Wikipedia-diskusjon:Underprosjekter/Organismer/Arkiv 1

Jeg fjerna de tidligere innspill (som ble tatt hensyn til i den nåværende versjonen av organisme-prosjektet).
Hvis det dukker opp flere spørsmål, kommentarer og forslag, er det bare å sette i gang her – all tilbakemelding er velkommen! Hanno 25. mar 2005 kl.12:29 (UTC)

Hva skal stå i Taksoboksene?

Begunte å rydde litt på sida om kantarellfamilien, men ble litt usikkerpå hvilke arter som skal være med i boksen. Det finnes ca 500 arter i kantarellfamilien verden over. Jeg har ført inn alle norske arter med godkjente norske og latinske navn, de som sto fra før var et utvalg av de amerikanske artene samt en sjelden ny art fra Ny-Kaledonia. Vil det her være riktig å fjerne de utenlandske artene (de er jo bare et tilfeldig utvalg av 500 mulige), eller skal de få stå siden de jo hører til i familien?Hortus (diskusjon) 13. mai 2012 kl. 19:09 (CEST)

I dette tilfellet ville jeg satt «Se tekst» i taxoboksen, og heller laget et avsnitt om arter i kantarellfamilien. Siden det er en familie med mange arter, ville jeg nøyd meg med å omtale slektene, så kan heller artene stå i artikkelen for hver enkelt slekt. En kort omtale av de vanligste norske artene kunne også godt gjøre seg. Petter Bøckman (diskusjon) 14. mai 2012 kl. 15:26 (CEST)

Typografi i taksobokser

Hei Hanno, jeg tar deg på ordet og starter en debatt om typografien i taksoboksene! Jeg opplever selv at disse virker uoversiktlige (typografisk), fordi det (ukritisk?) benyttes fete typer på for mange elementer. Da mister man lett effekten av det å framheve.

1. Det gjelder i første rekke elementene som inngår under Hører til:
2. men også elementer som måtte inngå under Norske(e) navn

Etter mitt skjønn burde det holde at det latinsk/greske navnet sto med fete typer, siden det (viktigste) norske navnet allikevel står (med store fete typer) i «headeren» på taksoboksen.

Jeg kan heller ikke se at punkt 2 ovenfor passer inn i den rekkefølge det er plassert i taksoboksen, ref. nomenklaturreglene. Der kommer det tydelig til uttrykk at vitenskaplige navn er viktigst (ref. første avsnitt under formål). Jeg foreslår derfor, om det ikke foreligger særlige grunner til noe annet, at dette elementet flyttes ned under de vitenskaplige navnene (og at fete typer fjernes). Mvh. - ToB 22. apr 2005 kl.12:14 (UTC)

Hei ToB. Takk for innspill. Og synd at ikke flere føler seg kallet til å kommentere. Mine kommentarer er som følger: Jeg har i grunnen ikke noen veldig sterke motforestillinger mot å bytte rekkefølgen på norsk og vitenskapelig navn, og mot å droppe halvfeit skrift. Grunnen til at sistnevnte ble gjort på denne måten, var at jeg så på andre infobokser, og syntes det var meningsløst å fremheve overskriftene (som «norsk navn») heller enn innholdet (som «virveldyr»). Overskriftene er de samme i alle taksobokser, mens innholdet varierer og derfor er det som er interessant. Men jeg ser poenget ditt – kanskje man klarer seg med mye mindre halvfeit skrift i utgangspunktet.
Når det gjelder rekkefølgen, har jeg vel ikke skrevet at vitenskapelige navn er viktigere enn norske, bare at de er éntydige og internasjonale. Dermed er de viktigst for biologer, men ikke nødvendigvis for brukere av en ensyklopedi. Sammen med kjensgjerningen at nordmenn er mye mindre vant til vitenskapelige navn enn feks engelskmenn eller tyskere, syns jeg faktisk at det norske navnet er «viktigst». Jeg kunne likevel bli med på en endring, om enn på grunnlag av at det viktigste norske navnet allerede står rett over bildet, og derfor kanskje ikke trenger å gjentas rett under.
Til slutt var det det med linjeskift istedenfor komma. Kan du si litt om hvorfor du foretrekker først- over sistnevnte? I hvert fall når det gjelder overordnede grupper, er jeg sterkt imot å droppe komma. Dette fordi komma brukes for å illustrere stigende rekkefølge (f.eks. Carnivora, Mammalia, Vertebrata mot kolon, som brukes for å illustrere det motsatte: Vertebrata: Mammalia: Carnivora). Men hvis du har noen overbevisende grunner for linjeskift, kan man jo kombinere begge, dvs. komma etterfulgt av <br>. Hanno 29. apr 2005 kl.15:51 (UTC)

Tja Hanno, det kan se ut til at vi er de eneste som er opptatt av slikt, så da er det vel ikke så viktig da ;-)

Vedr. komma: Jeg set poenget ditt. Det var ikke så mye komma kontra <br>, men snarere at det blir typografisk penere (ryddigere) om navnene kommer på hver sin linje, så kanskje kan det være en løsning å bruke ,<br>???

Med «viktigere» mente jeg, at siden det norske navnet alt er tilstede som overskrift, er det viktigste elementet i taksoboksen dernest det vitenskaplige navnet, som etter mitt skjønn derfor bør være det eneste som utheves med fete typer. Dette fordi det typografisk sett tar seg langt bedre ut, da for mange elementer i fet skrift gir et uryddig uttrykk, men også fordi det er det eneste elemntet som er universielt entydig (og dermed viktigst). Mvh. Tbjornstad 30. apr 2005 kl.11:09 (UTC)

Hei igjen. Beklager at jeg ikke svarer raskere. Har ikke så mye tid til wikipedia for tiden. Argumentene dine høres fornuftige ut. Jeg skal tenke litt på det. Ellers er jeg nok sikkert på at det etter hvert vil bli flere biologi-interesserte brukere. Så da er det jo egentlig en ubetinget fordel hvis en fungerende (og estetisk) mal allerede er på plass når det braker løs. (For å tenke litt positivt...) Hanno 5. mai 2005 kl.20:03 (UTC)

Kategorier

Grunnkurs biologi ved uio antyder følgende taksonomi:

• Kategori:Blomsterplanter
  • Kategori:Nakenfrøede planter
  • Kategori:Dekkfrøede planter
    • Kategori:Primitive angiospermer (Magnoliopsida)
    • Kategori:Monocots = Kategori:Enfrøbladete planter (Liliopsida)
    • Kategori:Eudicots = Kategori:Ekte tofrøbladete planter (= Kategori:Rosopsida)
      • Kategori:Basale eudicots
      • Kategori:Rosider
      • Kategori:Asterider

Ifølge tysk wikipedia og grunnkurs biologi ved uio er den gamle oppdelingen i enfrøbladete og tofrøbladete planter slik som den er fastlagt i wikispecies obsolet. Begrepet Ekte tofrøbladete planter stammer fra grunnkurs biologi ved uio, det er antakelig ikke noen offisiell betegnelse, så jeg vet ikke om det kan brukes som kategori i wikipedia. Har ikke særlig lyst til å begynne å omkategorisere før dette er avklart. BjørnN 30. jul 2005 kl.10:23 (UTC)

Hei Bjørn. Aller først og aller fremst: Det er en stor og glimrende innsats du har gjort for omkategoriseringen. Når jeg er tilbake fra ferie-, feltarbeids- og konferansesesongen, skal jeg se litt nærmere på hva som har skjedd siden sist. Jeg tenker også at du kan gi meg noen innspill på plantesystematikk (selv er jeg zoolog og ikke helt trygg på botanisk nomenklatur).
Når det kommer til enkeltspørsmål, er jeg imidlertid enig i dine tvil som du hadde ytret: Av og til syns jeg at kategoriene dine blir «litt for detaljerte». I og med at kategorier har den hensikten å skape oversikt, er både kategorier med for mange og slike med for få artikler uønskelige. «For mange» er mer enn sånn sirka 100, «for få» er færre en rundt ti. Mer presist burde man si: summen av artikler og underkategorier bør ikke være større enn 100 eller mindre enn 10.
Når det nå gjelder f.eks. Dekkfrøede planter, så har denne kategorien nå én artikkel og tre underkategorier – og kan per definisjon heller ikke få flere. Så små kategorier gjør systemet i mine øyne uoversiktlig. (Dessuten har jeg mine problemer med kunstige kategorier, slik som Primitive angiospermer. I tillegg syns jeg at begrepet «primitive» faglig sett er veldig uheldig.) Hanno 11. aug 2005 kl.12:40 (UTC)

«Primitive angiospermer» er et begrep som blir brukt av UIO. Det er en naturlig gruppe med mikrobiologiske kjennetegn (pollen har ingen eller bare en fure). Til forskjell fra de andre tofrøbladete plantene (med tre pollenfurer) har den oppstått tidlig i evolusjonen.
Normalt ville jeg være enig i at tre underkategorier er for lite for en kategori, men i dette tilfellet mener jeg at klassifiseringens entydighet rettferdiggjør kategoriene Dekkfrøede planter, Magnoliopsida, Liliopsida og Rosopsida. BjørnN 11. aug 2005 kl.13:47 (UTC)

Hei igjen og takk for konstruktive innspill. Jeg har følgende kommentarer:

• «Primitive angiospermer» er en kunstig gruppe hvis denne grupperingen skal inneholde alle dekkfrøede planter som ikke er enfrøbladet eller ekte tofrøbladinger. I så fall er f.eks. Amborella trichopoda, nøkkeroser, magnolia stjerneanis, hornblader og sandliljer «primitive angiospermer». Av disse er sandliljer sannsynligvis nærmere beslektet med enfrøbladede enn med andre «primitive angiospermer»; hornblader er sannsynligvis nærmere beslektet med de ekte tofrøbladede plantene enn med andre «primitive angiospermer»; og nøkkeroser og magnoliaer sterneanis er nærmere beslektet med både enfrøbladede og ekte tofrøbladede planter enn med hverandre eller noen av dem med Amborella. En gruppe hvis medlemmer er nærmere beslektet med arter utenfor gruppen enn med hverandre, kalles en kunstig gruppe, og unngås i dagens systematikk. At man finner mikroskopiske eller andre fellestrekk for «primitive angiospermer» er ikke videre forbausende, men disse er plesiomorfier og kan derfor ikke fortelle noe om slektskap. Plesiomorfe egenskaper omtales også som opprinnelige eller til og med som «primitive» egenskaper, men
• forestillingen om at det fins primitive grupper er foreldet. «Primitivitet» hører til en førdarwinistisk forestillingsverden, der man antok at organismemangfoldet måtte forstås som resultat av en målrettet utvikling med mennesket som kronen på skaperverket. At det fins enkelte universiteter som fremdeles ikke har klart å kvitte seg med dette tankegodset, er beklagelig nok, men bør ikke være noen grunn til å spre dette i en encyklopedi som har som sitt mål å være oppdatert.
• Så var det det konkrete spørsmålet om hvilke kategorier som skal brukes på dekkfrøede planter. Jeg er som sagt sterkt imot «primitive angiospermer». Ellers har jeg ikke så sterke meninger, vil bare påpeke at kategoriseringen i wikipedia ikke trenger å gjenspeile alle detaljer av dagens evolusjonære kunnskap. Dette bør vi bruke artikler til, ikke kategorier. Derfor mener jeg at oversiktlighet er viktigere for wikipedia-kategorier enn en direkte gjengivelse av stamtreet. (Ellers ville man f.eks. hos virveldyr ha mange kategorier med kun én artikkel og to underkategorier. Selv om dette hadde vært i tråd med dagens kunnskapsnivå om virveldyrenes slektskapsforhold, syns jeg at en slik brukeruvennlig kategorisering er svært uønskelig.)

Hilsen, Hanno 14. aug 2005 kl.21:20 (UTC)

Betegnelsen primitiv viser til at disse plantene er de første (de første = primitiv) dekkfrøede plantene som oppsto og derfor ofte har en enklere oppbygning enn de ekte tofrøbladete plantene. Da disse stammer fra en helt annen periode i evolusjonen er det etter min mening et kriterium som vel er egnet til å skaffe oversikt, og ikke en samlekategori. Men det finnes kansje bedre betegnelser, jeg valgte kategorinavnet fordi jeg fant det hos UiO. Personlig foretrekker jeg norske kategorinavn. Alternativer ville kansje være Tidlige tofrøbladete planter, Tofrøbladete planter fra tidlig periode eller noe i den retning. Den tyske Wikipedia bruker betegnelsen Tofrøbladete planter med én pollenfure i taksoboksen, men det sier egentlig ikke noe vesentlig om plantegruppen. BjørnN 29. aug 2005 kl.14:57 (UTC)

Hva kategoriene angår har jeg konsekvent kategorisert slektene under familier og familier under ordener rett og slett for å få oversikt. Dette er nå avsluttet og de «tynne» kategoriene kan fjernes hvis ønskelig. BjørnN 6. sep 2005 kl.16:38 (UTC)

Bra jobba! Glimrende at kategoriseringsjobben er gjort. Jeg vil kanskje etter hvert få tid til å se på om det er enkelte detaljer som kan forbedres. Når det gjelder "primitive" planter, er det forresten ingen grunn til å være flau. Som du selv har oppdaget, har denne misforståelsen overlevd på nokså høyt akademisk nivå mange steder. De "primitive" angiospermene kan ikke generelt sies å være verken eldre eller enklere enn de egentlige tofrøbladede plantene. (Forresten gjorde jeg en liten feil lenger oppe, se rettelsene - det er sånt som skjer når man er på ferie og ikke kan slå opp [og ikke er botaniker heller]).
Du har kanskje sett at jeg har lagt inn mer informasjon i dekkfrøede planter og begynte artikler på bl.a. egentlige tofrøbladede planter og roseplanter. Nå har jeg sett at du omtaler det som på engelsk kalles eudicots, som ekte tofrøbladete og som Rosopsida. Er ekte mer akseptert enn egentlige? I så fall bør jeg flytte artikkelen. Og er Rosopsida akseptert som vitenskapelig navn på denne gruppen? Hadde vært fint med tilbakemelding på dette. Hanno 20. sep 2005 kl.16:32 (UTC)

Denne fotnoten har jeg funnet i et øvelsesdokument fra uio: Denne systematikken er såpass i støpeskjeen at det ennå ikke er definert en korrekt nomenklatur for de taksonomiske gruppene. Vi har derfor tilpasset den engelske sjargongen som vanligvis brukes. I samme dokument brukes betegnelsen ekte. Rosopsida er vel akseptert som vitenskapelig navn, det blir brukt på tysk Wikipedia, men i den engelske Wikipedia står det at tricolpates (tre-furer-pollen) blir foretrukket, dette er beskreveet under en:Eudicots. Jeg har ellers stort sett prøvd å sammenlikne en:Wiki og de:Wiki for å finne ut hvordan taksonomien skal være. BjørnN 27. nov 2005 kl.14:22 (UTC)

Norske navn på bakterier

Er det noen retningslinjer for bruken av norske navn på bakterier? Det kan se ut som om det i en del artikler blir brukt relativt skjødesløse omskrivinger av sykdomsnavn for å henvise til bakterier og andre organismer. Jeg tror at praksisen er uheldig da den introduserer feil når en enkelt sykdom kan fremkalles av flere forskjellige bakterier. Kan en for eksempel skissere et krav om at den sykdomsfremkallende bakterien omtales med fullt navn før den omtales ved et forenklet navn? Eventuelt at dette skal forklares i en innledende kontekst? — Jeblad 6. mar 2006 kl.20:10 (UTC)

Sakser inn noe jeg skrev på diskusjonssiden til Bruker:Soulkeeper, samt Soulkeepers svar:

Jeg ser du endret navn på Mycobacterium leprae til Leprabasill på grunnlag av at norske navn bør brukes dersom disse finnes. Jeg holder med deg i dette når det gjelder store organismer som folk flest forholder seg til til daglig og der det finnes norske navn på de fleste arter, men når det gjelder bakterier og virus er det svært mange arter der det rett og slett ikke finnes norske navn. Dette fører til en inkonsistent navngiving av disse artiklene. Jeg foreslår at man bruker det latinske navnet i selve artikkelen, men lager redirect fra de norske navnene når artikkelen opprettes. -- SLB (diskusjon) 6. mar 2006 kl.00:53 (UTC)

Hei. Jeg forholder meg til organismeprosjektet og retningslinjene der. Du kan ta opp denne saken på diskusjonssiden der. Jeg ser problemet med at navngivingen blir inkonsekvent, men jeg ser også poenget med å bruke norske navn i den grad de eksisterer. Går ut fra at de som startet organismeprosjektet har veid for og imot, men de blir sikkert glad for ditt innspill uansett. - Soulkeeper 6. mar 2006 kl.09:44 (UTC)

-- SLB (diskusjon) 6. mar 2006 kl.23:29 (UTC)

Jeg tror ikke det fins noe generelt svar på det. Hvis det fins et entydig navn på norsk, bør vel helst det brukes. Men hvis det norske navnet er flertydig eller av andre grunner misvisende, er det jo helt greit å bruke det vitenskapelige. "Kravet" som settes frem av John Erling høres i mine øyne rimelig ut. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Hanno (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Enig når det gjelder artikler der bakterier omtales, men jeg tenker på artiklene om hver enkelt baktierieart. Jeg synes man burde bruke fullt, vitenskapelig navn som navn på artikkelen og i taksoboksen, og så heller ha redirect fra det som måtte finnes av «folkelige» navn. -- SLB (diskusjon) 11. mar 2006 kl.02:52 (UTC)

Kategori: Fisk

Eg synes denne bør deles litt opp. Ihvertfall bør kategorien piggfinnefisker bli oppretta. Nokon som har store motforestillingar mot dette? - Ovesen 26. aug 2007 kl. 10:59 (CEST)

Ingen som har synspunkt..? Ovesen 28. aug 2007 kl. 21:51 (CEST)

Greit for meg å opprette Kategori:Piggfinnefisker. Artikkelen sier at gruppen utgjør ca. 40 % av fiskeartene, og 60/40 er jo ikke den verste fordelingen. - Soulkeeper 29. aug 2007 kl. 23:02 (CEST)

Kilder

En oversikt over systematikk finnes her:

• http://biologi.uio.no/plfys/haa/system/

Det ser ut som om det regelmessig blir aktualisert. BjørnN 26. mar 2006 kl.13:05 (UTC)

Norske navn for fugler

Det er vel en kjent sak at det har vært en komité som har laget norsk navn for de over 8000 fugleartene i verden. Ei nedlastbar komplett liste over disse navnene i Excel finnes her. --Banangraut 22. jun 2008 kl. 17:59 (CEST)

Prioritets- og kvalitetsmaler

Hei! Jeg har nå blitt med i dette underprosjektet og kommer til å jobbe innenfor emnet Organismer nå. Jeg bare lurte på om jeg skal lage en mal der det står hvor mye den er prioritert og hvor god standar den er i? Hvis du ser på denne og går inn på diskusjon, ser dere vilken mal jeg tenker på! Håper på svar om dette, siden jeg syntes det er noe alle underprosjekter burde ha. MVH Kamel93 17. des 2008 kl. 16:18 (CET)

Da har jeg laget den. Jeg kommer ikke til å bruke den før andre syntes den er ok. Det er bare å forbedre den vis dere ser feil. HER. MVH Kamel93 22. des 2008 kl. 14:55 (CET)

Fint at du har blitt med i underprosjektet. Jeg syns disse malene er overflødige på bokmålswikipediaen. Vi er ganske få bidragsytere som redigerer på disse emnene, og vår tid utnyttes best ved å rett og slett bidra på artiklene. Å prioritere og evaluere artikler tar verdifulle ressurser som vi ikke har tilgjengelig, og jeg ser ikke for meg at dette kan hjelpe oss med å få mer ressurser heller. Kvalitetsvurderinger er heller ikke noe verd hvis de gjøres uten klare kriterier for hva som regnes som høy og lav kvalitet. Da blir vurderingene mer eller mindre tilfeldige - og helt unyttige. Mitt råd er derfor å bruke din tid og energi på å skrive om organismer som interesserer deg, og la kvaliteten på Wikipedia øke jevnt og trutt uten å organisere for mye med den. - Soulkeeper 22. des 2008 kl. 22:44 (CET)

Det har jeg forståelse for! Kan du slette den? MVH Kamel93 23. des 2008 kl. 09:38 (CET)

Det er bare å merke den med {{hs}} hvis du vil ha den slettet, så gjør en administrator det etterhvert. Men jeg tror ikke malen gjør noen skade der den ligger ubrukt heller. Vi kan jo satse på at vi om noen år har mange nok bidragsytere til å ta den i bruk. ;) - Soulkeeper 23. des 2008 kl. 14:25 (CET)

Da sier vi det;)Kamel93 29. des 2008 kl. 17:26 (CET)

Norske artsnavn

Første høringsrunde for norske artsnavn i gruppene karplanter, sommerfugler, krypdyr og amfibier blei avslutta 17. desember [1]. Når dette blir endelig vedtatt bør eventuelle forskjeller mellom artsnavn og dei aktuelle artikkelnavna endrast. Ovesen 29. des 2008 kl. 21:21 (CET)

Hvor?

Er det noen som vet noe sted der man kan finne norske navn på dyr? Er det på artsdatabanken, for der finner jeg det heller ikke!? Kamel93 3. jan 2009 kl. 12:49 (CET)

Jeg bruker et par forskjellige metoder. Først søker jeg på det vitenskapelige navnet på Google. Deretter klikker jeg "Søk gjennom sider på norsk (bokmål)", og da får jeg resultater som dette. Hvis jeg ikke finner noe da, eller får opp flere forskjellige norske navn, så sjekker jeg hos Wikipedias norske "konkurrenter". Hvis jeg finner noe informasjon om arten der, står det oftest et norsk navn. Det finnes sikkert mange forskjellige andre måter å gjøre dette på. Så er det bare å huske at ikke alle arter har et norsk navn, og da er det vanligvis best å legge artikkelen under det vitenskapelige navnet. - Soulkeeper 3. jan 2009 kl. 14:39 (CET)

Takk!Kamel93 4. jan 2009 kl. 15:19 (CET)

Artsdatabanken ble september 2009 klar med Artsnavnebasen og har ansvaret for artsnavn på dyr i Norge (bokmål og nynorsk). De opprettet tidligere mange navnekomiteer som har gitt resultatet Artsnavnebasen. Gyldige navn finnes hos Artsnavnebasen og i arbeidsprosessens egne Excel-filer med alle godkjente navn, synonymer og enkelte kommentarer hittil, her er filer for mange artsgrupper.
Googlemetoden er fin for de artsgrupper som fremdeles mangler i Artsnavnebasen, men Google har flest treff på de «gamle» ugyldige navnene foreløpig. Magne Flåten 1. jan 2010 kl. 13:24 (CET)

Slike navn kan endre seg over tid, og ofte går ting litt fram og tilbake (og ikke alle anerkjenner Artsdatabanjens overopphøyhet i denne saken). Der man finner to navn er det ofte greit å rapportere begge (ulv har hele fem!), noen ganger har navnene en historie knyttet til seg som kan være verdt å nevne (for eks. se Iguaner). En redirect fra det alternative navnet burde også være på plass. Petter Bøckman 1. jan 2010 kl. 15:07 (CET)

Artiklene Organisme og Elefanter/Elephantidae

Jeg vet ikke om det er noe liv i dette underprosjektet, men forsøker å spørre her, i håp om at noen med fagkunnskap leser det.

1. Artikkelen Organisme, som vel må anses som en kjerneartikkel for dette prosjektet trenger veldig til utvidelse/forbedring. Den var tidligere en pekerside, og ser fortsatt sånn ut. Håper noen kan se på den og få skrevet litt i den samt lagt til passende kategorier.
2. Så vidt jeg kan se mangler vi en artikkel som tilsvarer den engelske en:Elephant. Hvis jeg forstår det riktig, beskrives i den artikkelen dyrene i gruppen Elephantidae minus mammuter. Er dette noe man burde ha artikkel om i wikipedia? I såfall måtte vel nåværende Elefanter flyttes til Elephantidae for å gjøre plass til den snevrere betydningen av elefant? Jeg vet ikke nok om dette, til å avgjøre om en slik artikkel har livets rett, men det er i hvert fall påfallende at det ikke er noen lenke til norsk fra en:Elephant.

Mvh. Wikijens 7. nov 2009 kl. 19:44 (CET)

Den engelske artikkelen Elephant omhandler en "ikke-naturlig" gruppe uten vitenskapelig navn, og en tilsvarende artikkel på bokmål skal dermed ifølge stilmanualen stå i entall, altså Elefant. Det er dermed ingen behov for å flytte artikkelen Elefanter, enten man kommer frem til at et oppslagsord om Elefant har noe for seg eller ikke. - Soulkeeper 7. nov 2009 kl. 22:04 (CET)

Norske navn på "storgrupper" av planter

Jeg vet ikke om dette er rett sted for dette eller om det er noe aktivitet i dette prosjektet, men saken hører i alle fall inn under dette prosjektet. I Stilmanualen for organismer står det at man ikke skal finne på nye norske navn her. Når det gjelder norske navn på store grupper inne blomsterplanter, er faktisk situasjonen enda verre enn dette: Man har tatt i bruk etablerte betegnelser på andre grupper! Dette gjelder spesielt Asteridae (etter APGII) som har fått det norske navnet "kurvplanter"! Kurvplanter betyr en eneste ting på norsk: En plante i kurvplantefamilien (Asteraceae). Å bruke "kurvplante" på den måten som gjøres i no-wiki betyr at f.eks. blåklokke er en "kurvplante" og snøsøte likeså. Dette er helt meningsløst! Og hvilket ord skal man bruke når man vil omtale en kurvplante? Kurvplantefamiliemedlem? Dette er ikke bra for no-wiki's troverdighet. Roseplanter om Rosidae er også en nyvinning. I det hele tatt er det vel liten grunn til å ha norske navn på disse gruppene? (De er "uformelle" - foreløpig, ustabile og har ingen særlig anvendelse i dagligtale - kun for spesialistene, som bruker systematisk navn i alle fall). Bruken av "kurvplante" må bringes tilbake til vanlig bruk, dvs. der man mener Asteridae må det stå og ikke "kurvplante". Dette er nærmere 200 steder så her er det nok å gjøre...Monty 22. feb 2010 kl. 00:36 (CET)

Vi har mange dilemmaer men her er jeg ikke sikekr på at vi skal endre ennå. Vi har slått fst at plantegrupper på slekt- og familienivå skal betegnes med suffiksene -slekten og -familien, og vi har slått fast at de norske navnene for disse hentes i Artsdatabanken. Når det så gjelder høyere og tidvis kunstige grupper så blir det vanskeligere. grupper son Eurosidae I og Eurosidae II blir etter mitt syn tullete å prøve å lage norske navn på. Men roseplanter og kurvplanter mener jeg er gode navn. Selv om en gruppe er kunstig, så betyr ikke det at vi ikke kan gi den et navn! Vi bruker bekreper som "løvtrær" og "palmer" selv om disse gruppene er høyst diffuse. Hva angår Kurvplanter og Roseplanter synes jeg det er ganske gode navn, og spør meg hva alternativet er. Jeg syens ikke overdreven bruk av vitenskaplige nan fra nomenklaturen er en god språklig tendens. Bjoertvedt 3. mar 2010 kl. 00:35 (CET)

Jeg har redigert inn en referanse til kurvplantefamilien, Håper det hjelper noe. (Beklager at jeg ikke får signert innlegget, sitter på en ny maskin). – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Petter Bøckman (diskusjon · bidrag) 3. mar 2010 kl. 09:32 (Husk å signere dine innlegg!)

Du finner en egen knapp for signatur i knapperaden like over redigeringsvinduet. - Soulkeeper 3. mar 2010 kl. 09:46 (CET)

Takker!Petter Bøckman 3. mar 2010 kl. 10:07 (CET)