Vitus Zhang Zuoyuen
Vitus Zhang Zuoyuen | |||
---|---|---|---|
Født | 22. aug. 1903[1] Qingdao | ||
Død | 1. nov. 1982[1] (79 år) | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1930–), katolsk biskop (1941–) | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Kina |
Vitus Zhang Zuoyuen, eller Vitus Chang Tso-huan, (født 22. august 1903 i Qingdao i Shandong i Kina, død 1. november 1982 i Köln i Vest-Tyskland) var katolsk biskop av Xinyang i provinsen Henan i Kina. Da kommunistene grep makten måtte han oppgi dette embedet og dro i landflyktighet, og endte etterhvert i Köln i Vest-Tyskland der han ble gitt en rekke oppgaver.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Zhang, sønn av en kineser som var konvertert til kristen tro, ble født i Qingdao - som tyskerne skrev Tsingtau. dette var hovedsete for det området sør på Shandonghalvøya på Kinas nordøstkyst som Det tyske keiserrike forpaktet - kalt Kiautschou.
PrestKina
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet for steylermisjonærene den 16. mars 1930.
Biskop i Kina
[rediger | rediger kilde]Den 8. juli 1941 ble han utnevnt til titulærbiskop og apostolisk vikar av Xinyang, og bispeviet 8. desember samme år. Hovedkonsekrerende biskop var Teodoro Schu, apostolisk vikar av Yenchowfu; medkonsekratorer var biskopene Franz Hoowaarts, som var apostolisk vikar av Tsaochow/Heze, og Karl Christian Weber, apostolisk vikar av Ichow.
I 1942 var ham medkonsekrerende ved Sylvester Philip Wangs bispevielse (Wang døde 1949 som biskop av Fengxiang).
Da Xinyang ble elevert til bispedømme 11. april 1946, ble han ordinær biskop der. Under hardt trykk fra det kommunistiske regime som hadde gått seirende ut av den kinesiske borgerkrig, kunne han ikke lenger utøve sitt bispeeembede, og trakk seg fra det den 13. november 1949.
Titulærbiskop, tilværelse i eksil fra Folkerepublikken Kina
[rediger | rediger kilde]Han ble emeritert 13. november 1949, og da gjort til titulærbiskop av Ciane. Han var kjent etter den da mest utbredte navnetranskripsjon under kortformen Vitus Chang. Som sådan deltok han 1962–1965 på alle fire sesjoner av Andre Vatikankonsil.
Men i eksil virket han først en til i Hongkong, og på Filippinene, og deretter fra 1958 i Vest-Tyskland.
I Tyskland var har han studentsjelesørger, især for kinesiske studenter i europeisk landflyktighet[2], og fra 1968 dessuten som sogneprest i Bornheim-Dersdorf og i egenskap av hjelpende biskop i for erkebispedømmet Köln (de facto hjelpebiskop) og for forskjellige ordener (Steylermisjonærene, redemptoristene). Han foretok konfirmasjoner og kirkekonsekrasjoner, blant annet av Nevigeser Wallfahrtsdom, diakon- og prestevielser i Missionshaus St. Augustin, Kloster Geistingen og Studienhaus St. Lambert (1971).
I 1972 gikk han, æret med et festskrift, inn i pensjonistårene i Bad Godesberg-Rüngsdorf.
Liturgireformen etter Andre Vatikankonsil, den som så dagens lys i 1970, var biskop Chang reservert overfor. Mot slutten av sitt liv hadde han tidvis kontakt med Sammlung glaubenstreuer Katholiken (Basel) og celebrette noen gangfer den såkalt tridentinske messe for gammelritualistiske grupper av katolske lekfolk. Günther Storck (død 1993, som i 1984 ble irregulært bispeviet), som den gang var formelt inkardinert i det fastlandskinesiske (quasi-)bispedømmet ledet av den landsforviste katolske biskop Blasius Kurz, bad Chang i 1980/81 forgjeves Chang om å bispevie ham, og til å stille seg til disposisjon for det fremvoksende sedisvakantistiske presteseminar Heilig Blut i München. Men biskop Chang foretok aldri noen diakon- eller prestevielser for dette seminaret. Under innflytelse fra Elisabeth Gerstner (død 2005) uog Caspar von Schrenck-Notzing trakk han seg unna disse kretsene.
Han døde 1. november 1982 i Köln i Vest-Tyskland.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
- Pave Sixtus IV (1414-1484) *bispeviet 1471
- Pave Julius II (1443-1513) *1481
- Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
- Pave Leo X (1475-1521) *1513
- Pave Klemens VII (1478-1534) *1517
- Kardinal Antonio Sanseverino (1477-1543) *1531.
- Kardinal Giovanni Michele Saraceni (1498-1568) *1536
- Pave Pius V (1504-1572) *1556
- Kardinal Iñigo Avalos de Aragón (1535-1600) *1566
- Kardinal Scipione Gonzaga (1542-1593) *1585
- Patriark Fabio Biondi (Blondus de Montealto) (-1618) *1588
- Kardinal Maffeo Barberini (1468-1544) *1604
- Kardinal Cosimo de Torres (1584-1642) *1621
- Kardinal Francesco Maria Brancaccio (1592-1565) *1627
- Biskop Miguel Juan Balaguer Camarasa (1598-1663) *1635
- Pave Alexander VII (1599-1667) *1635
- Kardinal Neri Corsini (1624-1678) *1652
- Biskop Francesco Ravizza (1615-1675) *1667
- Kardinal Veríssimo de Lencastre (1615-1692) *1671
- Biskop João de Sousa (1647-1710) *1684
- Biskop Álvaro de Abranches e Noronha (1661-1776) *1694
- Biskop Nuno da Cunha e Ataíde (1664-1750) *1706
- Kardinal Tomás de Almeida (1670-1754) *1707
- Kardinal João Cosme da Cunha (de Nossa Senhora da Porta) (1715-1783) *1746
- Erkebiskop Francisco da Assumpção e Brito (1726-1818) *1773
- Biskop Alexandre de Gouvea (Gouveia) (1751-1808) *1783
- Biskop Cajetan Pires Pireira (1769-1838) *1806
- Biskop Joachin (Gioacchino Domenico) Salvetti (1769-1843) *1817
- Biskop Lodovico Maria (dei Conti) Besi (1805-1871) *1841
- Biskop Francesco Xavier Maresca (1805-1855) *1847
- Biskop Luigi Celestino Spelta (1818-1862) *1849
- Biskop Eustachio Vito Modesto Zanoli (1831-1883) *1861
- Biskop Simeone Volonteri (1831 -1904) *1874
- Biskop Vincenzo Epiphane Carlassare (1844-1909) *1884
- Biskop Benjamin Christiaens (1844-1931) *1889
- Biskop Césaire Jean Schang (Shang) (1835-1911) *1894
- Biskop Augustin Henninghaus, (1862-1939) *1904
- Biskop Teodoro Schu (1892-1965) *1937
- Biskop Vitus Zhang Zuoyuen (1903-1982) *1941[3]