Vincents Bildt
| Vincents Bildt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. des. 1606 | ||
| Død | 15. mars 1658 (51 år) | ||
Vincent(s) Bildt (født 31. desember 1606 i Norge, død 15. mars 1658 i Vestfold) var en Dansk-norsk lensherre til Brunla len (1637-43), Eker len (1643-46) og Tunsberg len (1646-58). Han var sønn av Otto Bildt og Inger Jespersdatter.
Bildt-slekten antas å ha immigrert til Danmark fra Skottland på 1400-tallet. I reformasjonstiden reiste så en av ætten, Daniel Bildt, som så mange danske adelsmenn, til Norge for å søke lykken. Og Daniel og hans etterkommere ble da blant de heldigere, Daniel selv ble gift med Blancheflor Lunge, datter av Vincent Lunge og datterdatter av fru Inger til Østraat - den mest innflytelsesrike kvinne i Norge på denne tiden. Daniel blir eier av Nes herregård ved Fredriksstad, og han hadde flere forleninger i Smaalenene. Familien samlet etter hvert betydelig jordegods øst for Oslofjorden, som av storgårder foruten Nes, omfattet Hafslund og Torsø.[1] Sønnen Otto Bildt hadde ti barn. Den niende av dem var Vincents Bildt.[2]
Vincent Bildt opptrer i 1637 som befalingsmann over Brunla len der han var Ove Gjeddes etterfølger. Som lensherre over Brunla bodde Bildt på Herre Unneberg i Sandeherred utenfor Sandefjord. I 1643 byttet han len med Nils Lange og fikk igjen Eker len med den store Sem setegård i Øvre Eiker.[3] I 1646 fikk han Tunsberg len, hvormed fulgte Sem kongsgård ved Tønsberg.[4] Her ble han boende vel et tiår. Han fikk innført pliktarbeid for bøndene i Tunsberg len. I landkommisjonens protokoll av 1661 opplyses at almuen «mest gjort arbeide til residensen Sem» med onnearbeider, ved- og gjødselkjøring, og så videre. Dette gikk etterhvert over til å bli en avgift i form av arbeidspenger til Sem kongsgård, som sattes til 1 rdl. for en fullgård, 1/2 rdl. for halvgårder og 1 ort for en ødegård.[2]
I tillegg til å beholde sine arvede besittelser øst for Oslofjorden (foruten Nes og Torsø, omkr. 40 bondegårder), ervervet Vincent Bildt etterhvert en god del jordegods i Vestfold. To hovedgårder, Melsom og Skjersnes, begge i Stokke. Skjersnes var på starten av 1600-tallet eid av en annen adelsmann, Claus Brochenhuus, mens den i 1630- og 40-årene er i tollerfamilien Hans Hvids eie, og først i 1650-årene fikk Bildt den. Melsom gård var krongods, og ved skjøte av 29. januar 1649 ervervet Bildt Melsom og 25 andre bruk fra Fredrik III, som kronen helt eller delvis hadde part i. Gårdene lå for det meste i Stokke prestegjeld: Grimestad, Haug, Vadum, Gile, Gulbrandsrød, Ekeskog, Hvaal, Kile, Steinsholt, Rørkoll, Ragnilrød, Borgen, Huflaatten, Kverne, Holt og Bekkevar. I Sandeherred: Sunde og Ormestad, og i Andebu: Østre Hotvet, Vesle-Hotvet, Gjermundrød og Søndre Holt.
Som de fleste lensherrer på den tiden hadde Bildt en militær grad, ettersom han i 1644 var oberstløytnant i Tunsbergske regiment. I 1657 ble han oppnevnt til generalkrigskommisær.[1]
Vincent Bildt døde i 1658. Han var gift med Else Friis, en adelsdame fra Jylland, som etter mannens død ble boende flere år på Melsom gård. Enken kjøpte i 1667 for 550 rdl. et gravkapell i Mariakirken i Tønsberg, hvor hun fikk bisatt sin mann.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Sven G. Eliassen (1997). «Herregårder i Østfold». Valdisholm forlag.
- ^ a b Oscar Albert Johnsen (1934). «Tønsbergs historie. 2 : Tidsrummet 1536-1814». Gyldendal.
- ^ Lorents Rynning (1912). «Brunla len og lensmænd : særskilt om Henrik Krummedikes forleninger i Norge». Grøndahl.
- ^ Roar Tank (1930). «Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne : studier og karakteristiker». Gyldendal.
| Forgjenger: ? |
Generalkrigskommissær Sønnenfjells (1657–1657)
|
Etterfølger: ? |