Wikipedia:Kandidatsider/Biosfære

Biosfære

Det er fint at Frankemann (diskusjon · bidrag) har mot til å gå løs på store og kompliserte emner. Det er heldigvis også slik at han etterhvert har blitt en meget rutinert bidragsyter, som lærer av hver kandidatprosess, og videreutvikler arbeidsformen sin. Mitt første- og andre-inntrykk er at dette er solid stoff. M O Haugen (diskusjon) 29. mar. 2021 kl. 17:38 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 29. mar. 2021 kl. 17:38 (CEST)
2. For Foreløpig votum!--Trygve Nodeland (diskusjon) 7. apr. 2021 kl. 22:58 (CEST)
3. For Pent arbeid som vanlig! --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. apr. 2021 kl. 13:44 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 29. mar. 2021 kl. 17:38 (CEST)
2. For Virkelig et imponerende arbeid. Tusen takk! 👏🏼 – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 7. apr. 2021 kl. 05:35 (CEST)
3. For -- NordboerBonde (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 15:28 (CEST)
4. For Ulflarsen (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 23:51 (CEST)
5. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. apr. 2021 kl. 09:27 (CEST)
6. For Mewasul (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 11:50 (CEST)
7. For --Trurl (diskusjon) 13. apr. 2021 kl. 09:05 (CEST)

Kommentarer

Så langt som jeg har kommet, virker dette bra og gjennomarbeidet; fint og oversiktlig.

Et par spørsmål:

• Hvis jeg skulle gjettet, ville jeg anta at det er akkurat de samme abiotiske faktorene som er avgjørende for populasjoner som for økosystemer (i og med at samlingen av populasjonene i et område nettopp utgjør økosystemet). Er det korrekt? Kan man isåfall skrive dette eksplisitt, at det er de samme faktorene som gjelder?

Jeg tror også det, men jeg oppfatter det jeg har skrevet slik at populasjoner (antall individer) avgjøres av mengden av abiotiske og biotiske forhold. Altså desto mer intens plantevekst, jo flere individer kan vokse opp. Økosystemers omfang og kompleksitet kan være bestemt av en rekke minimumsfaktorer, men selv med flere sesonger med lav produktivitet blir ikke enkeltarter borte. --Frankemann (diskusjon) 2. apr. 2021 kl. 09:21 (CEST)

Det står som eksempler, ikke fremhevet som forskjell. Avhengig av hvordan man leser setningen kan man til og med lett tolke det som mengden sollys isolert, uten å forstå at mengde også gjelder de andre faktorene. Jeg fortstår fortsatt ikke helt hvordan mengden kan være viktig for populasjoner, men ikke for økosystemet? Vil ikke dette i høyeste grad høre sammen, dvs. at mengden også påvirker økosystemet som helhet, fordi det påvirker populasjonene som hører til der? Mewasul (diskusjon) 2. apr. 2021 kl. 19:10 (CEST)

@Frankemann: Dette er ikke kjempeviktig, og skal ikke stoppe noen stjerne, men jeg synes fortsatt dette er noe uklart og sitter fortsatt igjen med spørsmålet om det egentlig er det samme eller ikke? Mewasul (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 11:29 (CEST)

@Mewasul: Har skrevet litt om slik at det med mengde kommer bedre frem. Jeg mener at mengden av sol og næringsstoffer kommer både populasjoner og økosystemer til gode. Men si at det regner lite ett år, populasjoner kan nok da bli redusert, men strukturen på økosystemet blir vel ikke så mye endret av den grunn. Derimot vil en varig endring av klima, med andre ord en klimaendring, endre hele økosystemer både i struktur og omfang. Kommer ikke det frem av teksten? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. apr. 2021 kl. 19:18 (CEST)

@Frankemann: Jeg begynner å skjønne, godt forklart – kan dette eksempelet legges inn, kanskje? Eller et lignende et?

Det jeg tenker på er at hvis man ser på setningene Abiotiske begrensende faktorer er de fysiske og kjemiske forholdene i miljøet. Eksempler er mengden sollys, årlig nedbørsmengde, tilgjengelige næringsstoffer, oksygennivå og temperatur. fra avsnittet «Populasjoner og samfunn» og Abiotiske forhold er i denne sammenhengen fysiske og kjemiske faktorer som sollys, vann, temperatur, jord, vind, breddegrad og høyde over havet. Biotiske forhold har med andre levende organismer å gjøre. fra avsnittet «Økosystemer» så fremstår de fortsatt som ganske like, men med noen flere faktorer for økosystemer. Jeg ville ikke tolket ordet mengde (sollys og nedbør) som sentrale forskjeller på hva som påvirker populasjonene isolert sett versus økosystemene som en helhet. Mewasul (diskusjon) 12. apr. 2021 kl. 19:41 (CEST)

@Mewasul: Har forsøkt med et lite tillegg i forklaringen i teksten. Tror at noe av problemet er at begrepene går en del over i hverandre. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. apr. 2021 kl. 21:53 (CEST)

• (Detalj) «Tropiske gressletter forekommer i varme klima som i Afrika og svært begrensede regioner i Australia.» – betyr dette at de ikke finnes andre steder i verden i hele tatt? Eller er dette eksempler?

Ja, det er nok et eksempel, ordet «som» er markør for at eksempler listes opp, men mulig at «svært begrensede regioner i Australia» får leseren til å underes. Imidlertid kan den interesserte leser se på artikkelen Savanne som er nevnt i samme avsnitt, og se utbredelsen der. --Frankemann (diskusjon) 2. apr. 2021 kl. 09:21 (CEST)

Det var «svært begrensede regioner» som fikk meg til å stoppe opp – det virker som et veldig spesifikt eksempel. Er tropisk gresslette det samme som savanne? Jeg tenkte faktisk at savanner stort sett ikke var tropiske, min assosiasjon med tropisk er mye mer frodig enn savanner – hvordan defineres disse i kildene? Mewasul (diskusjon) 2. apr. 2021 kl. 19:10 (CEST)

Savanne er i utgangspunktet tropiske gresssletter med spredte trær. Av og til brukes ordet om lignende vegetasjon andre steder, men det er en avledet betydning. Sør-Amerika har også store savanner (llanos), så jeg tilføyer det.--Trurl (diskusjon) 7. apr. 2021 kl. 22:52 (CEST)

• «En viktig årsak bak livet på jorden er at den ligger i solens beboelig sone, altså at den verken er for nært eller for langt unna til å motta energi som er avgjørende for kjemiske reaksjoner.» – ... nok energi, men ikke for mye, til de kjemiske reaksjonene som skal til for at liv kan eksistere? For alle planeter mottar jo energi fra solen, bare i veldig ulik grad? Og hvilke prosesser er viktigst? Det kan gjerne stå her innledningsvis.

God mulig at dette er en litt i korteste forklaring, men en tekst som enkelt forklarer hva som er de viktigste prosessene for livet på jorden kan jeg ikke huske å ha sett. Husk at det må være uhyre mange slike prosesser, så det er neppe så lett å utpeke de aller viktigste. Dog er noen biogeokjemiske sykluser nevnt lengre ned. Det artikkelen forteller lengre ned er at om det blir for varmt på en planet, altså at den er nært solen, så er et problem at vannet fordamper og blir borte. For langt unna blir det for kalt klima for liv. Den engelske artikkelen Circumstellar habitable zone går i detalj. Som jeg forventet er dette mye mer komplisert enn det (latterlig) enkle artikkelen her nevner. --Frankemann (diskusjon) 2. apr. 2021 kl. 09:21 (CEST)

Den siste delsetningen gir likevel ikke helt mening, fordi det som skrives der faktisk vil gjelde alle planeter (i vårt solsystem ihvertfall). Men kan man ikke skrive om setningen til at det er i en temperatursone der man kan finne flytende vann? Det virker mer sentralt og relevant enn at det veldig generelle «kjemiske reaksjoner» kan forekomme? Mewasul (diskusjon) 2. apr. 2021 kl. 19:10 (CEST)

Enig, har benyttet informasjon fra britannica.com for å kildebelegge dette poenget. Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 10:40 (CEST)

Mewasul (diskusjon) 1. apr. 2021 kl. 19:56 (CEST)

«Nær ekvator er temperaturen lite sesongavhengig, mens nedbøren ofte er årstidsavhengig.» – hva menes med sesongavhengig? Altså, hvordan skille det seg fra årstidsavhengig? Mewasul (diskusjon) 2. apr. 2021 kl. 20:22 (CEST)

Her hadde jeg nok valgt forskjellige ord for variasjonens skyld, jeg mener altså at sesongavhengig = årstidsavhengig. Poenget var å forklare at temperaturen ved ekvator er nokså stabil over året, men at det er sesongavhengig nedbør. Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 12:12 (CEST)

I avsnittet Klima og sirkulasjon lurer jeg på om, for balansens og disposisjonens skyld,

1. Kan avsnittet om «Solen varmer opp jordoverflaten og luftmassene [...]» forkortes litt og skrives sammen med «Kraftige luftstrømmer omfatter ikke bare ekvator [...]»? Her har én celle fått et avsnitt mer enn de andre. Eventuelt kan man skrive mer om de andre, men det kan fort bli ganske langt – og er jo uansett også beskrvet i atmosfærisk sirkulasjon.
2. Havstrømmene nevnes innledningsvis her, men beskrives mest i det neste (likeverdige) avsnittet. Kanskje de to første avsnittene («På jorden vil klimaet på [...]» og «Dersom det hadde vært strålingsbalanse [...]») kan flyttes opp til overskriften Energistrøm, og endre overskriften Klima og sirkulasjon kan endres til Atmosfærisk sirkulasjon?

1. Har satt sammen disse avsnittene, men ikke så lett å forkorte, synes jeg. Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 12:12 (CEST)
2. Enig, gode innspill! Har endret slik som du foreslår. Se gjerne over og se om det flyter bedre nå. Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 15:14 (CEST)

Mewasul (diskusjon) 3. apr. 2021 kl. 08:31 (CEST)

Engelsk tekst, bakgrunn viser salinitet, men det er png-format og ikke mulig å endre teksten

Ingen tekst, hvit bakgrunn, svg-format – så her er det lett å legge på norsk tekst

I illustrasjonene av havstrømmene (til høyre), hvor viktig er det å få med informasjonen om saliniteten? Det er jo uten tvil relevant informasjon, men jeg kunne laget en norsk versjon av svg-filen. Da går noe informasjon tapt, men kanskje det er verd det likevel ..? Mewasul (diskusjon) 3. apr. 2021 kl. 08:49 (CEST)

Jeg tror ikke at folk legger så mye til slike fargenyanser. Det viktigste er nok gode tekster, så følg gjerne den planen. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 15:14 (CEST)

Ingress

Jeg synes at ingressen omfatter litt for meget og blir for detaljert - og presis («gjennomsnittlig tykkelse på rundt 20 kilometer»). Jeg ville skrevet de to første avsnittene slik:

«Biosfære er helheten av alle jordens økosystemer og omfatter dermed alle levende organismer. Liv kan finnes på og i bakken, vannet og luften. Biosfæren omfatter dermed deler av litosfæren, hydrosfæren og de nedre delene av atmosfæren.

Det er vanlig å anse at biosfæren strekker seg fra bunnen av havene til de høyeste fjelltoppene, et lag på ca. 20 kilometer. Størsteparten av de levende organismene lever imidlertid innenfor et belte fra ca. 500 meter under havets overflate til omtrent 6 kilometer over havet.» Det lukkede system må lengre ned, dersom det skal med i det hele tatt ingressen.

Jeg kan komme tilbake til andre avsnitt, men det om livets opprinnelse finner jeg svært uklart.

Billedteksten er en fin tanke, men kanskje bør vi gå mer rett på sak. Mye av bildets magi er at det er selvforklarende. Det går an å skrive for eksempel dette som billedtekst: «Biosfæren har sin utbredelse i tre av de fire elementene: Jorden (litosfæren), vannet (hydrosfæren) og luften (troposfæren, altså de nedre deler av atmosfæren). I det fjerde elementet, ilden, blir biosfæren ødelagt.» --Trygve Nodeland (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 22:51 (CEST)

Det står følgende i ingressen: «Biosfæren er i praksis et lukket system med hensyn til materie. Stoffer som trengs for å holde livsprosessene i gang, så som vann, karbon, nitrogen og fosfor, går i kretsløp kalt biogeokjemiske sykluser.» Er opplysningen om at vann, karbon etc går i «biogeokjemiske sykluser» en forklaring på at biosfæren er et «lukket» system? Jeg forstår nemlig ikke denne teksten. Dersom vi tenker oss en elev på videregående som leser dette, vil hun eller han 1) forstå dette og 2) føle seg fristet til å gå videre i artikkelen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. apr. 2021 kl. 16:26 (CEST)

@Trygve W Nodeland:, dessverre har jeg holdt på såpass mye med teksten at jeg ikke ser uklarheter så lett lengre. Uten at jeg er en systemteoretiker, så er det nok slik at der en har kretsløp, og ikke noe kommer inn eller ut utenfra, så snakker en om lukke systemer. Jeg tenker at det er lett å tenke på jordkloden som et objekt i verdensrommet uten noe stoffutveksling med verdensrommet i det helle tatt. Så er det ikke helt slik allikevel, noen kg av atmosfæren forlater jorden og det kommer ny masse inn hele tide. Mengdene er imidlertid så liten i forhold til jordens masse at det blir som ingen ting å regne, dermed sier en at det er et lukket system. Derimot er jordsystemet åpent når det kommer til energi, som solen gir kontinuerlig. Jeg er enig i at det er vanskelig å se koblingen mellom ordene «kretsløp» og «lukket». Imidlertid lurer jeg på om dette er noe av ingressen som kan klippes vekk. Se diskusjon lengre ned med Ulflarsen.

En annen ting Trygve W Nodeland, har jeg drømt at det var du som mente at underkapittelet Livets opphav var vanskelig å forstå? Mener så tydelig at noen skrev noe slik, men kan ikke finne det nå. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 19:03 (CEST)

Ingressens avsnitt som begynner med «ursuppen» er uklart synes jeg. Dette avsnittet er på sju linjer og bør kuttes ned til to, slik jeg ser det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 09:28 (CEST)

SNL skriver i sine anbefalinger om ingressens utforming at den bare unntaksvis bør overstige 700 tegn. Se mer om dette her: [1] Vi må alltid passe på å gjøre det bedre enn SNL. I dette tilfellet betyr det å skriver kortere ingresser! Innholdsfortegnelsen vil også være nyttig for den leseren som etter å ha lest ingressen blir sulten på mer informasjon. Dersom hun eller han kjører seg fast i innfløkte formuleringer og fremmedord, klikker de bare videre. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 15:46 (CEST)

Vel, pga. innspillene lengre ned på siden her, så tror jeg denne delen av ingressen kan tas vekk. Det er andre ting som er mer interessant å fortelle i ingressen. Usikker på om det er avgjørende for å bli bedre enn snl.no, at ingressene blir vesentlig kortere enn de har vært til nå. Imidlertid er jeg enig i at for innfløkte forklaringer gjør at folk gir opp. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 19:52 (CEST)

Jeg har som du ser, strøket ordet levende foran organismer, idet jeg vel oppfatter organisme som noe levende. Så kan det nok av og til forsvares å kalle noe for døde organismer, altså «dødt liv», men det er vel som oftest for å forklare hva det døde opprinnelig har vært. Og vi skal være bedre enn SNL i alle ledd, jeg er enig i at det burde vært presisert! --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. apr. 2021 kl. 09:35 (CEST)

«forenklinger» av enkelte formuleringer

@Frankemann: og andre. Jeg tillater meg å gjøre noen justeringer rett i teksten når jeg forestiller meg at det kan oppleves som forenklinger. Jeg føler det er enklest å prøve en formulering rett i teksten, i stedet for å skrive den her først. Jeg ønsker ikke å overvurdere mine egne evner, så jeg vil ikke på noen måte bli støtt eller lei meg hvis noen velger å tilbakestille en endring jeg gjør. Det tar jeg med et smil, og med lua i hånda! – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 7. apr. 2021 kl. 11:30 (CEST)

@Abuluntu: Takker for hyggelige ord i avstemningen over! Å korrigere rett inn i teksten er den vanligste, så lenge det er snakk om omformuleringer er det helt greit. Men følg samme prosedyre som de andre gjør, ved at du setter inn forklaringer til redigeringene dine. Er det derimot setninger eller hele avsnitt som virker merkelige, uforståelige, dårlig forklart, selvmotsigende eller lignende, så kopier teksten inn her for diskusjon. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 7. apr. 2021 kl. 15:41 (CEST)

Kommentarer fra Ulf Larsen

Ingressen er etter min mening for lang. Å skjære ned på det man har skrevet er en vanskelig øvelse. Men om det er slik (som jeg antar), at de fleste av våre lesere kun leser ingressen, så er det et arbeid som kan gi god avkastning. Om ingressen er for lang, så leser de ikke hele, ergo må den være så konsis og kort som mulig. Et mulig utgangspunkt er å se på artikkel om samme på Store norske leksikon - «biosfæren».

Et praktisk eksempel på beskjæring av ingressen er i artikkel om første verdenskrig, se dagens artikkel og versjon før beskjæring. Det var med tungt hjerte jeg foretok den beskjæringen, da jeg syntes (og synes) det var mye stoff der som brukerne burde lese. Men i erkjennelsen av at det hjelper ikke om ingressen er god, om den ikke blir lest, så kuttet jeg kraftig. Ulflarsen (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 17:51 (CEST)

@Ulflarsen: OK, forslag til beskjæring: Denne teksten og resten av det som står i første avsnitt fjernes: «Biosfæren er i praksis et lukket...» Deretter flyttes avsnittet under som begynner med «Tradisjonelt regnes biosfæren fra bunnen av havene...» opp i første avsnitt. I tillegg fjernes hele siste avsnitt. Høres det greit ut? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 19:03 (CEST)

Den er god. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 19:45 (CEST)

Se hvordan det ble etter endringen. Nå ble jeg selv littegrann missfornøyd, ble den ikke litt i korteste laget? Uvant med så kort ingress for en lang artikkel. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 20:00 (CEST)

Innspill fra sidelinjen: Det er mange prinsipper som skal veies opp mot hverandre når man skriver en innledning. Den skal være kort og konsis, og samtidig inneholde det viktigste. Hvis jeg sammenligner disposisjonen i artikkelen og i innledningen er det ganske forskjellig. Det må ikke være likt, men det kan være til hjelp å vurdere hvorfor det ikke skal være likt? Mitt forslag er altså å samordne overskriftene (==-nivået) med dispsisjonen i innledningen, og om man avviker fra det være bevisst på hvorfor ikke.

• Begrepsavklaring hører sammen med definisjonen i første setning; dette er helt ok som det står.
• Informasjon fra Biosfærens sammensetning og Prosesser i biosfæren er ikke gjengitt i innledningen i hele tatt. Kanskje de kunne fått 1–2 setninger hver?
• De to første avsnittene er i stor grad hentet fra Biosfærens karakteristika, som kommer etter Biosfærens historie, som er ledende for det siste avsnittet. Kanskje enten overskriftene eller teksten i innledningen kan byttes om, altså bytte plass?

Mewasul (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 09:35 (CEST)

Kommentar til Mewasuls punktliste:

• Ja, dette er nok som regel vesentlig å ha med.
• Disse to delene utgjør en stor del av artikkelen, men det trengs stor plass for å forklare om prosesser i biosfæren. Imidlertid er kat viktigste å forklare at næringsstoffer sirkulerer rundt i atmosfæren og at energi strømmer gjennom den og går «til spille», mest som varme med lav temperatur. Da er vi tilbake til noe av det aller første jeg hadde med, men tok vekk. Kan prøve å ta det med igjen og samtidig en liten del om atmosfærens sammensetning.
• Skal tenke på det, men nå er jeg mest innstilt på å ta vekk hele det siste avsnittet i ingressen.

Forsøker med en ny ingress i morgen. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 19:52 (CEST)

Til Mewasul: Enig i at de helt sentrale punktene i artikkelen bør gjenfinnes i ingressen, gjerne i samsvar med disposisjonen, hardt redigert ned så den ikke blir for lang. Samtidig tror jeg det er viktig at den som er hovedansvarlig selv tar grep om ingressen, det er jo hun eller han som best kjenner stoffet, og vet hva som er vesentlig. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 10:25 (CEST)

Jo, men innspill er fint. Forsøker med en ny ingress i morgen. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 19:52 (CEST)

God dag Mewasul, Ulflarsen og Trygve Nodeland, nå har jeg laget en ny versjon av ingressen. Så fint om dere som enda har energi igjen vil ta en titt. Jeg har skrevet et nytt avsnitt og tatt tilbake (og forbedret) ett som var med for noen dager siden. Nye bilder i ingressen etter samme mønster som i tidligere store artikler har jeg også tatt med. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. apr. 2021 kl. 09:54 (CEST)

Vi er vel litt tilbake til start, men dette er jo et personlig uttrykk også, og vi har ingen bestemte definisjoner av hvordan en ingress skal utformes.

Første og siste avsnitt synes jeg er de mest lettleste. Det er ikke gjennomført en konsekvent bruk av utrykket «levende organismer» vs. «organismer». Organismer er vel levende, slik at jeg mener den første versjonen er en pleonasme. «Døde organismer» har derimot en betydning i vanlig språkbruk.

Andre avsnitt inneholder så vidt jeg kan se, tre temaer: «Lukket system», «åpent system» og «overføring». Forbindelsen mellom de to første og den siste er ikke åpenbar, og overgangen til temaet overføring er ikke tydeliggjort. Det siste kan rettes ved å gjøre bruk av et eget avsnitt - uten videre utvikling av teksten.

Tredje avsnitt bør gjøres enklere. Jeg ville gjort det slik: «Biosfæren kan deles inn i forskjellige nivåer. Den øverste nivået er biomene som har et bestemt klima, og kjennetegnes ved organismer som er unike for området. Et biom er oppdelt i økosystemer, som er samfunn av levende organismer som samhandler med hverandre og med miljøet. Det tredje nivået er populasjoner, som består av et visst antall individer av samme art i et gitt område. Antall arter er estimert til 8,7 millioner, hvorav de langt fleste er innsekter og mikroorganismer. Alle organismer har det felles at de formerer seg, og bruker DNA i denne prosessen. »--Trygve Nodeland (diskusjon) 10. apr. 2021 kl. 10:41 (CEST)

Har endret dette stort sett slik du etterspør og foreslår, Trygve Nodeland. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 10:12 (CEST)

En kommentar til først avsnitt under overskrifta Atmosfærisk sirkulasjon. Jeg forstår ikke hva som menes i setningen: «Cellene rett nord og sør for ekvator kalles hadleycellene, og gir fuktig varmt klima, mens ferrelcellene ved midlere bredegrader assosieres med tørt klima og polarcellen ved nord- og sørpolen kjennetegnes ved fuktig og kjølig klima.» Det stemmer jo ikke. Hadleycellene strekker seg fra 30. breddegrad der klimaet er tørt med de subtropiske ørkenbeltene til ekvator der klimaet er vått med tropisk regnskog. Sørpolen er et av de aller tørreste stedene på jorda. Bør vel sjekkes mot kilden? --Trurl (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 15:38 (CEST)

Skal se mer på dette Trurl, men mener å huske at når den nedre del av hadleycellene har sveipet over den delen av jordoverflaten som går fra 30. breddegrad mot ekvator, så er luften blitt fuktig. Dermed blir det varmt og mye nedbør ved ekvator. Mulig noe allikevel har blitt ofret i streben for kortfattet tekst. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 19:52 (CEST)

God kveld Trurl, nå har jeg korrigert teksten etter å ha sjekket kildene. Du hadde helt rett, så jeg er meget glad for at du reagerte på teksten her! Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 10. apr. 2021 kl. 17:22 (CEST)

Nitrogensyklus, mulig å oversette?

Om mulig synes jeg vi bør oversette alt, også illustrasjoner. Så langt synes dette godt ivaretatt, bortsett fra én illustrasjon, som viser nitrogensyklusen. Den er lagret som SVG, så bør være mulig å få oversatt. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 10. apr. 2021 kl. 10:33 (CEST)

Jeg har satt den på min mentale liste over figurer som bør oversettes; jeg hadde tenkt til å ta den sammen de andre figurene i artikkelen, men denne hadde ganske mye tekst og det er ofte det å oversette som tar tid. Så jeg kan ta denne, men ikke sikkert det blir før artikkelen får stjerne. Mewasul (diskusjon) 10. apr. 2021 kl. 19:58 (CEST)

Her ser jeg at jeg har skrevet kommentarer både her og der, så fortsetter litt nederst igjen: Jeg lurer litt på avsnittet om Gaia-hypotesen. Hvor sentralt er det egentlig? Det er første gang jeg har hørt om denne teorien – ikke at det i seg selv er noe argument, men jeg klarer altså ikke å sette den i noen sammenheng. Det nevnes i en bisetning at noen tror livet er skapt av en guddom (det er det jo mange som tror), og for meg virker dette litt i samme gate. Men det har altså fått ganske mye større plass.

Om det er sentralt, kan det kanskje settes i sammenheng der det har fått innflytelse? Og om det ikke er så sentralt, er et forslag fra min side å opprette artikkelen Gaiateori eller Gaiahypotesen, flytte over teksten slik at den ikke går tapt (for det er jo en god tekst, og faktastoff vi gjerne vil ha), og forkorte avsnittet ellers til et par setninger. Mewasul (diskusjon) 10. apr. 2021 kl. 19:58 (CEST)

Gaia-hypotesen blir etter hva jeg kan se, ofte nevnt både i sammenheng med utviklingen av livet på jorden og i sammenheng med biosfærens reguleringsmekanismer. Jeg har prøvd å skrive litt om begge disse forholdene. På sikt har jeg tenkt å opprette en ny artikkel med tittel Gaiahypotesen, forhåpentligvis basert på oversettesle av den engelske versjonen. Jeg har veldig lyst til å ha med dette i artikkelen, da jeg oppfatter at teorien refereres til og diskuteres mye. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 10:12 (CEST)

Min første tanke når jeg så avsnittet om Gaia-hypotesen, var å forslå å slette alt. Store kanoner som Richard Dawkins og Stephen Jay Gould har avvist hypotesen som uvitenskapelig tullball. Lærebøkene i økologi som brukes på universitetene, er vel også svært avvisende. Men ved nærmere ettertanke er jeg helt enig i det Frankemann sier ovenfor. Begrepet er så mye brukt at det må være med i artikkelen, og vi bør få en egen artikkel om Gaiahypotesen.

Litt på siden, men et ønske fra min side: Nå er det sikkert 25 år siden jeg leste Lovelocks bøker, men det jeg husker best er det han skriver om saliniteten i havene. Lovelock sier at den har vært konstant i hundrevis av millioner år, til tross for platetektonikk, klimaendringer og endringer i havnivå. Stemmer det? Og er det noen som har funnet en god forklaring? --Trurl (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 11:24 (CEST)

@Trurl:, salinitet i havet, nei det vet jeg ikke noe om. Men den godeste Howard T. Odum, mener jeg å huske, var den første til å påpeke hvor forbløffende stabile en del stoffkonsentrasjoner har vært over svært lange geologiske tider. Interessant dette her! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 21:23 (CEST)

@Frankemann: Forståelig, og det får bli din vurdering 100 %. Og da har jeg lært noe også, om noe som var helt ukjent for min del – så det anser jeg som en personlig bonus. Mewasul (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 11:29 (CEST)

En siste ting: Den siste seksjonen var noe lang og uten oppdeling i underoverskrifter. Jeg gjorde et forsøk på å legge inn noen, men jeg er ikke helt sikker på om det er den beste inndelingen, så gjør gjerne om igjen på dette om du vil (tilbake til opprinnelig løsning eller med andre valg). Avsnittet om hvordan biosfæren en gang i fremtiden virker ikke egentlig koblet til mennesker/sivilisasjon; jeg skjønner at det er naturlig å avslutte artikkelen med dette avsnittet (avslutning) men samtidig kan det kanskje heller knyttes til biosfærens historie? Eller at man gjør det om til et helt eget avsnitt, kanskje? Ikke sikker på beste løsning her, men det er ihvertfall noen av muligheten jeg ser for meg. Mewasul (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 11:54 (CEST)

@Mewasul: Helt fin inndeling i kapitler! Har endret litt. Bra du fikk høre og lære om Gaiahypotesen. Jeg har vært veldig fascinert av den, men vet også at det kun er en teori. Når det gjelder siste avsnitt om biosfærens varmedød, så er det jo saker og ting som vil kunne påvirke menneskelig sivilisasjon i fremtiden. Tenker spesielt på nye istider. Jeg lar dette avsnittet stå som det gjør nå. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 21:23 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 13. apr. 2021 kl. 21:55 (CEST)

---