Walter Besant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Walter Besant
Walter Besant by Barraud c1880s.jpg
Født14. august 1836[1][2][3][4]
Portsmouth
Død9. juni 1901[1][2][3][4] (64 år)
Frognal
Gravlagt St John-at-Hampstead
Søsken W. H. Besant
Utdannet ved Christ's College, King's College
Beskjeftigelse Forfatter
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland
SpråkEngelsk
Periode1800-tallet
SjangerRomaner

Walter Besant (født 14. august 1836, død 9. juni 1901) var en engelsk romanforfatter og historiker. Hans svigerinne var aktivisten og teosofen Annie Besant.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Walter Besant ble født i Portsmouth, Hampshire, som sønn av en kjøpmann. Han innledet sin skolegang ved St Paul's, Southsea, Stockwell Grammar i London, og King's College London. I 1855 ble han opptatt som «pensjonist» på Christ's College ved Universitet i Cambridge, hvor han tok sin avgangseksamen i 1859 som institusjonens 18. «wrangler».

Etter å ha arbeidet et år som matematikk-lærer ved Rossall School i Fleetwood, Lancashire, og et år ved Leamington College, arbeidet han i 6 år som professor i matematikk ved Royal College i Mauritius.

Helseproblemer tvang han til å trekke seg tilbake, og han vendte tilbake til England og bosatte seg i London i 1867. I årene 1868–1885 påtok han påtok seg vervet som sekretær for Palestine Exploration Fund. I 1871 ble han opptatt som medlem av The Honourable Society of Lincoln's Inn.

I 1868 publiserte Walter Besant boken Studies in French Poetry. Tre år senere innledet han et samarbeid med den engelske romanforfatteren James Rice, og sammen skrev de blant annet Ready-money Mortiboy (1872) og Golden Butterfly (1876). Etter Rices død i 1882 innledet Besant et omfattende forfatterskap. Besants roman All in a Garden Fair ble Rudyard Kiplings inspirasjonskilde til å forlate India og gjøre en karriere som forfatter, omtalt i Kiplings Something of Myself.

Andre kjente romaner av Besant er Dorothy Forster, Children of Gibeon og All Sorts and Conditions of Men. De to sistnevnte bidro til å vekke almenhetens medfølelse for livets sorger blant de fattigste klassene i Engelske storbyer. I sitt korstog for å hjelpe samfunnets fattige, lyktes Besant i å bidra til etableringen av The People's Palace i Øst-London.

I tillegg til romaner, skrev Walter Besant også mye om Londons historie og topografi; hans planlagte beskrivelse på dette området ble imidlertid aldri avsluttet. Blant hans bøker om dette emnet er London in the 18th Century.

Besant var frimurer. I 1873 ble han «mester-murer» (3° i St. Johanneslosjen) i London-losjen Marquis of Dalhousie Lodge. Der fikk han medhold i sin idé om å opprette forskningslosjen Quatuor Coronati Lodge hvor han ble utnevnt til den første treasurer i 1886.

Besant var også en ledende skikkelse i 'Atlantic Union', en forening som ønsket å forbedre de sosiale forholdene mellom amerikanere og mennesker av britisk herkomst.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Sir Walter Besant, biography/Walter-Besant
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12438619r
  3. ^ a b Internet Speculative Fiction Database, 9. okt. 2017, Walter Besant, 2037
  4. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Walter Besant, 10361738
  5. ^ The New York Times, 5. juni 1900: Object of Atlantic Union

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]