Samhain
Samhain er en opprinnelig keltisk høsttakkefest som feires hvert år den 1. november,[2] således markerer slutten på høstsesongen og begynnelsen på vintersesongen,[2] eller årets «den mørkere halvdelen». Feiringene begynte om kvelden den 31. oktober, ettersom den keltiske dagen begynte og sluttet ved solnedgang.[2]
Ifølge den gamle keltiske kalenderen var dette nyttår, og denne overgangen representerte en utfordring siden den iboende kraften i både de gamle og det nye året var for svake til å holde de underjordiske kreftene borte fra jorden. Derfor var dette en hjemsøkt natt, er det egentlige opphavet til halloween-feiringen i engelskspråklige, og da særlig USA, hvor denne kom gjennom irske innvandrere. Kaoset som oppstod i denne overgangen mellom to år ble gjenopprettet ved daggry, da det nye året hadde fått tilstrekkelig styrke.
Det er mange likhetstrekk mellom samhain og den gamle skandinaviske Lucia/Lussi-feiringen
I wicca regnes samhain som en av de fire store, av de åtte sabbatene.
Ordet samhain stammer fra gammelirsk og betyr «sommerens slutt». Ordet uttales såw-inn på irsk, såw-iin på walisisk, og såvv-en på skotsk. Andre sier bare samhain.[3]
I Irland ble det sagt at irske helter som kom ut av alveporten om natten, måtte være inne igjen til hanegal. Det ble dekket på til flere og ekstra stoler ble satt frem rundt bordet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Samhain», History.com
- ^ a b c Ó hÓgáin, Dáithí (1991): Myth Legend and Romance: An Encyclopaedia of the Irish Folk Tradition. Prentice Hall Press, s. 402. Sitat: «The basic Irish division of the year was into two parts, the summer half beginning at Bealtaine (May 1st) and the winter half at Samhain (November 1st) ... The festivals properly began at sunset on the day before the actual date, evincing the Celtic tendency to regard the night as preceding the day».
- ^ «Samhain (n.)», Online Etymology Dictionary