreform, den er stemt gjennom av et stort flertall. Den står heller ikke til evig, om du eller andre ønsker å endre den, f.eks ha andre datoer, så står det fritt å starte nye diskusjoner og avstemninger. Ulf Larsen 3. mai 2011 kl. 08:22 (CEST)

Jeg vil advare mot å kjøre flere nominasjoner samtidig med gjenvalgene. Vi har tidligere fått negative reaksjoner om så to nominasjoner har gått samtidig. Her legges det opp til seks samtidige nominasjoner, mens vi like samtidig holder på med de nymotens gjenvalgene. Gitt at disse negative holdningene jeg tidligere har observert fortsatt eksisterer, vil dette slå negativt ut for de nye kandidatene. Og om så disse holdningene skal ha fordunstet, er dette like fullt å spre velgernes oppmerksomhet over noen-og-tjue forskjellige avstemninger: Dette er neppe til fordel for de nye kandidatene! — the Sidhekin (d) 3. mai 2011 kl. 08:29 (CEST)

Vi skal nå stemme over 17 administratorer - om vi på toppen av dette legger til noen så er det altså uansett en mindre andel og som en konsekvens av åremål så vil vi ha slike valgrunder to ganger i året. Om vi da i tillegg skal spre valg av nye administratorer så får vi en rekke enkeltvalg året gjennom. I diskusjonen rundt åremål var det et klart ønske om flere administratorer, spesielt fra de som var mot åremål og nå har vi muligheten til raskt å gjøre noe med det. Om noen av kandidatene ikke skulle være helt passende så er de uansett kun valgt for ett år. Ulf Larsen 3. mai 2011 kl. 08:56 (CEST)

Det du sier er helt riktig (bortsett fra at det er to år, ikke ett), men det motsier ikke noe av det jeg skrev. Holdninger endres ikke over natten (om i det hele tatt; jeg har inntrykk av at motforestillingene i stor grad også har å gjøre med at det dårligere oppfølging av nye administratorer når det er flere), og velgernes oppmerksomhet er uansett ikke uuttømmelig. Jeg er redd en slik «massenominasjon» vil gjøre det vanskeligere for de nye kandidatene å bli valgt. Ett er muligheten til å gjøre noe raskt – ett annet er ønskeligheten. — the Sidhekin (d) 3. mai 2011 kl. 10:43 (CEST)

Gjenvalg av sittende administratorer vil i mine øyne være en bekreftelse av at de har tillit og jeg kunne ønske at spørsmålet som ble besvart ved dette valget var: Har brukerne fortsatt tillit til disse personene der en stemte ja eller nei. Sittende administratorer har i sitt virke vist om de gjør en god jobb eller ikke og jeg mener at det er dette som skal vurderes. Å velge en som ikke har vært administrator er en litt annen problemstilling fordi en her må se på om en mener at denne personen er egnet til å fungere som administrator. Jeg tror det trengs to sett med vurderingskriterier, et for de som skal ha fornyet tillit og et for nye. Det siste har vi, men vi har ikke fått utarbeidet kriterier for de som skal gjenvelges, og som før sagt det kan gjøres ganske enkelt med å spørre om nettsamfunnet har tillit til at personen gjør en god jobb og svare ja eller nei på det. Min konklusjon er at disse valgene er forskjellige og at vi ikke kan ha dem under ett. Når det gjelder nye administratorer så må de velges separat fordi vi må vurdere hver enkelt på en annen måte enn vi gjør med personer som har vært administratorer i mange år da vi vet hva de står for. Ellers deler jeg Haros bekymring for tidspunktene de er ikke de beste for slike valg da veldig mange ikke er så mye på Wikipedia spesielt i Mai. --Nina 3. mai 2011 kl. 11:32 (CEST)

Til Nina: Vi har ett regelverk for valg av administratorer og det er hva vi nå skal velge etter. Om du ønsker et annet regelverk så står du fritt til å starte en diskusjon om det, men inntil det er gjort så forholder vi oss til det vi har.

Til Sidhekin, Haros: Valget av administratorer starter som annonsert og etter vedtatt og gjeldende regelverk søndag 15. mai ved midnatt og pågår en uke. I tillegg til de 17 som allerede er administratorer så har jeg spurt 6 bidragsytere og de av dem som takker ja kommer jeg til å nominere, med mindre det kan påvises at så ikke kan skje ihht våre regler for samme. Dersom vi har en regel som hindrer dette (dvs nominasjon av bidragsytere ifm valg) så synes jeg det er ryddig at det samtidig opplyses når de forespurte eventuelt kan settes opp for valg, alternativt om det ikke er behov for flere administratorer. I fall det siste så skal jeg sørge for å melde tilbake til de jeg har forespurt at jeg har gjort en feil ved å spørre de, men inntil videre blir de som melder interesse nominert av meg. Ulf Larsen 3. mai 2011 kl. 12:44 (CEST)

Ingen regel. Bare et spørsmål om taktikk. Dette skaper unødvendige vanskeligheter for kandidatene. — the Sidhekin (d) 3. mai 2011 kl. 12:52 (CEST)

Ja, det er ingen regel som hindrer nominasjoner av nye kandidater når som helst, inkludert samtidig med andre valg. Om noe er lov betyr ikke, derimot, at det er lurt. ZorroIII 3. mai 2011 kl. 14:15 (CEST)

Om disse ikke nomineres nå, når bør de da nomineres? Eller trenger vi ikke flere administratorer nå? Jeg kan ikke se noe alternativt forslag til nominasjonstidpunkt. Ulf Larsen 3. mai 2011 kl. 14:55 (CEST)

Nominer disse fortløpende etter at du eller andre finner kandidater, men ikke samtidig eller rett etter andre nominasjoner eller prinsippdiskusjoner. Folk har en tendens til å la prinsippielle standpunkt gå ut over kandidater, ("jeg er egentlig for men pga X stemmer jeg likevel mot"). ZorroIII 3. mai 2011 kl. 15:02 (CEST)

Om det er et sterkt ønske fra flere å utsette disse nominasjonene så skal jeg gjøre det (dvs melde tilbake til de jeg allerede har spurt at det grunnet forhold jeg ikke var kjent med ikke passer å nominere de nå), men da synes jeg det er ryddig av de som ønsker det å selv ta ansvar for nominering, om de vil ha flere administratorer. Ulf Larsen 3. mai 2011 kl. 15:41 (CEST)

Det er nesten to uker til dette valget starter. Hva med å ta ny-nominasjonene før? --- Løken 3. mai 2011 kl. 16:39 (CEST)

Til nå er det 4 som har sagt ja til å nomineres, en har takket nei og en har jeg ikke fått tibakemelding fra. Om vi nominerer to før avstemningen den 15 og to etter så får vi fordelt det. Den første runden avstemning kan f.eks starte ved midnatt fredag 6. mai og gå til og med torsdag 12. mai, tilsvarende kan runden etter starte mandag 23. mai og gå til og med søndag 29. mai. Ulf Larsen 3. mai 2011 kl. 18:09 (CEST)

Først må vi vel få avklart om åremålsavstemningen kan starte den 15. mai. Så langt er det ikke klart hvilke regler vi skal forholde oss til under den avstemningen, og det må vi finne ut av først. Jeg ser at du mener at reglene fra tidligere admininistratorvalg også skal gjelde ved åremålsavstemninger, men jeg tror ikke det er noen enighet om det. Åremålssystemet er en ny situasjon som ikke var med i beregningen da vi vedtok reglene for administratorvalg. Full enighet kan vi neppe oppnå, og det kan godt hende jeg havner blant et mindretall igjen, men vi må iallfall diskutere dette skikkelig. Blue Elf 3. mai 2011 kl. 18:37 (CEST)

Til Blue Elf: Dette er hva vi nettopp med stort flertall har vedtatt: «Administratorer, byråkrater og sensorer/IP-kontrollører velges på åremål med maksimalt 2 års funksjonstid (avrundet ned til nærmeste valgdato) fra avsluttet valgt dato. Valg starter 15. mai og 15. november. Administratorer, byråkrater og sensorer/IP-kontrollører som ikke sier ja til renominering og/eller ikke når kriteriene for å bli valgt mister automatisk sine rettigheter ved utløp av valgperioden.». Valget starter altså den 15. mai, det er det ingen tvil om og intet å diskutere.

Reglene for valget finner du her, det er nylig revidert og heller ikke noe å diskutere. Hva jeg er åpen for å diskutere er om vi skal utsette, dele opp osv nominasjonen av de 4 brukerne som har meldt interesse for å bli administratorer, da det tydeligvis er motstand mot det. Så der må du gjerne komme med innspill, men selve åremålsvalget starter den 15. mai. Ulf Larsen 3. mai 2011 kl. 18:46 (CEST)

@Ulf, muligens litt flisespikking men.. I hovedinnlegget skriver du «Aller overnevnte er aktive administratorer og jeg går ut fra at de ønsker å fortsette, om så ikke er tilfelle må det varsles her.», så refererer du senere til denne vedtatte regelen «Administratorer, byråkrater og sensorer/IP-kontrollører som ikke sier ja til renominering». Det må jo bety at de må si ja til renominering, ikke at de må varsles at de ikke ønsker renominering. Det vi har vedtatt er at de må selv si seg villige til en renominering, inaktive Admin blir på denne måten også fjernet med et slikt system, to fluer i en smekk. Du har bevist at det ikke er et problem med å finne nye kandidater til å påta seg jobben med å bli admin så jeg ser ikke at det blir et problem med at vi kan miste noen med dette nye systemet. --Harry Wad 3. mai 2011 kl. 21:49 (CEST)

Til Harry Wad: Du kuttet setningen, hele lyder som følger: «Administratorer, byråkrater og sensorer/IP-kontrollører som ikke sier ja til renominering og/eller ikke når kriteriene for å bli valgt mister automatisk sine rettigheter ved utløp av valgperioden.»

Poenget her er at om de ikke sier ja (med andre ord frasier seg renominering) eller ikke blir valgt, så mister de sine administratorrettigheter. De er alle sammen aktive administratorer i dag og jeg ser derfor ingen grunn til å formelt sende en e-post til samtlige for å undersøke om de ønsker nominering. De følger sikkert Tinget og har fått med seg at de må melde i fra om de ikke ønsker å nomineres til valg. Ulf Larsen 3. mai 2011 kl. 21:57 (CEST)

Ønskedrøm: Kan noen klare å lage et sett med bokser slik at hver bruker bare krysser ja eller nei nedover i egen boks som popper opp når vedkommende signaliserer at stemmegivning pågår og setter avgitte stemmer pent på plass der de skal være - med signatur, (evt. kommentarer settes under boksen og dukker opp i oversikt). Noe a la det en får ved handlelister m.m. (For min del kan det også være en «jatakk til alle» rubrikk som fordeler mine kryss.)

Dagens prosedyre fordelt på ørten + kandidater virker ellers som et halvdagsprosjekt med masse redigeringsklasj fordi flere av oss selvsagt får samme hastverk samtidig.

Noen av de nye kandidatene vil nok få innkjøringsvansker, men det har jo gått seg noooenlunde til til nå. --Bjørn som tegner 3. mai 2011 kl. 22:25 (CEST)

Avstemningen om vi skal ha åremål eller ikke, er avgjort. Jeg respekterer avgjørelsen, og jeg prøver ikke å trenere det vedtaket som er gjort. Vi kan ikke ha «litt» åremål, men vi må ha klare regler for hvordan åremålsvalget skal gjennomføres. Det har vi faktisk ikke. Reglene Ulf viser til sier ingenting om hvor stor andel av stemmene som må til for at en administrator kan få fortsette eller ikke ved åremålsvalg. Ulf mener det skal være det samme som for andre adminvalg, og jeg respekterer meningen hans, men det står ikke på adminsida og er ikke noe vi har vedtatt. Det jeg tar opp her ble nevnt av nsaa under diskusjonen foran avstemningen vi nettopp har hatt, men innspillet hans ble kontant avvist av Ulf. Spørsmålet står dermed åpent, og det må avklares før vi kan begynne noen åremålsavstemning. Blue Elf 4. mai 2011 kl. 00:55 (CEST)

Vedtaket viser til «kriteriene for å bli valgt», og inntil vi eventuelt vedtar nye kriterier, har vi fortsatt de gamle. Dette er ikke en show-stopper. Kan ikke noen heller komme med forslag til nye kriterier, om de ikke ønsker at de eksisterende skal anvendes? — the Sidhekin (d) 4. mai 2011 kl. 01:21 (CEST)

Nsaa ønsket såvidt jeg forsto andre kriterier for å bli valgt til åremål, men som Sidhekin skriver over så har vi et sett kriterier og inntil andre vedtas så benyttes de. Ulf Larsen 4. mai 2011 kl. 05:09 (CEST)

Jeg har meldt tilbake til de bidragsyterne jeg kontaktet for nominasjon at jeg frafaller dette ihht diskusjonen over. Ulf Larsen 4. mai 2011 kl. 05:23 (CEST)

Da håper jeg denne debatten er over for denne gang. Et stort flertall her inne har vedtatt at det skal være omvalg 15. mai og 15 september. Det ligger ingen ting i forslaget om at det skal være andre regler ved omvalg enn det er ved første gangs valg. Vennlig hilsen Jarvin 4. mai 2011 kl. 10:51 (CEST). PS. Jeg er glad for den jobben Ulf har gjort for å få dette på plass. Vi har avskaffet føydalsystemet slik man gjør mange andre steder i verden nå for tiden.

Det synes jeg var synd, men det er selvfølgelig opp til deg. - JanFredrikB 4. mai 2011 kl. 12:30 (CEST)

Jeg synes Ulf har gjort en god jobb med å finne nye adminkandidater og ser helst at disse blir nominert så fort som mulig, helt uavhengig av hva som skjer med de som skal på gjennvalg. Før de forhåpentligvis fire nye adminene er modne for gjennvalg har vi vel fått orden i systemet, så i og for seg vil et valg av disse nå kunne stå uavhengig av denne diskusjonen. Jeg er derimot avholdende med å nominere dem selv, da det har blitt snakket en del om at stemningen kan gå utover de nominerte. Om dette betyr at man har fått med seg signaler i diverse kanaler som går i en slik retning er det dumt. Kan noen avklare om det er frykt, rykter eller faktisk hold i slikt snakk? Jeg vil gjerne ha nominasjoner av nye admins, men jeg vil helst at disse skal velges, eller i det minste få en riktig prosess, ikke at de skal bli offerlam for en dårlig stemning for tiden. Mvh 3s 4. mai 2011 kl. 12:55 (CEST)

Stor takk til Ulf for en omfattende, viktig og krevende jobb med å gjennomføre dennestore avstemningen. Jeg vet at dette har vakt følelser hos mange og det har også gått ut over bl.a Ulf i opphetede diskusjoner, men nå har et klart flertall støttet det forslaget Ulf har formulert og gått i bresjen for. Det engasjementet står det respekt av. At det skal være samme regler (75% for å bli valgt) ved nyvalg som ved gjenvalg, er selvsagt. Det vil da være samme regler vi hele tiden har hatt for tillitsvotum, og samme regler man har kjørt på meta der man har hatt åremål. Så kan man også naturligvis kjøre nyvalg av helt nye administratorer samtidig med gjenvalg, siden reglene er like vil jo ikke det forvirre noen. Man vil da bare se enda litt flere kandidater enn de som sto til gjenvalg. Men av praktiske grunner kan man også kjøre nyvalg i separate sesjoner for at det ikke skal bli for mange valg på kort tid. Vi trenger ikke regler for akkurat dette, det har alltid vært lov å nominere folk når som helst. Først og fremst trenge vi flere gode admins! Mvh, Bjoertvedt 4. mai 2011 kl. 21:24 (CEST)

Dette må vel da tolkes slik at om det ikke gis 25 stemmer på hver i løpet av uka, så mister de admin-posisjonen. Er ikke det vel dramatisk? Hilsen GAD 4. mai 2011 kl. 23:03 (CEST)

Det stemmer at den enkelte administrator må få minst 25 stemmer for, er det motstemmer så blir totalen høyere, i følge valgreglene: «Rettigheter innvilges når det etter avstemningsperioden foreligger minst 25 stemmer for forslaget, hvor dette utgjør minst 75 prosent av de totalt avgitte stemmene. Det stemmes enten for eller mot; nøytrale stemmer regnes ikke.»

Dette er hva vi i fellesskap har bestemt og jeg synes ikke det er spesielt dramatisk. Administratorene er en viktig gruppe på Wikipedia og jeg vil tro at det er såpass mange som vil bidra i valgene til at dette vil gå helt greit. mvh - Ulf Larsen 4. mai 2011 kl. 23:43 (CEST)

Det kom opp i e-post at meta (i alle fall tidligere) hadde noe slikt: «If there is no opposition for the sysop to stay sysop, then they stay sysop. If opposition is voiced, then the sysop may lose sysopship if support falls below 75%. No quorum is required.» Jeg tror i utgangspunktet jeg er enig med Ulf i å vente såpass deltakelse at dette ikke er noe problem, og min indre QA-stemme skisser opp et skrekkscenario der et antall mot-stemmer kommer inn i siste time av avstemningen, og ingen rekker å mobilisere nødvendig støtte. :-\ Men det blir nok en vurderingssak, og siden dette alternative oppsettet går såpass direkte på GADs spørsmål, regner jeg med å sove bedre etter å ha delt dette eksemplet på prior art. ;-) — the Sidhekin (d) 5. mai 2011 kl. 00:09 (CEST)

Det må skrives regler for hvordan avstemminger skal håndteres, dette er ikke noe man synser og mener noe om. Det skal være forutsigelighet i slike avstemminger. Skriv retningslinjer som beskriver hvordan omvalgene skal foregå, eller juster de eksisterende, og deretter må de vedtas som offisielle retningslinjer. Tror dere må skynde på om dere skal nå dette til 15. mai. — Jeblad 5. mai 2011 kl. 12:11 (CEST)

Vi har allerede regler for administratorvalg – se Wikipedia:Administrator. Det er eventuelt de som ønsker å bruke andre regler i valget som starter 15. mai, som bør skynde seg. — the Sidhekin (d) 5. mai 2011 kl. 12:15 (CEST)

Det er nettopp argumentert i tråden med at omvalg og nyvalg ikke skal blandes sammen. Helt ærlig; slutt å surre og få på plass fungerende kriterier. Dere har stemt over omvalg – fint. Dere fikk det innført – greit. Da gjenstår det å lage offisielle regler for hvordan dette skal gjennomføres. Merk at det ble presisert før valget at dette skulle tas etter valget. Hvis det ikke blir fikset så holder ikke premissene for valget, lik det eller ei men da må valget annuleres. Derfor foreslår jeg at dere setter igang med å skrive og få godkjent en ny offisiell retningslinje. — Jeblad 5. mai 2011 kl. 12:35 (CEST)

Vi har nettopp fått godkjent en ny offisiell retningslinje. Denne sier ikke kun at «[v]alg starter 15. mai», men også at de som «ikke når kriteriene for å bli valgt [automatisk mister] sine rettigheter ved utløp av valgperioden». Der står derimot ingenting jeg kan se om at valget kan annulleres, så den slenger jeg en {{tr}} på. — the Sidhekin (d) 5. mai 2011 kl. 13:10 (CEST)

Helt kort: den avholdte avstemningen gjelder varigheten av en admin-periode, ikke noe annet. Ergo gjelder alle andre regler om adminvalg som før, de øvrige reglene er rett og slett ikke endret eller behandlet. Den som vil endre flere regler står fritt til å fremme forslag om det. Jeg ser ikke noe slikt behov. Mvh M Haugen 5. mai 2011 kl. 13:56 (CEST)

Det har vært valg på innføring av åremål på administratorer, det er ikke innført noen ny offisiell retningslinje. Denne må på plass før åremål kan innføres. Hvis valg på administratorer utfra åremål innføres før retningslinjene er på plass så er det brudd på forutsetningene for den tidligere avstemmingen. Skal åremål tas alvorlig så må de nødvendige retningslinjene skrives før det blir startet noe omvalg på administratorer, og det er nå en og en halv uke til 15. mai så det begynner å bli jævlig dårlig tid. ;p — Jeblad 5. mai 2011 kl. 14:04 (CEST)

Her tar du feil Jeblad. Og jeg kan ikke se at du kommer med noen konstruktive bidrag eller forslag til å bedre situasjonen dersom du mener den er problematisk. Skulle det vært større ting som skulle endres så måtte det ha blitt tatt opp før avstemningen. Vær så vennlig å hold innlegg vennlige og høflige. Det virker for meg som om du distanserer deg fra ansvar eller tilhørighet, hvorfor gjør du det? -- Hans-Petter 5. mai 2011 kl. 14:21 (CEST)

Noe «valg på innføring av åremål» har det ikke vært, men det er vel bare en skrivefeil? Jeg får vel derimot slenge en {{tr}} på «brudd på forutsetningene for den tidligere avstemmingen». Jeg kan i alle fall ikke å huske noen slike forutsetninger. Og hvem skulle gjøre om vedtaket? Er ikke Tinget suverent lenger? — the Sidhekin (d) 5. mai 2011 kl. 14:32 (CEST)

Mye er uklart her. Det er flertall for å innføre åremål med valg 2 ganger i året og dette valget gjelder for 2 år. Noen mener at det er gode nok regler som gjelder for nyvalg av administratorer, men fanger disse reglene opp en ny situasjon der en har meget erfarne wikipedianere på valg?

Er det forskjell på en som har vært administrator i mange år og en som skal få prøve dette for første gang?
Går perioden fra en er valgt og inntil en eventuelt ikke har oppnådd nok stemmer, eller skal en ta vekk rettighetene i valgperioden for 1/4 av administratorene hvert halvår?
Kan en stemme en for eller mot at en administrator har fornyet tillit?
Hva med den gjerningen en administrator har gjort i mange år ser en på dette?
Er det slik å forstå at alt en administrator har gjort ikke teller mer og en betrakter vedkommende som ny på linje med de som ikke har prøvd seg før?
Hva om en etter en tid ikke har nok personer 25 som orker å stemme for så mange kandidater blir en administrator som ikke har gjort noe kritikkverdig kastet fordi for få orker å engasjere seg?
Har en sett på reglene som svenskene og nederlenderne har for å se om de som er her er hensiktsmessig for dette?
Har disse landene regler for hvor mange som må stemme?
Har Meta hatt slike regler at det må et visst antall stemmer til i slike valg?
Er 15 mai et passende tidspunkt for denne avstemningen hvert år siden vi har 17 mai, eventuelt andre helligdager og fridager og det kan bli slik at valgperioden kommer på en tid da folk har andre sysler enn Wikipedia.?

Vi har stemmegivingen over anbefalt og utmerket artikkel som det ser ut som ikke engasjerer så veldig mange og en kan forestille seg at slike gjentatte valg vil føre til slitasje på folk slik at det ikke blir nok oppslutning, spesielt om kandidater som er de «stille guttene på sovesal 1» og ikke markerer seg, men arbeider i det stille. Husk en skal stemme over 1/4 av administratorene hvert halvår og det blir mye arbeid for brukerne. Det kan se ut som det trengs regler som fanger opp dette. Omvalg av en kjent person og valg på en ny administrator kan umulig bli det samme.

Jeg tror ikke at alle de som ønsker åremål i tilstrekkelig grad har tenkt gjennom alle disse momentene før de stemte. En ønsker ikke at en administrator skal sitte til evig tid og det har en stemt for dette for å gjøre administrator-rollen mer demokratisk, men hvordan dette skal gjøres i praksis og alle momenter som kommer inn i denne sammenhengen har få tenkt nok igjennom. Jeg foreslår et prøvevalg 15 mai og så at en prøver å justere reglene slik at de passer til en ny situasjon etterhvert. Dette er en viktig avgjørelse for denne språkutgaven og en bør ikke trumfe igjennom noe før alle momenter er tilstrekkelig gjennomtenkt for all fremtid. Det er også stor forskjell på en person som har vært administrator fra den tid språkutgaven var ny og som har gjort en utmerket jobb i mange år og en som skal få prøve dette for første gang. En ønsker å bli kvitt personer som en finner brysomme, men jeg tror ikke en eneste av de sittende administratorene har misbrukt sine rettigheter. Det blir et valg på liker eller liker ikke et popularitetsvalg og en mulighet til å renske ut personer en finner brysomme og som ikke alltid er enig i det «ledelsen» ønsker at alle skal mene. Her bør være takhøyde nok for forskjellige meninger ellers vil språkutgaven få en vesentlig mangel.--Luken 5. mai 2011 kl. 15:59 (CEST)

Til Luken: Du har som alle andre her full anledning til å si din mening og å fremme forslag, om du har konkrete forslag til endring av valg av administratorer så må du gjerne komme med det. Når det gjelder åremål så er første valg, ihht til vedtak stemt gjennom nylig, fra 15. mai og etter regler som gjelder for valg av administratorer generelt. Ulf Larsen 5. mai 2011 kl. 16:27 (CEST)

Skal vi se ...

Ja. Om ikke annet er det en forskjell på deres erfaring.
Rettighetene tas først vekk «ved utløp av valgperioden», per vedtaket, om de tas vekk i det hele tatt. Administratorer på gjenvalg har rettighetene i valgperioden.
Ja og nei. Vi har (foreløpig) ingen andre regler for gjenvalg enn for nyvalg, så det stemmes enten for eller mot kandidaturet, akkurat som i andre adminstratorvalg.
Det er opp til hver og én.
Det er opp til hver og én.
Slik reglene er nå, ja.
Reglene hos svensk har flere sett på; nederlandsk har i alle fall jeg glemt å se på. Må prøve å huske å sjekke det ...
Svensk har de samme regler for gjenvalg som for nyvalg: «Samma regler som för den första ansökan om administrativ behörighet gäller, vilket innebär att det behövs en kvalificerad majoritet på 75 procent.» Men jeg tror ikke de har noe krav om absolutte antall. Noen som vet? Og nederlandsk har jeg altså ikke sett på ennå ...
Jeg har ikke selv sett nærmere på meta, men jeg er fortalt at de i alle fall tidligere droppet kravet til antall stemmer ved gjenvalg.
Det kan diskuteres, og det blir det sikkert også.

Velgerne er nok voksne nok til å kunne støtte kandidater som ikke alltid er enige med dem, men derimot forventes det av kandidatene at de skal følge retningslinjer og vedtak fra avstemninger «selv om han/hun ikke er enig i dem». Og hvorfor skulle ikke brysomme personer renskes ut? Er det ønskelig å ha brysomme personer blant administratorene? Vel, det får bli opp til velgerne ... — the Sidhekin (d) 5. mai 2011 kl. 16:30 (CEST)

Jeg mener det er feil å konkludere så mye om hva de som stemte det ene eller det andre har tenkt nøye nok gjennom eller ikke. Luken foreslår et prøvevalg 15 mai også justering etter dette. Jeg forslår vanlig valg gjennomføres slik vi har tenkt, og justeringer gjøres som normalt løpende der vi finner det formålstjenlig. Ingen regler er spikret for all fremtid. Hvordan folk ønsker å stemme er det nok sunt å ha en dialog om, slik at man kanskje får en bedre forståelse av forventninger eller vurderinger som forskjellige bidragsytere finner det fornuftig å gjøre i slike valg. Jeg finner det ikke naturlig å fjerne noen rettigheter fra en eksisterende administrator før han feiler en slik avstemning. Noe annet mener jeg blir unødvendig oppstyr. Jeg er enig i at det er forskjell på nye admins og eksisterende admins, men jeg tror ikke vi trenger å byråkratisere dette, det mener jeg er opp til den som stemmer å ha i hodet. Det nevnes at dette er en måte å fjerne personer man ikke liker, men personer blir jo ikke borte bare fordi at de ikke er administratorer lenger. Det er flere som bidrar stort med endringer på wikipedia som ikke er administratorer. -- Hans-Petter 6. mai 2011 kl. 10:21 (CEST)

Greit med åremål. Det er ikke poenget nå. Som flere har poengtert gjelder dette ikke nyvalg, men hvorvidt de allerede valgte fremdeles har støtte / tillit. Ergo er situasjonen en helt annen enn ved nyvalg. At enkelte etter eget hode har valgt nyvalg for å få tilbake knappene er enda en annen situasjon, som ikke er sammenlignbar med denne og heller ikke presedensskapende.

Etter å ha sett diskusjonen over, er det for meg tydelig at selve avstemningen ikke var tydelig nok definert. Den tok ikke høyde for forskjellen mellom nyvalg og bekreftelse av tillit. Vi skal innføre åremål. Det finnes per idag ingen regler som dekker denne situasjonen, kun regler for nyvalg'. Reglene for bekreftelse er ikke nødvendigvis en byråkratisering, for alt vi vet kan det på kort tid vedtas at det skal være identisk med reglene for nyvalg. Dette fortjener en like seriøs behandling som hvorvidt vi skulle ha åremål eller ikke, og ikke feies under teppet eller undertrykkes ved hjelp av hersketeknikker. Da har vi forlatt meritokratiet og wikis versjon av «demokrati» til fordel for et system der fåtallet på no-wikipedia som behersker hersketeknikker styrer. Mvh frivillig bidragsyter noorse 6. mai 2011 kl. 19:42 (CEST)

Til Noorse: Det er bestemt at åremål innføres, ihht regelverket vi nettopp har vedtatt så starter det første valget 15. mail og reglene er som for valg ellers. Om du ønsker andre regler for dette så står du fritt til å foreslå det og få igang en diskusjon om det. Inntil en eventuell slik diskusjon med påfølgende avstemning er avsluttet og mulige endringer eller nye regler stemt gjennom så gjelder de reglene vi har. Ulf Larsen 6. mai 2011 kl. 20:01 (CEST)

Enig.--Ezzex 6. mai 2011 kl. 20:17 (CEST)

Til Larsen: Som jeg sa Greit med åremål. Det er ikke poenget nå. Hvorfor svarer de da som følger: Det er bestemt at åremål innføres,? I dette kan jeg vanskelig se som noe annet enn at de ikke har skjønt det jeg skrev. Som sagt: Etter mi meining er åremål heilt greitt - jeg synes åremål er greit - I agree to this process - Ik stem hiermee in, zonder meer - dessverre er jeg dårlig i tysk og fransk, ellers hadde jeg også gjentatt det på disse språkene. Kan vi så snakke om resten av innlegget mitt? Det som handler om en mangel på avtaler rundt åremålet. Med vennlig hilsen frivillig bidragsyter noorse 6. mai 2011 kl. 20:41 (CEST)

Okay. Du påstår at det per idag ikke finnes regler som dekker denne situasjonen. Jeg må anta at du mener at WP:A ikke er dekkende. Men kan ikke du si klart hva du mener det ikke dekker, da? Hva mer trenger vi? — the Sidhekin (d) 6. mai 2011 kl. 20:56 (CEST)

Til Noorse: Det ble av flere (Nsaa osv) forsøkt fremmet forslag om andre avstemningsregler under diskusjonen om åremål, det ble avvist og det betyr at standard regler for valg av administrator gjelder. Hva du og andre forsøker på nå er omkamp og det er helt greit, men inntil dere kommer med et forslag, får det frem til avstemning og eventuelt får flertall for det så gjelder selvfølgelig gjeldende regler, så enkelt er det. Første valg starter 15. mai og noe annet vil være mangel på respekt for det vedtaket vi nettopp har fattet om innføring av åremål. Ulf Larsen 6. mai 2011 kl. 21:04 (CEST)

Til Larsen: Jeg vil sette stor pris på at De ikke tillegger meg ord og meninger jeg ikke har. At De ser ut til å tolke alt som ikke er ja-stemmer som invitt til omkamp, kan ingen andre enn De selv gjøre noe med. Jeg anser nå kommunikasjonen med Dem for avsluttet, og vil i resten av innlegget holde meg til å svare Sidhekin, som tydeligvis har forstått hva jeg har sagt. At dette ikke skal kunne diskuteres, viser etter mitt skjønn mangel på respekt for den generelle brukermassen.

Til Sidhekin: I skrivende stund har vi ikke et klart vedtak på noe mer enn at åremål skal innføres, noe jeg hadde stemt for dersom regelverket hadde vært definert og diskutert. Det er etter hva jeg har lest i trådene som ledet frem til den akseptansen knapt nok snakket om hva som mangler eller ikke er definert i dagens regler. De som har forsøkt å fremme slike ting, har blitt avvist. Nå har vi situasjonen at vi skal innføre noe, uten at vi har klare kjøreregler. Dagens regler som definert på WP:A er ikke dekkende for de følgende punktene:

Hva skjer når en byråkrat mister adminknappene? Det samme spørsmålet kan også være relevant ifm pressekontakter og OTRS-medarbeidere som helt klart kan trenge tilgang blant annet til slettede sider for å besvare spørsmål på adekvat vis.
Hva skjer når (stygge) persondiskusjoner seiler opp? Dette kan spesielt være relevant i forhold der administratorer bruker fullt navn, skal da disse sidene bli bevart til «evig tid»? Kan vi ha et krav om differ i slike tilfeller?
Krav om at administratorer som er på valg skal varsles. Slik diskusjonsklimaet har utviklet seg på no-wiki vet jeg om fler som ikke følger Tinget, og dermed kan gå glipp av dette. At det første valget dessuten legges midt i forberedelsene til 17. mai og konfirmasjonstid gjør saken ikke bedre. Vanlig høflighet tilsier varsling.
Prosentsatsen. På WP:A opereres det med to ulike prosentsatser, satsene for å bli admin og satsene for å de-adminne - hvilken skal brukes? Dette er ikke definert. For en del vil det være logisk å anta reglene for de-adminning, siden det handler om å potensielt miste knappene; mens det for andre er logisk at det er reglene for nyvalg av (ukjente) brukere til admins, siden det er dette som blant annet Finn Rindahl gjorde på eget initiativ. Ergo mulighet for enda flere diskusjoner. Dette bør avklares og fastlegges på WP:A.

Dersom det er satsene for å bli admin som gjelder, vil det si at minimalt 25 må stemme, og av disse må 19 (75%) være for at kandidaten skal få beholde adminknappene. Ergo er 7 motstemmer nok til å miste knappene.
Dersom det er satsene for å de-adminne som gjelder, vil det si at minimalt 20 må stemmer, og av disse må 15 (75%) være mot kandidaten for at vedkommende skal miste knappene.

Ta i betraktning at vi ved åremål stemmer over folk vi allerede kjenner i administratorrollen i motsetning til hva vi gjør ved valg av nye administratorer.

Jeg tror ikke vi trenger å ha en avstemning på dette. Det er hovedsakelig en avklaring som må til her, og det tror jeg er godt mulig å få avgjort før det første annonserte administratorvalget dersom vi holder oss til sak og det ikke treneres. Uansett mener jeg det er viktig at flest mulig kan få si sin mening, ikke bare de få som til nå har kunnet flagge veldig tydelig hva de mener. noorse 9. mai 2011 kl. 23:08 (CEST)

Må korrigere litt her, avstemingskravet er i dag at det må være minst 25 positive stemmer, og at disse utgjør minst 75% av det toalte antallet stemmer. Forøvrig vil jeg legge til at det formelt sett er nok riktig som det påstås at regelen er den samme ved gjenvalg som ved nyvalg. Derimot ble forsøk på å diskutere dette i forkant av avstemningen ignorert og avstemningen gjennomført uten at det var kommet frem til en god nok enighet hva som skulle diskuteres. Jeg er også for åremål, men lot være å stemme ettersom jeg synes gjennomføringen i for stor grad bar preg av et sololøp. Utvik 9. mai 2011 kl. 23:32 (CEST)

Ah, flott at du korrigerer meg! Jeg var dels usikker på hvordan det skulle leses. Kan noen reformulere dette på WP:A eller legge til et eksempel? Mvh noorse 9. mai 2011 kl. 23:44 (CEST)

Okay ...

Byråkrater er også på åremal, etter vedtaket. Mest trolig vil vel ingen få tillit som byråkrat uten også å få tillit som administrator, men om nå velgerne (eller ikke-overlappende åremål?) skulle frembringe en slik situasjon, har vi en interessant, og tilsynelatende uavklart situasjon. Jeg trodde vi ikke hadde regler som skal være til hinder for at en ikke-administrator kan være byråkrat, men byråkrater later til å ha vært administratorer per definisjon, siden februar 2004. Æsj da. Rollen som pressekontakt er uformell og kan håndteres uformelt; rollen som OTRS-medarbeider håndteres ikke på dette prosjektet; men hvordan vi håndterer rollen som byråkrat er uklart og bør avklares.
Vi har ingen krav om at sidene skal bevares til «evig tid». Tvert imot har vi praksis for å slette uheldige valgsider etter valget.
Som du sier, tilsier vanlig høflighet varsling. (Særlig siden en nærliggende potensiell uklarhet er om kandidaturene skal være «opt-in» eller «opt-out». Diskusjoner både under og etter avstemningen tyder på enighet om at en gjenvalgskandidat stiller til valg med mindre han eller hun aktivt takker nei, men selve reglene er i beste fall uklare.)
Vedtaket vi gjorde, dreide seg om «valg», ikke «de-adminning». Det viser eksplisitt til «kriteriene for å bli valgt». Jeg kan ikke med god vilje skjønne at dette skal være uklart.

Æsj & uff til punkt 1. Kan det kjapt avklares? Kan vi starte valget uten å ha avklart dette? — the Sidhekin (d) 10. mai 2011 kl. 07:59 (CEST)

Mister en person sine admin-rettigheter bør den også miste sine byråkrat-rettigheter, da byråkrat > admin. Mister en person byråkrat-rettigheter kan han/hun selvfølgelig beholde admin-rettigheter. Slik ser jeg det. Mvh JanFredrikB 10. mai 2011 kl. 11:52 (CEST)

Nå legger til grunn en vinkling der kandidatene «mister» rettigheter. I språket som brukes på WP:A og i vårt nylige vedtak, velges de (eventuelt) til disse posisjonene. Så, om en person velges til byråkrat, bør denne ikke også være admin, da byråkrat > admin? For å sette på spissen hva behøver en avklaring: Er rollen som byråkrat noe som krever at man er administrator (i tillegg til mandat fra byråkratvalget), eller det en rolle som innebærer at man er administrator (som konsekvens av byråkratvalget)? — the Sidhekin (d) 10. mai 2011 kl. 12:07 (CEST) Eller kan vi koble disse rollene fra hverandre?

Gjenvelges man som byråkrat er man etter min mening i bunn og grunn også gjenvalgt som administrator. Om man ikke har tillit som byråkrat, vil jeg tro man ikke har tillit som admin heller. For OS/CU-verktøyene kjøres det jo en annen valgprosess så disse må jo tas separat. (Valgene avholdes vel i januar) Jeg vil tro at en fornuftig løsning ville være at om man gjenvelges som OS/CU vil det innebære en automatisk tilsvarende forlenging adminperioden. Utvik 10. mai 2011 kl. 12:21 (CEST)

Gjenvalgt byråkrat = Gjenvalgt admin også. Ikke gjenvalgt byråkrat = Fortsatt admin, men må gjenvelges som admin. Ikke gjenvalgt admin = Mister både byråkrat og admin. Blir det riktig? Mvh JanFredrikB 10. mai 2011 kl. 13:24 (CEST)

Formellt sett ja, men i praksis kan jeg vanskelig se for meg at en som ikke har tillit til å beholde byråkratknappene likevel har tillit til å være admin. Utvik 10. mai 2011 kl. 14:08 (CEST)

Hva med denne avklaringen: I forhold til byråkratrollen trenger kandidaten tillit som byråkrat. Men, siden en byråkrat per definisjon er en administrator, vil en som vises tillit som byråkrat også være vist tillit som administrator. En kandidat som ikke får tilstrekkelig støtte i avstemningen om administratorrettigheter, men derimot får det i avstemningen om byråkratrettigheter, har nødvendig tillit fra prosjektet og får (beholde) begge rollene. Sær situasjon, joda – men grei avklaring? (Dette vil trolig også medføre at om en administrator stiller til valg som byråkrat og vises tillit, så går heller ikke administrator-åremålet ut før 1½–2 år senere.) — the Sidhekin (d) 10. mai 2011 kl. 17:40 (CEST)

Høres bra ut. Regner da med at det er mulig å miste "Byråkrat"-status, uten å miste "Administrator"-status, men ikke omvendt. Mvh JanFredrikB 10. mai 2011 kl. 20:11 (CEST)

Jeg mener at det er viktig å ha noen objektive kriterier når det er tale om gjenvalg. Slike objektive kriterier kan være den listen som Stig laget over administratorers aktivitet, den som er grønn og rød og blå, alt etter hvor lenge det er siden man brukte sin rettighet. Slik den listen genereres nå, går det på tid. I det øyeblikk jeg gjør en edit som stemmer med listens kriterier, nullstilles telleren og listen viser at siste gang jeg gjorde noe, var i dag. Den listen har både sletting, blokkering, beskyttelse og import, som er adminaktivitet de fleste administratorer gjør. Så har den Rename og Mediawiki-redigering, som i alle fall jeg har gjort minimalt av. Om bare disse to skulle telle, ville det være naturlig at jeg ikke hadde administratorknappene. Helst burde man hatt en oversikt som viste hvor mange ganger man har brukt administratorverktøy for eksempel siste halvår eller år. Da hadde man objektive kriterier. I tillegg bør man også vurdere evne til å kommunisere med andre brukere og å hjelpe dem til å bli kjent med prosjektet. Dette vil nok være mer subjektivt og vanskelig å tallfeste. Men om det som kan telles, ble satt opp i en tabell, ville det være lettere ta stilling til gjenvalg. Harald Haugland 10. mai 2011 kl. 00:09 (CEST)

Tenker du på Wikipedia:Administratorer/Status og/eller Sysop activity on nowiki_p (på toolserver)? Kanskje inkludert i eller i det minste lenket fra (en utvidet) {{reditell}}? — the Sidhekin (d) 10. mai 2011 kl. 08:14 (CEST)

Jeg tenker på den første du nevner. Den er så tung å laste at man nok bør dele den, for eksempel etter hvem som er på valg. Harald Haugland 10. mai 2011 kl. 08:28 (CEST)

Jeg har kjapt satt opp et enkelt utvalg: Wikipedia:Administratorer/Status/Aktuelle. Men dette blir litt stygt: Det kommer med én tabell for hver «aktuell» admin og ikke én stor, felles tabell. Må nok mekke litt javascript for å få det på plass. Senere i dag, kanskje. :-\ — the Sidhekin (d) 10. mai 2011 kl. 09:19 (CEST)

Det slapp jeg. Stigmj tok jobben – og gjorde den bedre enn jeg ville ha gjort. :) — the Sidhekin (d) 10. mai 2011 kl. 17:40 (CEST)

@Harald H (og andre) - nå blir det vel forsåvidt opp til hver enkelt som stemmer hvilke kriterier man bruker, men det er klart at litt objektive kriterier ville jo være fint. Selv er jeg litt ambivalent til spørsmålet om aktivitet - fra Sids liste her: Wikipedia:Administratorer/Status/Aktuelle kan man jo se at det er 4-5 av de som kommer på valg nå i mai som i praksis ikke er aktive admins lenger. Så kan man si at det er jo ingen fare i at de har knappene - for de brukes jo ikke. På den annen side så gir lista over admins et feilaktig inntrykk hvis den inneholder mange som ikke lenger er aktive på prosjektet. Da er det kanskje like greit at de strykes, så kan de jo heller bli renominert om de senere skulle velge å begynne å bruke tid på Wikipedia igjen. Hvis man skal bruke vaktmesteranalogien så er det kanskje ikke noen vits i at nøkkelkortet til vaktmesteren som ikke har vært innom fyrrommet på to år fortsatt skal gi h*n tilgang dit, det kan jo ha skjedd endel tekniske oppgraderinger på fyrrommet på to år som vedkommende ikke er kjent med, og som gjør at vedkommende ikke bør ha tilgang dit uten en reautorisasjon. ;-) mvh, --Apple farmer 10. mai 2011 kl. 11:13 (CEST)

Hver enkelt må vurdere på selvvalgt grunnlag, ja – men for dem som ønsker tallgrunnlag lett tilgjengelig, kan vi jo tilby det. :) På listen ser jeg én som ikke har fått logget noen admin-handlinger siste året. Men det er kanskje et viktig forbehold å ta med: Administratorer har tilganger som ikke blir logget ved bruk. deletedhistory & deletedtext er kanskje viktigst. editusercss & edituserjs er mer spesielle, men heller ikke de logges. (Ja, jeg lurer på om man ikke må være administrator for å kunne merke brukernes CSS og JS som patruljert?) Og naturligvis har administratorene mer uformelle funksjoner som kontaktpunkt. Tallene forteller, som vanlig, langtfra hele historien. — the Sidhekin (d) 10. mai 2011 kl. 11:33 (CEST)

Til Sidhekin: «Byråkrater er administratorer som har den tekniske muligheten til å gjøre andre brukere til administratorer (og byråkrater), samt å skifte navn på brukere og sette botstatus.». Så om en administrator ikke gjenvelges, og også er byråkrat, så er hun/han hverken byråkrat eller administrator når valget er ferdig. Ingen grunn til å utsette valget pga dette, i det hele tatt ingen som helst grunn til å utsette valget, bortsett fra å tekkes det mindretallet som stemte mot, og det vil være ganske absurd. Om noen ønsker endringer her så må det reises en diskusjon (som her), det må fremmes forslag, og når de er modne for avstemning eller oppnår konsensus, så endres regelverket. Inntil det så brukes det eksisterende og det sier altså at valg åremål administratorer avholdes 15. mai og 15. november. Ulf Larsen 10. mai 2011 kl. 14:10 (CEST)

Da har jeg gjort et forsøk på å konkretisere noen minimumsregler som bør følges og er i ånden til det vedtatte gjenvalget her Wikipedia:Tinget#Konkretisering_og_implementasjon_av_gjenvalg_administratorer. nsaa (disk) 10. mai 2011 kl. 21:27 (CEST)

Går ut fra at Nsaa her sikter til hvilke regler han og andre ønsker å få gjennom og det er ryddig at det lages en egen tråd for det. Når det gjelder denne forestående avstemningen så har jeg tenkt å sette opp følgende enkle oppsett, det bør holde. Det er ihht reglene kun stemmer for og mot som teller, samtidig er det verdt å merke seg at en i praksis også kan markere seg ved ikke å stemme, i og med at kandidatene må nå 25 stemmer.

Jeg kan f.eks stemme for alle unntatt f.eks Jon Harald Søby - derved minsker jeg hans sjanser til å bli valgt, eller jeg kan stemme mot han, derved reduserer jeg de ytterligere. For ordens skyld vil jeg understreke at jeg kommer til å stemme for JHS, dette var altså kun et eksempel for å belyse hvordan en kan stemme. mvh - Ulf Larsen 10. mai 2011 kl. 22:08 (CEST)

Notis om kandidatartikkel: Stortingets president[rediger kilde]

Artikkelen Stortingets president er nominert til WP:GL. Se Wikipedia:Kandidatsider/Stortingets president
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. --M Haugen 10. mai 2011 kl. 19:34 (CEST)

Forhåndsvisning av kategorier?[rediger kilde]

Det irriterer meg at jeg ikke får se det lille feltet nederst på siden under forhåndsvisning med kategorier, så jeg effektivt får vite om kategorien eksisterer eller ikke eksisterer. Det hadde vært kjempefint om en administrator eller hvem andre det er som har kontroll over slike ting, hadde lagt til en slik funksjon. Berntisso 11. mai 2011 kl. 14:33 (CEST)

Det skal da ligge der det? Det skal ligge helt nederst, etter sammendraget over antall maler som er brukt. --- Løken 11. mai 2011 kl. 14:44 (CEST)

Ops, det så jeg ikke. Takk for påminnelsen. Berntisso 12. mai 2011 kl. 11:14 (CEST)

Artikkel som er kopiert fra snl.no[rediger kilde]

Hallo! Hva gjør en her om en oppdager en artikkel som er en rein kopi av SNL-artikkelen? Klister en bare inn Mal:Store norske leksikon eller har dere noen spesielle rutiner? Artikkelen det gjelder er Tor Hagfors. SNL-artikkelen er det de kaller «fri»: http://www.snl.no/Tor_Hagfors --KRISTAGA^α-ω 11. mai 2011 kl. 14:52 (CEST)

Ifølge historikken fra SNL-artikkelen, er det sannsynliggjort at den baserer seg på Wikipedia-artikkelen, og ikke omvendt. Sjekk datoene! TorSch 11. mai 2011 kl. 15:09 (CEST)

Her tror jeg TorSch har rett. Ikke bare pga. datoene, men også språket: SNL pleier ikke å bruke «i» foran årstall, grunnet tidligere plassmangel i papirleksikon. Dersom de hadde skrevet artikkelen selv, hadde de skrevet «1992 ble han utnevnt som direktør…» og ikke «I 1992 ble han utnevnt som direktør…». --Eisf b nore 11. mai 2011 kl. 15:14 (CEST)

Du store verden! Dette var bra, da er jo alt som det skal være. Grunnen til at jeg ble litt mistenksom var at det var masse linjeskift i artikkelen her. Unnskyld bryet. --KRISTAGA^α-ω 11. mai 2011 kl. 15:17 (CEST)

Fra deres egen forklaring «For spesielt interesserte: Fri rettighet (lisens) i SNL tilsvarer Creative Commons-lisensen Attribution - Share Alike (CC-BY-SA) og GNU fri dokumentasjonslisens. Dette er den samme type rett til gjenbruk som den som finnes f.eks. på Wikipedia.»[1] Det betyr at gjenbruk uten endringer bør merkes med en mal, men er artikkelen endret og viderebearbeidet på Wikipedia (det vil si blitt et kollektivt verk) så holder det med en henvisning i sammendraget til riktig versjon inne på SNL. Dette gjelder også om artikkelen kommer fra Wikipedia, blir bearbeidet på SNL og hentet tilbake til Wikipedia. Eneste unntak er for verk som blir tilpasset et nytt format, dette er ikke noe som gir grunnlag for å hevde medforfatterskap om jeg har forstått en guru rett. — Jeblad 11. mai 2011 kl. 15:21 (CEST)

Artikkelen Mons Michael Lie virker også å være kopiert fra SNL ([2]), men artikkeloppretter her (Bruker:HansThomas) kunne jo godt tenkes å være samme person som forfatter på SNL (htm). Hva gjelder i så fall mtp opphavsrett? --Wikijens 12. mai 2011 kl. 17:11 (CEST)

Så lenge de bruker det de kaller «fri» lisens og viser til hvordan Wikipedia lisensierer stoffet så spiller det liten rolle hvem som skriver, det er i praksis som om det skulle vært lisensiert med CC-by-sa. — Jeblad 12. mai 2011 kl. 18:12 (CEST)

Skrivemåte dansk-norske konger (f.fl)[rediger kilde]

Marinestasjon København omtaler flere dansk-norske konger, herunder Frederik og Christian. Om dansk norske konger skriver Språkrådet:

(Frederik danske-norske og danske konger, se Fredrik)
(Christian (63), Christiern danske-norske og danske konger, se Kristian)

Norsk Wikipedia har varierende praksis for omskriving av historiske navn, f.eks. Frans Josef I av Østerrike-Ungarn, ikke Franz Joseph I av Østerrike-Ungarn.
Tilsvarende er det uklart om konge-avledede artikkelnavnet bør være Frederiksholm eller Fredriksholm, Christianshavn eller Kristanshavn.

Mitt personlige inntrykk er at generelt er det en økende tendens til å skrive navn, herunder også stedsnavn på originalspråket (eks Wrocław (med en "uskivelig" bokstav) i stedet for Breslau). Dette synes også å gjelde WP på flere språk. Jeg vil derfor foreslå at WP vurderer å fravike Språkrådets anbefalinger som jeg anser som umoderne.

Som konsekvens foreslår jeg Frans Josef I av Østerrike-Ungarn flyttet til Franz Joseph I av Østerrike-Ungarn KjellG 12. mai 2011 kl. 12:37 (CEST)

Jeg er ikke helt sikker på om det verken er lurt eller moderne når det gjelder navn på tidligere regjerende monarker. Louis (Frankrike) Luis (Spania), Pjotr (Russland) François (Frankrike) er forholdsvis fremmedartet på norsk. Polsk/Tyske bynavn har ingen analogi til dette. mvh Pkw 12. mai 2011 kl. 12:48 (CEST)

Skal det trekkes den slutning at du er for å følge Språkrådets anbefaling? Eksempel: kong Fredrik av Danmark og kong Oskar II av Sverige? Tilsvarende Oskarsborg? Se også sv:Gustaf V kontra norsk Gustav V. Her er er altså den svenske fornorsket mens den danske ikke er det. Jeg synes WP bør ha ens praksis. Ad François (Frankrike), vi forholder oss greit til François Mitterrand og Franz Liszt. KjellG 12. mai 2011 kl. 13:12 (CEST)

Jeg synes at du, Kjell, trekker inn litt for mange sidespor her. Poenget ditt er vel at de danske kongene bør skrives slik Språkrådet anbefaler på norsk; noe som også er i tråd med de navneformene vi har valgt for franske, engelske og andre kongenavn. I den saken er jeg enig med deg. Spørsmålet om stedsnavn er en annen diskusjon. Mvh --M Haugen 12. mai 2011 kl. 13:17 (CEST)

Ja min mening er at vi bør følge språkrådets anbefalinger når det gjelder monarker. Jeg tror du vil finne mange historiske og praktiske grunner til dette. mvh Pkw 12. mai 2011 kl. 13:31 (CEST)

Til Harald: Nei vi ikke entydige mhp historiske kongelige. Over er nevnt Oskar/Oscar, og Gustav/Gustaf. Videre så er f.eks. Elisabeth I av England ikke i henhold til Språkrådets norm: (Elizabeth engelske dronninger, se Elisabet). Når nålevende Elizabeth II har fått sitt navn fornorsket, hvorfor ikke kong Johann Karl av Spania? Jfr (Juana spansk dronning, se Johanna), (Carlos spanske konger, se Karl)? Her har de gjort det is:Jóhann Karl 1.. I England har vi kronprins Charles, prins av Wales som skulle vært kronprins Karl (uten prins of Wales, som er en tittel). SNL bruker forøvrig Elizabeth I og II, Franz Joseph, Oscar og Frederik.

Tråden omhandler egentlig alle kongelige, men tar en konkret de dansk-norske kongelige, så forstår jeg det slik at vi bør flytte Frederik nn til Fredrik nn. Da tar vi vel med de svenske også? Som nevnt over, jeg anser Språkrådets anbefaling som utdatert. SNL synes å være inne på de samme tankene. KjellG 12. mai 2011 kl. 14:22 (CEST)

Kjell. I denne saken tror jeg du blander sammen historiske navn og navn på nålevende. Vanlig praksis i slike navnenormeringssaker er å normere navn på avdøde, men å la nålevende selv avgjøre hvordan de skriver navnet sitt. Det forklarer forskjellen på Beth I og Beth II hos språkrådet. --M Haugen 12. mai 2011 kl. 14:37 (CEST)

Beth I levde på slutten av 1500-tallet og må ansees som historisk. Stavemåten på vår artikkel er Elisabeth I og det er feil jfr Språkrådet. Korrekt navn ville være: Elisabet I. Ad nålevende, så tror jeg Elizabeth II staver navnet sitt med z, men ikke vår artikkel. Gustaf/Gustav er vel i det minste død, men kanskje ikke historisk enda. Noen Frederik nn-er er ialle fall døde og minst enkelte av dem er historiske.
Disse navnene er hos oss med dansk skrivemåte og må derfor flyttes! For meg blir det rotete når dagens kronprins Frederik i Danmark engang dør og blir historisk, så skal han her omtales som Fredrik og linken om ham flyttes. Enda mer forvirrende blir det med Juan Carlos/Johann Karl og Charles/Karl. Jeg mener fortsatt at slik omskriving er utgått på dato jfr SNL som synes å mene det samme. Uansett, vi bør følge en ens praksis. KjellG 12. mai 2011 kl. 15:37 (CEST)

Er enig i KjellG at det tilsynelatende er inkonsekvens i navnsetting av monarker, men tror ikke at han tar tilstrekkelig hensyn til normen som tilsier at artikkelen skal navngis etter hvor man forventer å finne den. Tror ikke det er mange som leter etter kronsprins Karl av Wales, eller Johann Karl av Spania. Grrahnbahr 12. mai 2011 kl. 19:09 (CEST)

Jeg oppfatter det slik at: 1) WP følger Språkrådet, 2) Konsekvensen av det Språkrådet selv skriver på sine sider blir at når Juan Carlos blir historisk, (les:dør?) så blir han å omtale som Johann Karl selv om det nok ikke blir så mange som vil bruke det som søkeord. Mhp kronprins Karl av Wales. Dersom han blir konge vil han ventelig omtales i England som Charles II mens han lever. Hvem var Charles I? Når det henvises til "normen som tilsier at artikkelen skal navngis..." Da kommer vi inn i en diskusjon om hvilken regel som rangerer høyest. Finnes en slik rangering? Språkrådet tar ikke hensyn til hva som forventes (det er 17000 Elisabeth i Norge, men bare 917 Elisabet). no:WP er inkonsekvent. KjellG 12. mai 2011 kl. 19:57 (CEST)

Wikipedia følger ikke slavisk språkrådet, da blant annet artikler skrevet på riksmål er akseptert her. Språkrådets mening tas opp til vurdering som en av flere faktorer når det gjelder navnsetting av artikler, jf diskusjon angående Karibia/Karibien, hvor Språkrådet var en av fire-fem kilder som ble brukt i forbindelse med navnsetting, og deres føringer gir tyngde i slike vurderinger, men faktorer som navnsettingsregler og normen med hvor man forventer å finne en artikkel veier vel så mye. Grrahnbahr 12. mai 2011 kl. 20:15 (CEST)

Lenger oppe står henvist til Språkrådet, her henvises til navnsettingsregler og normer. Som en sølle novise er jeg forvirret. Kan noen vise meg hvor navnsettingsreglene og forventningsnormene finnes og hvordan de anvendes for å avklare om det skal skrives Frederik eller Fredrik for da-no konger? Da kan en også forklare hvorfor nålevende Charles skrives på engelsk mens nålevende Elizabeth skrives på en blanding av engelsk og et norsk som avviker fra Språkrådets anbefaling? no:WP er inkonsistent. Mvh KjellG 13. mai 2011 kl. 10:14 (CEST)

For norsk Wikipedia er dette Wikipedia:Navnekonvensjoner og spesielt seksjonene Navn i vanlig bruk: «Hovedregelen er at artikler skal ligge under navnet flest personer vil forvente at artikkelen ligger under»; Norsk form benyttes: «Det norske ordet eller navnet skal brukes som første form, med eventuelle navn på andre språk i parentes, om ikke navn på andre språk brukes oftere»; og naturligvis Navn på kongelige, som angir for artikkeltitlene at titler ikke skal oppgis, dynastisk tall skal oppgis med romertall, og det viktigste landet de selv (eventuelt deres slektsoverhode) regjerer/-te, skap oppgis. For Språkrådet – vel, det bør du eventuelt spørre Språkrådet om. :) — the Sidhekin (d) 13. mai 2011 kl. 10:24 (CEST)

Det er en svært gammel og utbredt navnekonvensjon å oversette kongelige (og pavelige) navn til lokale språk. Derfor heter den franske kong Henri Henry på engelsk, Henrik på norsk, Hinrik på islandsk, Enrico på italiensk, Hendrik på nederlandsk, Heinrich på tysk, Jindřich på tsjekkisk, Henriko på esperanto, Enrique på spansk og Henricus på latin. I eldre tid var nok dette vanlig for flere enn kongene, men det er nå de som mest blir huska. (Sjekk f.eks interwiki på Christopher Columbus.) Jeg veit ikke årsaken, men vil gjette på at det hadde både å gjøre med mindre allmenn språkkunnskap og med at de kongelige stod over det nasjonalt språklige og var konger uansett. De flytta jo også i hytt og pine og blei kongelige i nye land. Derfor har vi en fransktalende prins Henrik i Danmark. Tradisjonen utfordres av større språkkyndighet og av mer utbredt kontakt med fremmede språk (tv, internett). Kanskje er den like døende som monarkiene. La den i så fall dø en naturlig død. Fortsatt heter alle tidligere kong Henriker Henrik hos oss uansett hvilket land de herska over. Dette er kjent skolestoff, og det er en viktig og interessant bit av kontinentets felles kulturarv. Så la oss ikke endre på det. Den neste blir nok å hete Harry ... Hilsen GAD 13. mai 2011 kl. 13:18 (CEST)

Mye sant i det GAD skriver, men det løser ikke det konkrete spørmålet: Fredrik eller Frederik, Kristian eller Christian, Oscar eller Oskar, Elisabet/Elisabeth/Elizabeth II? no:WP er inkonsistent og det kvalitetssikrede SNL har et annet syn. KjellG 13. mai 2011 kl. 13:31 (CEST)

kongehuset.no sier f.eks at Kong Haakon (Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel) var nest eldste sønn av Kong Frederik VIII og Dronning Louise av Danmark, og at hans britiske kusine og ektemake, Maud, var datter av Kong Edward VII og Dronning Alexandra. Forøvrig skrives svenske navn f.eks Carl (Johan) og britiske George. Dog finnes også skrivemåten Edvard VII og Fredrik VIII. Hva som er standard og hva som er korrekturfeil er vanskelig å lese ut fra dette nettstedet. 91 13. mai 2011 kl. 18:06 (CEST)

Mitt synspunkt: Når det gjelder navneform, følger vi regelen om det som er i vanlig bruk. Det vil i hovedsak gjelde samtidige (Juan Carlos, Charles). Når det gjelder rettskriving, følger vi Språkrådet (Elisabet, Henrik, Fredrik osv.) Jeg trur det er ei ganske oversiktlig løsning, enda om den nok vil føre til at alle på et eller annet tidspunkt finner noe de synes er rart. Og enda om det sikkert kan diskuteres hvor skillet mellom navneform og rettskriving er. Hilsen GAD 13. mai 2011 kl. 20:27 (CEST)

Konkretisering og implementasjon av gjenvalg administratorer[rediger kilde]

Det har vært mye uklarhet rundt hva som gjelder og hvordan prosessen rundt gjenvalg av administratorer skal gjennomføres. Her er en konkretisering som tar utgangspunkt i det som har vært oppe i debattene tidligere.

Administratorer, byråkrater og sensorer/IP-kontrollører velges på åremål med maksimalt 2 års funksjonstid (avrundet ned til nærmeste valgdato) fra avsluttet valgt dato. Valg starter 15. mai og 15. november. Administratorer, byråkrater og sensorer/IP-kontrollører som ikke sier ja til renominering og/eller ikke når kriteriene for å bli valgt mister automatisk sine rettigheter ved utløp av valgperioden. Det er en rekke moment som ennå ikke er avklart

For kandidater som innehar byråkratroler, gjennomføres det en parallell avstemning for byråkratrettigheten. Mister man adminrettigheten, mister man også byråkratrettigheten, men ikke vice versa.
Man har nådd kriteriene for gjenvalg om avstemningen ikke minst har 20 stemmer.
Man har nådd kriteriene for gjenvalg om ikke minst 75 % stemmer for å fjerne disse.
Det er gjerningen som administrator, byråkrat eller IP-kontrollør som vurderes. Ergo det bør påvises misbruk av rettighetene som tilhører disse rollene (se Spesial:Grupperettigheter/mer utfyllende på en-wp) ved hjelp av differ eller tilsvarende fra de to siste årene ved en motstemme på kandidaten.
Administrator, byråkrat eller IP-kontrollør som skal opp til avstemning må minst varsles 1 uke før avstemningen starter på sin diskusjonsside og ved epost med lenke til avstemningssiden. Det skal annonseres minst en uke før på Tinget om samme forhold (samleside for alle som er oppe).
Avstemningssiden bør vise til vertøy og logger over relevante handlinger administrator, byråkrat eller IP-kontrollør har hatt tilgang på slik at det letter arbeidet for de som skal gjøre seg opp en vurdering om kandidatens fortsatte egnethet for å inneha disse ekstraverktøyene.

Da har jeg forsøkt å presisere vedtaket om gjenvalg av administratorer som et flertall (36 vs. 19) har sagt skal innføres over. Det ble reist en rekke spørsmål og konkretiseringer under debatten over, men det ble sagt at man først skulle avgjøre selve prinsippet. At selve avstemningsforslaget har noen uheldige sider som gjennomføring av avstemninger 15. mai (direkte i motsatts til alle tidligere slike gjennomføringer av avstemninger som aldri har blitt lagt over bevegelige helligdager som dette), er ting som ant. bør justeres til mer gunstige tidspunkt.Noen kommentarer til de opplistede punktene. 1. byråkratrollen har alltid vært en admin med noen flere rettigheter, derfor er det naturlig at om man ikke får tillit som admin. bør også byråkratrettighetene fratas (det er vel teknisk mulig å være byråkrat uten å være admin, men det er en teknisk mulighet og ikke noe annet. Derimot kan det godt være at noen som i dag er byråkrater, mister tilliten der pga. misbruk av de verktøyene (f.eks. utnevnelse av en admin på tvers av gjeldende politikk), men beholder tilliten som administrator (få/ingen slettinger, blokkeringer o.a. av tvilsom kaliber). Punkt 2 og 3 følger av WP:A. Punkt 4 gir seg selv, men er viktig å minne om, særlig i det miljøet vi har sett i det siste. Punkt 5 om varsling sier seg selv. Man må varsle konkret om avstemningssiden slik at de som er oppe til avstemning får tid til å sette siden opp på overvåkning o.a. og samfunnet må orienteres på Tinget om samme forhold. På avstemningssiden bør det settes opp en mal som viser til alle relevante logger og verktøy som omhandler den gitte rettigheten og utøvelsen av denne (vi er et gjennomsiktig prosjket der alt logges, noen logger fordrer dog at du minst har samme rettighet selv for å få tilgang). Dette er et minimum av kriterier som må presiseres før avstemningene kan starte, og jeg foreslår derfor at vi ser på disse presiseringene som utgangspunkt for den gjennomføringen som starter 15. mai. Vi kan ikke starte før avstemningssidene er satt opp, folk er varslet etc. så jo før noen starter med denne jobben jo bedre er det. nsaa (disk) 10. mai 2011 kl. 21:23 (CEST)

Har man ikke tillit har man ikke tillit og mister dermed rollene. En byråkrat er ikke på valg både som admin og byråkrat, han er på valg og mister begge rollene om han ikke blir gjenvalgt. Reglene for avstemning følger de vanlige reglene for valg, ingen spesialregler for gjenvalg. Forøvrig bør de stemmer se på helheten og ikke henge seg opp i enkelthendelser. ZorroIII 10. mai 2011 kl. 21:34 (CEST)

Nsaa skriver: «Man har nådd kriteriene for gjenvalg om ikke minst 75 % stemmer for å fjerne disse». Jeg kan – og nå legger jeg godviljen til – ikke forstå hvordan man kan komme frem til denne formuleringen når det gjelder prosentsatsen for gjenvalg. WP:A sier at man må «nå kriteriene for å bli valgt» for å få en ny periode. Nsaas utsagn om 75 % for å fjerne ser ut til å være hentet for det separate regelverket for å sette i gang en de-sysop, mens «kriteriet for å bli valgt» (pr. WP:A#Nominasjonsprosess) er 75 % støtte. Hilsen --Kjetil_r 10. mai 2011 kl. 22:58 (CEST)

Jeg skjønner ikke punkt 2 og sliter også med punkt 3. Hilsen GAD 10. mai 2011 kl. 23:01 (CEST)

Enten skjønner jeg ikke pkt 4, eller så er det meget udemokratisk. Skal det settes opp reglene for hvilke kriterier vi har lov til å bruke ved stemmegivning? Mvh --M Haugen 10. mai 2011 kl. 23:06 (CEST)

Nei, jeg vil ikke ha noen regler for hvilke kriterier man kan bruke for å stemme. For noe tull.--Ezzex 10. mai 2011 kl. 23:53 (CEST)

Jeg tror den spontane massereaksjonen her er betegnende. nsaa snur det hele på hodet, det skal selvsagt stå at 75% må gi sin støtte til kandidaten for at ved kommende kan (gjen)velges. Mvh, Bjoertvedt 11. mai 2011 kl. 00:48 (CEST)

Ingenting er selvsagt, konkrete regler er nødvendig. Dessuten mener jeg at pkt 4 må fjernes, dersom hver stemme skal rettferdiggjøres vil avstemningen føre til kaos. Mvh BjørnN 11. mai 2011 kl. 01:11 (CEST)

Takk til nsaa for å innlede en oppsummerende avklaring for gjennomføringen av dette valget. Men teksten i boksen er litt tvetydig noen steder, og kan vel rettes opp på grunnlag av disse innspillene, særlig Bjoertvedts? Jeg vil be deg om å pusse på teksten for a avklare punktene som folk er blitt usikre på, og så vil vi etter hvert få en kort og avklarende tekst. PaulVIF 11. mai 2011 kl. 09:22 (CEST)

Jeg finner denne treneringen satt igang av et mindretall på grensen til provoserende. Jeg har stemt for åremål og eventuelt gjenvalg åpenbart under samme forutsetninger som ellers. Pkw 11. mai 2011 kl. 09:40 (CEST)

Å kalle diskusjon for å få klarhet ifht hva som skjer for trenering er ikke et nytt grep. Slike grep er en av hovedgrunnene til at vi dessverre enda ikke er ferdige med diskusjonen. Den har til stadighet blitt trenert og utsatt, istedenfor at den kunne bli tatt så vi var ferdig med den. Videre: Hvordan mener du at avstemningen treneres når ingen har bedt om utsettelse?

Som jeg sa da jeg stemte, hadde jeg stemt for dersom denne diskusjonen hadde vært tatt i forkant av den avstemningen som ble tvunget igjennom. Det var for meg for mange uavklarte punkter til at jeg kunne stemme for, og for lite åpenhet / mulighet til å få snakket gjennom ting. Slik det så ut for meg, var dette noe som skulle vedtas uten innblanding eller diskusjon. Wikipedia er like lite et parti med partipisk eller et diktatur som det er et rent demokrati, og at alle forsøk på å få klarhet i ulike problemer kalles trenering er belymringsverdig.

Mvh noorse 11. mai 2011 kl. 10:44 (CEST)

Då svensk wikipedia tidigare används som referens kan jag beskriva hur det fungerar där (därmed inte sagt att ni behöver göra på samma sätt): Nyval och omval fungerar på samma sätt. Både nyval och omval ger den valde tillgång till administratörsverktygen i ett år. Både vid nyval och omval krävs det 75% stöd för att kandidaten ska få tillgång till administratörsverktygen. Nyval (och omval) av byråkrater räknas även som omval för administratörsfunktionen. Vid omval av byråkrater får kandidaten själv välja om den vill ansöka om byråkratbehörighet igen, eller endast administratör. Skulle någon inte bli omvald som byråkrat, finns naturligtvis möjligheten att efter det ansöka om endast administratörskap. Det har dock aldrig hänt. Omval kan göras när som helst under den sista månaden som det förra valet gäller till. Om omval inte görs under den månaden, kan ett nyval göras vid ett senare tillfälle. Det finns inga specifika regler om hur man får motivera sina röster, utan varje val (omval och nyval) gäller om gemenskapen har förtroende för att ge kandidaten tillgång till administratörsverktygen under det följande året. Det förtroendet baseras naturligtvis det på hur kandidaten har agerat tidigare (med eller utan administratörsverktyg). Boivie 11. mai 2011 kl. 10:30 (CEST)

Jeg sjekket svensk wikipedia og stemmer det at dere ikke har noe krav om minste antall stemmer for omvalg eller er det bare 75% for uansett hvor mange som stemmer? Har dere noen begrensninger på hvor mange redigeringer en bruker skal ha hatt de siste månedene for å kunne stemme? For meg ser det ut som dere har et enklere system som gjør at dette fungerer, men at relativt få stemmer i valgene om kandidaten ikke er relativt kjent eller det er en som er kontroversiell, er dette riktig oppfatning? --Nina 11. mai 2011 kl. 13:25 (CEST)

Det stämmer att vi inte har något krav för minsta antal röster (varken på nyval eller omval), 75% stöd är enda begränsningen. För att får rösta behöver man vara en "etablerad användare". Det finns ingen exakt definition för vem som räknas som etablerad, men något 100-tal vettiga redigeringar tror jag brukar räcka. När någon kandidat inte är så känd så kan det bli lite färre röstande; jag tror att många då litar på att de som ändå röstar har gjort en bra bedömning för om kandidaten är lämplig eller inte. Då någon kontroversiell kandidat nomineras tror jag det ofta brukar bli fler röstande än annars. Boivie 11. mai 2011 kl. 17:50 (CEST)

Personlig så anser jeg det som naturlig at admins følger litt med på hva som rører seg i prosjektet, ihvertfall såpass at de selv har fått med seg at det er innført åremål og da som en følge av dette lagt merke til når de selv er aktuelle for gjenvalg. Jeg anser kravet om varsling på diskusjonsside/mail som overflødig byråkrati, men dersom noen ønsker å ta på seg den oppgaven så er de velkomne til å gjøre dette. Det burde uansett ikke være en stoppe for 15. mai. For så oppsummere mine syn på de konkrete punktene nsaa kommer med innledningvis: Har man ikke tillit som byråkrat burde man heller ikke ha tillit som admin, på samme måte som at dersom man ikke har tillit som admin så har man heller ikke tillit som byråkrat. Det er ikke krise om en person ikke blir gjenvalgt som admin, dersom den egentlige grunnen er at han ikke har tillit som byråkrat, men så kan jo da denne personen nomineres til å bli admin igjen ved en senere anledning, uten å bli byråkrat. Det stemmer at et valg per i dag krever minst 20 stemmer totalt, er dette noe vi ønsker å gå vekk fra så kan det diskuteres dersom det kommer forslag for å gjøre det på den måten. Det neste punktet mener jeg Bjoertvedt best svarer på. Den som stemmer velger selv hva h'n bruker som grunnlag for sin stemme. Jeg mener det burde være uaktuelt å kreve noe argument for å stemme i den ene eller den andre retningen. Å ta fra folk sin stemmefrihet mener jeg er ganske alvorlig og burde diskuteres isolert dersom det kommer forslag om å gjøre dette. Når det gjelder lenking til nyttige verktøy på en stemme-side så er det en god tanke, men jeg mener det er opp til hver og en som avgir stemmer å ha et godt nok grunnlag for det de velger å stemme. Bidrag til kandidatsiden som øker brukervennligheten er nok som alltid velkommen. -- Hans-Petter 11. mai 2011 kl. 14:24 (CEST)

Jeg vet om to tilfeller hvor de som har byråkratrettigheter har gått ut over det de har anledning til i adminrollen, jeg regner med at det er flere tilfeller om noen vil grave i gamle logger. En del ønsker å grave i gamle logger, en del ønsker å blokkere slikt. Noen ønsker at stemmegiving skal grunngis, andre ønsker at det ikke skal grunngis. Videre er det kjent at en del administratorer ønsker å stemme imot gjenutnevning av andre administratorer (deriblant meg – bombe!) men at de ikke klarer å få tilstrekkelig støtte. Dermed spekuleres det i prosentsatser og antall stemmegivere for at de skal klare å nå frem med sine mer eller mindre velfunderte argumenter. Faktisk er det slik at det er flere grupper som gjensidig ønsker å stemme hverandre ut, så kan en jo lure på resultatet om noe slikt utarter.

Sett opp krav til antall stemmer, hvor administratorer fortsetter om det ikke oppnås nok stemmer. Det blokkerer folk fra å stemme andre ut ved å la være å stemme. Den risikoen er reell slik reglene nå er satt opp. Krev at andelen som stemmer imot gjenutnevning er signifikant for at den skal få betydning, det vil si at er antall stemmegivere for lite så kjør en ny avstemming istedenfor å basere en avgjørelse på manglende interesse.

Ha i hodet at det har sirkulert flere forslag på desysop og at de involverte har vært for få til å starte en slik. For å starte noe slikt krevdes 6 brukere, med de nye reglene om åremål faller kravet slik at minimum nå er 5 som stemmer imot. Det er altså nå enklere å stemme noen ut via åremål enn det tidligere var for å starte en desysop – og da var det ikke sikkert den gikk gjennom fordi den måtte ha overveldende flertall.

Vær klar over at veldig mange har ett eller annet horn i siden til noen her inne. Hvis kravene for gjenutnevning settes for stramt så vil det bli veldig få administratorer igjen hvis de ikke klarer å engasjere veldig mange til å stemme. For å ta et eksempel, nesten alle katolikker her inne har folk som ønsker dem ut på grunn av ett eller annet forhold og det er før vi tar med dem som ønsker dem ut utelukkende fordi de er katolikker. Og så har vi andre eksempler slik som alle de som noen ønsker ut fordi de er AKP/ml, fordi de er FrP, fordi de stiller spørsmål ved klimakatastrofer, fordi de stiller spørsmål ved WTC, eller fordi de stiller spørsmål ved ett eller annet som er noen baby. Jeg har til og med fått spørsmål om folk kan kastes ut fordi de har skrevet om katter, hunder, vikingskip og norrøn mytologi. Så har vi medaljer, bier, blå og gule blomster og gud hjelpe meg noen som ville ha andre blokkert fordi de skrev om kvinners G-punkt (for det hadde dama hans sagt var helt feil!) og en som mente det var for mye snurrebasser i artikler. Nesten alle som har kommet med slikt er tenkende og fornuftige mennesker, men når det koker mellom øra på dem så sier og mener de nokså merkelige ting.

Lag regler som gjør det umulig, eller i det minste veldig vanskelig å trolle. — Jeblad 11. mai 2011 kl. 17:42 (CEST)

Den ene roter mer enn den andre; noen surrer om "20 stemmer", og Jeblad hevder at "minimum nå er 5 som stemmer imot". For at en person ikke skal bli (gjen)valgt til admin, kreves minst 9 mot-stemmer, dersom kravet om minst 25 for-stemmer nås. Det følger av relevant tekst på WP:A: "Rettigheter innvilges når det etter avstemningsperioden foreligger minst 25 positive stemmer for forslaget, hvor disse utgjør minst 75 prosent av de totalt avgitte stemmene. Det stemmes enten for eller mot; nøytrale stemmer regnes ikke." Jeblads påstand ville vært feil selv om "20 stemmer" var det som gjaldt; det korrekte ville vært minimum 6, da det står "minst" 75 % i relevant tekst (og i teksten om de-sysop). Dugnad 11. mai 2011 kl. 22:42 (CEST)

Forslaget slik det står i denne tråden har minst 20 avgitte stemmer. En kan gjerne sette opp alternativer med minst 25 for-stemmer slik det nå er lagt til på Wikipedia:Administratorer. En kan igrunnen reformulere dette på nokså mange vis, men poenget var at det tidligere trengtes 6 som ville stille seg bak en desysop for å starte den. Med ditt eksempel så trengs det 9 personer for å få et resultat. Kravet ifm desysop er forøvrig at 75% må stille seg bak kravet for å fjerne rettighetene, det som er argumentert for ifm åremål er at en skal ha 75% for å opprettholde rettighetene.

Når det er sagt så er det lurt å ta en liten titt på antall personer involvert i disse avstemmingene på svensk Wikipedia. Hold dette opp mot de foreslåtte kravene her på bokmål og det blir nokså tydelig at det blir veldig vanskelig å gjennomføre disse avstemmingene over tid med de ønskede antall avgitte stemmer. — Jeblad 12. mai 2011 kl. 18:10 (CEST)

Hmm... Jeg syns du skriver mye rart; velger å svare på dine fire første setninger slik:

Jeg tolker ikke første innlegg i denne tråden som et forslag; nsaa skriver: "Da har jeg forsøkt å presisere vedtaket om gjenvalg av administratorer som et flertall (36 vs. 19) har sagt skal innføres over."
Ja ha ...
Det behøves fremdeles 6 som vil stille seg bak en de-sysop for å starte den. De-sysop-muligheten finnes ennå ifølge WP:A, og den kan jo benyttes i løpet av en åremålsperiode.
Jeg har ikke kommet med noe eksempel; jeg henviste til relevant tekst i WP:A.

For øvrig ville jeg ha stemt for åremål hvis jeg hadde visst om avstemningen. Et gjenvalg er et valg, så selvsagt gjelder WP:A, altså samme betingelser som ved nyvalg. Personlig mister jeg tillit til administratorer som argumenterer for at de burde få fortsette selv om de ikke klarer å få støtte fra minst 25 brukere og minst 75 % av stemmegiverne. All honnør til Ulf Larsen, som tidligere fikk innført de-sysop-mulighet, og nå åremål. Dugnad 14. mai 2011 kl. 02:18 (CEST)

Mesterligaen, a.k.a UEFA Champions League[rediger kilde]

Jeg føler at artikkelnavnet Mesterligaen blir litt «altoppslukende», når artikkelen dekker én av mange mesterligaer. Ikke bare finnes det mange idretter som har Mesterligaen/Champions League, men selv innen fotball er det jo mange regionale mesterskap. Artikkelnavnet burde spisses, men da tror jeg det blir et litt kunstig navn... Mesterligaen i fotball for Europa? Mesterligaen i fotball (UEFA)? Sistnevnte kunne kanskje fungert. Jeg mener i alle fall at Mesterligaen burde vært en pekerside, men hva bør nåværende artikkel flyttes til? Mesterligaen i fotball (UEFA)? Ssu 14. mai 2011 kl. 21:23 (CEST)

Mesterligaen (UEFA) bør vel holde. Mvh JanFredrikB 14. mai 2011 kl. 21:34 (CEST)

(redigeringskonflikt) :De fleste wikiene har med UEFA i artikkelnavnet sitt. Mesterligaen (UEFA) hadde vært tilstrekkelig til å gjøre artikkelnavnet unikt og dekkende, men vi kan også vurdere UEFA Champions League, på samme måte som vi har artikkel om EHF Champions League. Ssu 14. mai 2011 kl. 21:35 (CEST)

Eller UEFAs mesterliga, på godt norsk. Haakon K 15. mai 2011 kl. 00:53 (CEST)

Det bør hete UEFA Champions League, da jeg knapt har hørt noen som virkelig sier at "de skal hjem å se Mesterligaen"... -Løken 15. mai 2011 kl. 04:01 (CEST)

Jeg synes også UEFA Champions League er tilstrekkelig innarbeidet i Norge til å være artikkelnavn. Ssu 15. mai 2011 kl. 12:37 (CEST)

Støttes! Mvh JanFredrikB 15. mai 2011 kl. 16:55 (CEST)