Wikipedia:Dugnadskontor/Introduksjon/Introduksjon til formatering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wikipedias introduksjonskurs

1. Velkommen  2. Redigering  3. Formatering  4. Wikilenker  5. Kilder  6. Diskusjoner  7. Illustrasjoner  8. Grunnprinsipper  9. Innlogging

Når du redigerer trenger du heldigvis ikke tenke så mye på formatering, det meste skjer automatisk, men litt grunnleggende wikitekst må du ha kjennskap til for å kunne sette inn lenker, overskrifter og lignende. Du finner et sammendrag av informasjonen på denne siden lett tilgjengelig under «Hjelp» i verktøylinjen som ligger over redigeringsfeltet mens du redigerer.

Linjeskift og avsnitt[rediger kilde]

Ett enkelt linjeskift ignoreres (det er gode typografiske grunner til det), mens to linjeskift skaper et nytt avsnitt.

Lenking[rediger kilde]

For å lenke til en annen artikkel, skriver du artikkelens navn omhyllet av doble hakeparenteser: [[slik]]. Hvis du vil vise en annen tekst enn tittelen, kan du skrive inn denne etter en horisontal strek, [[slik|min tekst]]. For å lenke til en ekstern nettside omhyller du adressen i enkle hakeparenteser. Det anbefales at du også legger inn en beskrivende tekst inni hakeparentesene, adskilt fra adressen med et mellomrom, slik: [http://eksempel.no Eksempels nettsted]. Teksten kan ofte være nettsidens tittel.

Beskrivelse Hvis du skriver… … får du
Intern lenke … er en [[søyle]]formet [[kake]].

… like før [[Stortingsvalget 2009|stortingsvalget]].

… de fire [[fylke]]ne.

… er en søyleformet kake.

… like før stortingsvalget.

… de fire fylkene.

Ekstern lenke [http://www.nb.no Nasjonalbiblioteket]

[http://www.nb.no]

http://www.nb.no

Nasjonalbiblioteket

[1]

http://www.nb.no

Legg merke til hvordan internlenkene automatisk utvider seg til å inkludere hele ord. Du trenger derfor ikke skrive [[fylke|fylkene]], men bare [[fylke]]ne.

Overskrifter[rediger kilde]

Overskrifter skapes gjennom å omslutte tekst med likhetstegn. Antall likhetstegn angir hvilket nivå overskriften er på. Første nivå er artikkelens tittel. Den settes inn automatisk, så du skal aldri manuelt sette inn førstenivåsoverskrifter.

Beskrivelse Hvis du skriver… … får du
Overskrift på 2. nivå == Hovedoverskrift ==
Hovedoverskrift
Overskrift på 3. nivå === Underoverskrift ===
Underoverskrift
Overskrift på 4. nivå ==== Underunderoverskrift ====
Underunderoverskrift
Overskrift på 5. nivå ===== Underunderunderoverskrift =====
Underunderunderoverskrift

Innholdsfortegnelser skapes automatisk i artikler som har minst fire overskrifter uten at du trenger å foreta deg noe.

Fet og kursiv tekst[rediger kilde]

Apostrofer brukes for å skape fet og kursiv tekst (understreket tekst brukes aldri av typografiske grunner). Tekst omsluttet av to apostrofer blir kursiv, mens tekst omsluttet av tre apostrofer blir fet.

Merk at fet tekst vanligvis bare skal brukes for å markere den første forekomsten av oppslagsordet, mens kursiv har en rekke bruksområder som er beskrevet i stilmanualen. Blant annet skal titler på bøker og aviser settes i kursiv. Den første forekomsten av oppslagsordet i artikler der tittelen skal kursiveres må derfor være både fet og kursiv, noe som ordnes med fem apostrofer (to pluss tre).

Beskrivelse Hvis du skriver… … får du
Fet '''Egersund''' er en by … Egersund er en by …
Kursiv Den franske avisen ''Le Monde'' … Den franske avisen Le Monde
Fet og kursiv '''''Ringenes herre''''' er et [[roman]]verk … Ringenes herre er et romanverk

En linje blir til et listeelement hvis du begynner linjen med en asterisk (*) eller firkant (#). Det kan ikke være noe mellomrom i forkant (vanlige linjer kan heller ikke starte med mellomrom).

Beskrivelse Hvis du skriver… … får du
Punktliste * Epler
* Pærer
* Bananer
  • Epler
  • Pærer
  • Bananer
Nummerert liste # Epler
# Pærer
# Bananer
  1. Epler
  2. Pærer
  3. Bananer

Andre ting: Tabeller og maler[rediger kilde]

  • Tabeller er relativt vanskelige å arbeide med og hører ikke med i et introduksjonskurs. Hvis du har behov for å sette inn en tabell kan du se Hjelp:Tabeller.
  • Det finnes et stort antall maler på Wikipedia. Bruk av disse hører heller ikke med i et introduksjonskurs, men det kan være greit å vite at hvis du ser tekst omsluttet av to krøllparenteser, {{slik}}, så er det en mal. Under redigeringsfeltet (helt nederst på siden) finner du en liste over alle maler som brukes i artikkelen med lenker til malenes dokumentasjonsside der du kan lese mer om hva de gjør. Dessverre er ikke alle maler like godt dokumentert. Hvis du ikke forstår hva en mal gjør kan du spørre på Torget.

Videre lesning[rediger kilde]

Wikipedias introduksjonskurs

1. Velkommen  2. Redigering  3. Formatering  4. Wikilenker  5. Kilder  6. Diskusjoner  7. Illustrasjoner  8. Grunnprinsipper  9. Innlogging