Verftsbiller

Verftsbiller
	Verftsbille, hann (av John Curtis, 1831)
	Nomenklatur
	Lymexylidae, Lymexyloidea (Lymexylonidae)
	Populærnavn
	Verftsbiller, fluebiller
	Hører til
	Cucujiformia, Polyphaga, ; biller, ; insekter
	Økologi
Antall arter:	37, 2 i Norge
Habitat:	terrestrisk, i død eller døende ved
Utbredelse:	alle verdensdeler
	Inndelt i
	Runerissere; Verftsbiller (Lymexylinae);

Verftsbiller (Lymexylidae) (navnene fluebiller på norsk og Lymexylonidae på latin har vært i bruk tidligere) er en artsfattig familie av treborende biller. De utgjør en overfamilie for seg selv, Lymexyloidea. De kan kjennes på svært langstrakt kroppsform med korte antenner, vifteformede maksillepalper hos hannene og myke dekkvinger. To arter er funnet i Norge.

Utseende

Verftsbiller er middelsstore til store (7–60 mm), svært langstrakte biller. Dekkvingene er myke. Det er ofte betydelig forskjell i størrelse og utseende mellom kjønnene, hunnene er størst og bredest. Også innen samme kjønn varierer de mye i størrelse. Hodet er temmelig omtrent så bredt som brystskjoldet (pronotum), kjevene (mandiblene) er små og ikke utstikkende. Fasettøynene er store og utstående. Antennene er forholdsvis korte, gjerne sagtakkede, kan også være kamformede eller kølleformede. Ofte er de tynnere mot spissen og krumme, slik at antennen ser sigdformet ut. Hannens maksillepalper (det største paret av munnfølere) er karakteristisk vifteformede. Brystskjoldet er omtrent så langt som bredt. Dekkvingene er myke, hos de fleste parallellsidige og lange. Hos mange arter møtes ikke dekkvingene helt i midten i den bakerste delen. Slekten Atractocerus har sterkt reduserte dekkvinger, flygevingene er frie og ikke sammenfoldet slik det er vanlig hos biller. Bakkroppen er lang og slank. Beina er forholdsvis lange og slanke. Larvene er avlange, det første kroppsleddet (prothorax) er noe oppsvulmet og det bakerste leddet ender i en kraftig, krum pigg med små tenner på oversiden.

Levevis

Disse billene borer like under barken på døde og døende trær. Runerisseren (Hylecoetus dermestoides), som er den vanligste norske arten, går særlig på fjellbjørk (Betula pubescens ssp. czerepanovii). Larvegangene er vinkelrett på stammens retning og dersom barken senere faller av kan de ligne på skrifttegn risset inn i treet, derav navnet. Man ser de typiske gangene mye oftere enn de voksne billene, som trolig ikke tar næring til seg og er ganske kortlivede. Runerisseren er avhengig av en sopp, Alloascoidea hylecoeti,^[1], som bryter ned treverket, og hunnens bakkropp har «lommer» med sporer av denne soppen, som den sprer rundt eggene den legger. Larvene spiser sopp-mycelet, ikke selve veden. Sagmugget etter larvens gnaging skyver den ut av gangene for å gi plass til soppen, og på stammer angrepet av denne billen kan man se karakteristiske hauger av sagmugg. Larveutviklingen tar ett år. De andre artene i familien har trolig et lignende levevis. Skipsverftsbillen (Lymexylon navale), som også er funnet i Norge, men er mye sjeldnere, går særlig på eik. Det var tidligere vanlig å finne denne ved skipsverft, der det brukt mye eiketømmer. Den kunne gjøre noe skade på tømmeret, men er trolig for sjelden til å være noe problem i dag.

Systematisk inndeling

Treliste

Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
  - Infraordenen Cucujiformia
    - Overfamilien verftsbiller, Lymexyloidea
      - Familien Lymexylidae, verftsbiller
        Underfamilien Atractocerinae - gjerne ført til Lymexylinae
        Slekten Atractocerus
        
        Slekten Leptonetron Lawrence, 2020
        
        Underfamilien runeristere, Hylecoetinae
        Slekten Hylecoetus Latreille, 1806 (skal trolig hete Elateroides Schäffer, 1766)
        Runerisser, Hylecoetus dermestoides (Linnaeus, 1761)
        
        Underfamilien Lymexylinae
        Slekten Lymexylon Fabricius, 1775
        Verftsbille, Lymexylon navale (Linnaeus, 1758)
        
        Slekten Urtea Paulus, 2004
        
        Underfamilien Melittommatinae
        Slekten Australymexylon
        
        Slekten Melittomma
        
        Slekten Melittommopsis
        
        Slekten Promelittomma

Referanser

^ Cletus P. Kurtzman, Christie J. Robnett (2013) Alloascoidea hylecoeti gen. nov., comb. nov., Alloascoidea africana comb. nov., Ascoidea tarda sp. nov., and Nadsonia starkeyi-henricii comb. nov., new members of the Saccharomycotina (Ascomycota). FEMS Yeast Research 13: 423–432. doi: 10.1111/1567-1364.12044

Kilder

Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om Runerisseren, side 300-301.

Eksterne lenker

(en) verftsbiller i Encyclopedia of Life
(en) verftsbiller i Global Biodiversity Information Facility
(no) verftsbiller hos Artsdatabanken
(sv) verftsbiller hos Dyntaxa
(en) verftsbiller hos Fauna Europaea
(en) verftsbiller hos Fossilworks
(en) verftsbiller hos ITIS
(en) verftsbiller hos NCBI
(en) Kategori:Lymexylidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lymexylidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Lymexylidae på Tree of Life: [1]
Runerisser, hann: [2]
Ubestemt, trolig slekten Atractocerus: [3]

[1] Cletus P. Kurtzman, Christie J. Robnett (2013) Alloascoidea hylecoeti gen. nov., comb. nov., Alloascoidea africana comb. nov., Ascoidea tarda sp. nov., and Nadsonia starkeyi-henricii comb. nov., new members of the Saccharomycotina (Ascomycota). FEMS Yeast Research 13: 423–432. doi: 10.1111/1567-1364.12044

[1]