Walter Besant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Walter Besant
Walter-Besant.png
Walter Besant
Født 14. august 1836
Portsmouth
Død 9. juni 1901 (64 år)
London
Bror Q7945623
Yrke Forfatter
Statsborger Storbritannia Storbritannia
England England
Språk Engelsk
Alma mater Christ's College
Periode 1800-tallet
Sjanger Romaner
Debut '

Walter Besant (14. august 1836 - 9. juni 1901), var en engelsk romanforfatter og historiker. Hans svigerinne var aktivisten og teosofen Annie Besant.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Walter Besant ble født i Portsmouth, Hampshire, som sønn av en kjøpmann. Han innledet sin skolegang ved St Paul's, Southsea, Stockwell Grammar i London, og King's College London. I 1855 ble han opptatt som «pensjonist» på Christ's College ved Universitet i Cambridge, hvor han tok sin avgangseksamen i 1859 som institusjonens 18. «wrangler».

Etter å ha arbeidet et år som matematikk-lærer ved Rossall School i Fleetwood, Lancashire, og et år ved Leamington College, arbeidet han i 6 år som professor i matematikk ved Royal College i Mauritius.

Helseproblemer tvang han til å trekke seg tilbake, og han vendte tilbake til England og bosatte seg i London i 1867. I årene 1868–1885 påtok han påtok seg vervet som sekretær for Palestine Exploration Fund. I 1871 ble han opptatt som medlem av The Honourable Society of Lincoln's Inn.

I 1868 publiserte Walter Besant boken Studies in French Poetry. Tre år senere innledet han et samarbeid med den engelske romanforfatteren James Rice, og sammen skrev de blant annet Ready-money Mortiboy (1872) og Golden Butterfly (1876). Etter Rices død i 1882 innledet Besant et omfattende forfatterskap. Besants roman All in a Garden Fair ble Rudyard Kiplings inspirasjonskilde til å forlate India og gjøre en karriere som forfatter, omtalt i Kiplings Something of Myself.

Andre kjente romaner av Besant er Dorothy Forster, Children of Gibeon og All Sorts and Conditions of Men. De to sistnevnte bidro til å vekke almenhetens medfølelse for livets sorger blant de fattigste klassene i Engelske storbyer. I sitt korstog for å hjelpe samfunnets fattige, lyktes Besant i å bidra til etableringen av The People's Palace i Øst-London.

I tillegg til romaner, skrev Walter Besant også mye om Londons historie og topografi; hans planlagte beskrivelse på dette området ble imidlertid aldri avsluttet. Blant hans bøker om dette emnet er London in the 18th Century.

Besant var frimurer. I 1873 ble han «mester-murer» (3° i St. Johanneslosjen) i London-losjen Marquis of Dalhousie Lodge. Der fikk han medhold i sin idé om å opprette forskningslosjen Quatuor Coronati Lodge hvor han ble utnevnt til den første treasurer i 1886.

Besant var også en ledende skikkelse i 'Atlantic Union', en forening som ønsket å forbedre de sosiale forholdene mellom amerikanere og mennesker av britisk herkomst.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ New York Times, 5. juni 1900: Object of Atlantic Union

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Walter Besant – bilder, video eller lyd