Karl Christian Weber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karl Christian Weber
Født28. juni 1886Rediger på Wikidata
Bexbach
Død15. nov. 1970[1]Rediger på Wikidata (84 år)
St. Wendel
BeskjeftigelseKatolsk prest (1910–), katolsk biskop (1938–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetTyskland
GravlagtSaarland

Karl Christian Weber som misjonærprest i Kina.

Karl Christian Weber (født 28. juni 1886 i Mittelbexbach i Rheinpfalz i kongedømmet Bayern, død 7. august 1970 i St. Wendel i Saarland i Vest-Tyskland) var en katolsk kinamisjonær og biskop av Inchow (Linyi) i provinsen Shandong i Kina.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hans fødested i Pfalz var den gang del av kongedømmet Bayern i 1898 trådte han som en av de første inn som student ved den nylig grunnlagte misjonshus for Steylermisjonærene i St. Wendel.[trenger referanse] Der fullførte han gymnaset og dro så til ordenens misjonspresteseminar St. Gabriel i Maria Enzersdorf ved Wien. Den 7. september 1910 avla han der sine evige ordensløfter.

Prest[rediger | rediger kilde]

Den 29. september 1910 ble han presteviet. I 1911 ble han sendt som misjonspater til Kina. Biskop Augustin Henninghaus sendte ham til de vestlige deler av det apostoliske vikariat Yenchowfu (Yanzhou).[2]

Ved utbruddet av første verdenskrig ble pater Weber innkalt til det militære til det tyske konsesjonsområdet Kiautschou. Der var han i tre måneder sanitetssoldat i Tsingtao.

Etter krigen var han utvist fra Kina fra 1919 til 1921. Så gikk han komme tilbake, til 1928 som rektor i Yangku og til 1936 som dekan i Tsaochowfu.

Biskop[rediger | rediger kilde]

Den 2. desember 1937 utnevnte pave Pius XI ham til apostolisk vikar av Ichow og til titulærbiskop. Bispevielsen fant sted 16. oktober 1938. Han ble ordinær biskop da Ichow ble elevert til bispedømme den 11. april 1946.[trenger referanse]

Etter den kommunistiske maktovertakelse i Kina ble han plaget og forfulgt og til sist nødt til å forlate landet,[trenger referanse] men forble formelt biskop av Ichow inntil sin død i 1970. Biskop Weber ble arrestert i 1951. To år fulgte i fengsel, delvis i lenker på hender og føtter.[trenger referanse] Han underkastet ham flere runder med hjernevask.[trenger referanse]

Tvangsutvisningen fra Kina i oktober 1953 avsluttet hans fangenskap. Han ble satt på en dansk kystdampbåt som seilte til Hongkong, hvor den tyske konsul kom ombord og hentet ham.[trenger referanse] Weber var avmagret til nærmest en skjelettskikkelse og måtte først pleies i fem måneder på sykehus for å komme til krefter igjen.[trenger referanse] Hjerte, lunger og kretsløpet var sterkt skadet. Via Filippinene vendte han i 1954 tilbake til det hjemlige Tyskland og bodde der i Steyler Missionshaus i St. Wendel. Fra Tyskland assisterte han som best det lot seg gjøre katolikker i sitt bispedømme, såvel som utenlandskinesere særlig på Taiwan og Filippinene.[trenger referanse] I sin gamle bispedømme hjemme i Tyskland var han iherdig i arbeid.[trenger referanse]

Verker av biskop Weber[rediger | rediger kilde]

  • Nur noch eine Chance – Eine Schrift von der seelischen Not der Zeit und ihrer Abhilfe. Selbstverlag Missionshaus St. Wendel, ca. 1965.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ katolsk hierarki ID weberc[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Johannes Fleckner: Karl Weber. Bischof von Ichowfu 1886–1970. In: Steyler Missionschronik, 1972, s. 179–180.
  3. ^ catholic-hierarchy.org weberc, lest 19. november 2021

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Pater Weber, der neue Pfälzer Missionsbischof. In: Pilger, Speyer, nr. 2, 9. januar 1938.
  • Bischofsweihe eines Pfälzers in Tsingtau. In: Pilger, Speyer, nr. 50, 11. desember 1938.
  • Ein Bischof im schwarzen Talar; zum 20-jährigen Bischofsjubiläum von Bischof Karl Christian Weber SVD. I: Pilger, Speyer, nr. 41, 12. Oktober 1958, S. 920 des Jahrgangs.
  • Kreuz ohne Christus – Christus ohne Kreuz (über das Leben und die Leiden von Bischof Weber). In: Pilger, Speyer, Nr. 40, 2. Oktober 1960, S. 850 des Jahrgangs.
  • Wahrheit in der Liebe (zum goldenen Priesterjubiläum). In: Pilger, Speyer, Nr. 41, vom 9. Oktober 1960, S. 884 des Jahrgangs.
  • Die Wahrheit durch Liebe verwirklichen (zum 25-jährigen Bischofsjubiläum). In: Pilger, Speyer, Nr. 36, vom 8. September 1963, S. 798 des Jahrgangs.
  • Leidvoll getrennt von seiner Herde (Bericht über die Feierlichkeiten zum 25-jährigen Bischofsjubiläum, in Bexbach). In: Pilger, Speyer, Nr. 38, 22. September 1963, S. 840 des Jahrgangs.
  • Pilger Kalender Speyer (Jahrbuch des Bistums Speyer), 1972; Nachruf.
  • Isidor Markus Emanuel: Meine Bischofsjahre. Pilger-Verlag, Speyer 1974, S. 70.
  • Festschrift 75 Jahre Missionshaus St. Wendel, 1975, S. 60.
  • Johannes Fleckner: Karl Weber. Bischof von Ichowfu 1886–1970. In: Steyler Missionschronik, 1972, S. 179–180. – ebenso in: J. Fleckner: So waren sie. St. Augustin 1991, S. 175–178.
  • Richard Hartwich SVD: Steyler Missionare in China III. Republik China und Erster Weltkrieg 1911–1919. (Studia Instituti Missiologici SVD 40). Steyler Verlag, Nettetal 1987, ISBN 3-8050-0180-0.
  • Richard Hartwich: Steyler Missionare in China V. Aus Kriegsruinen zu neuen Grenzen 1920–1923. (Studia Instituti Missiologici SVD 48). Steyler Verlag, Nettetal 1989, ISBN 3-8050-0242-4.
  • Richard Hartwich: Steyler Missionare in China VI. Auf den Wogen des Chinesischen Bürgerkrieges 1924–1926. (Studia Instituti Missiologici SVD 53). Steyler Verlag, Nettetal 1987, ISBN 3-8050-0288-2.