Veden hovedgård
| Veden hovedgård | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Halden | ||
| Kart | |||
 Veden hovedgård 59°07′51″N 11°27′02″Ø | |||
Veden hovedgård (uttales «veen»), eller Veden gård, er en tidligere herregård i Tistedalen i Halden kommune. Gården var frem til begynnelsen av 1800-tallet adelig setegård.
Historie
[rediger | rediger kilde]Blant gårdens eiere er Norges rikes kansler Jens Bjelke, som kom i besittelse av gården gjennom ekteskapet med Sophie Brockenhuus i 1610. Til gården hørte hele nordsiden av Tistedalsfossene fra Femsjøen og ned til Skåningsfoss, og hovedgården omfattet 13 underliggende gårder og plasser, samt 11 sagbruk. Mye av gårdens jordeiendom ble frasolgt i årenes løp, men gårdens økonomiske betydning lå hovedsakelig i dens rolle for sagbruksvirksomheten. I Thomas Blixenskiolds eierperiode på 1700-tallet fikk gården preg av lystgård i rokokkostil. Gården har utsikt mot Femsjøen og Tistedalen, som har blitt malt av en rekke kunstnere. Kronprins Frederik besøkte gården i 1788, og ble så betatt at han sendte Erik Pauelsen for å male utsikten. Blant andre kunstnere som besøkte gården og malte motiver derfra er Jens Peter Møller, Heinrich Grosch, Ferdinand Gjøs, Thomas Fearnley og Johannes Flintoe.
Gården var en adelig setegård og hadde fortsatt de adelige setegårdsprivilegiene i 1821, da Adelsloven bestemte at disse privilegiene skulle opphøre. Under felttoget mot Norge i 1814 bodde Carl Johan på gården. Den daværende eieren, enkefru Ziegler, ble tvunget til å beverte ham. Carl Johan ville gjerne kjøpe gården, men syntes prisen var for høy. I 1851 ble støpermester i Frederikshald Johannes Petterson eier av gården. Han solgte gården i 1854 til de fredrikshaldske sagbrukseiere som i 1859 dannet Saugbrugsforeningen, og gården ble skjøtet over til Saugbrugsforeningen for 8 200 speciedaler i 1864. Fra 1866 var hovedbygningen på Veden en tid brukt som koleralasarett for Tistedalen. I 1892 overlot Saugbrugsforeningen gården til sin nylig pensjonerte sagbruksdirektør Theodor Christian Haagaas, som bodde der til sin død i 1899; Haagaas var også svigersønn av gårdens tidligere eier Johannes Petterson.[1][2][3]
På 1900-tallet ble hovedbygningen tidvis stående tom og forfalt betydelig, og det var diskusjoner om å rive bygningen.[4] Hovedbygningen med ca. 6 mål tomt ble solgt av Norske Skog til Bo Skammelsrud i 1998; Skammelsrud restaurerte bygningen og solgte den til Britt og Thor Egil Hammerstad i 2017.[5] Hovedbygningen har et boareal på rundt 800 kvadratmeter.[6]
Gårdsnavnet er sammensatt av «vad» og «vin», og betyr antagelig «vadestedet ved de grønne engsletter».
Eiere og brukere
[rediger | rediger kilde]
- Kongen (krongods)
- Riksråd Vincens Lunge
- Dorothea Juel og lensherre Henrik Brockenhuus til Elingaard mm.
- Sophie Brockenhuus og Norges rikes kansler Jens Bjelke
- Dorothea Bjelke og krigskommissær Daniel Knudsen Bildt
- Knud Bildt (til Morland, Veden og Brandsthorp)
- Assessor Niels Kjeldsen Stub
- Trelasthandler og oberstløytnant Peder Colbjørnsen (eier –1738)
- Trelasthandler og oberst Hans Colbjørnsen (eier –1784)
- Kjøpmann Thomas Blixenskiold
- Berghauptmann Christopher de Schøller
- Amtmann og kammerherre von Bülow (eier 1781–1797)
- Løytnant Tycho Castberg (eier 1797–1801)
- Byskriver Herman Ziegler (eier 1802–1807)
- Zieglers enke (eier 1807–1840)
- Svend Nielsen Jacobsrød (eier 1841–1843)
- Torgal Nielsen (eier 1843–1851)
- Støpermester Johannes Petterson (eier 1851–1854)
- En sammenslutning av sagbrukseiere i Halden (eiere 1854–1864)
- Saugbrugsforeningen, fra 1989 Norske Skog (eier 1864–1998)
- Theodor Christian Haagaas (disponerte gården 1892–1899)
- Bo Skammelsrud/BKE Eiendom (eier 1998–2017)
- Britt og Thor Egil Hammerstad (eiere 2017–)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Erling Børke (1987). Historiske hus i Halden: personer, hus, historie. Halden. s. 255
- ^ Norløff, H. P. (1935). Saugbrugsforeningen gjennem 75 år: 1859-1934 : med trekk fra den fredrikshaldske sagbrukerkorporasjons historie gjennem 300 år. Oslo: Aschehoug. s. 136.
- ^ Eliassen, Sven G., «Veden gård», i Herregårder i Østfold, Rakkestad, Valdisholm forlag, 1997, s. 207–211.
- ^ «Kan Veden gård reddes?», Halden Arbeiderblad, 22. februar 1992
- ^ «Veden hovedgård er solgt», Halden Arbeiderblad, 2. mars 2017
- ^ «Pusser opp igjen», Hus og hjem, 14. oktober 1998