Vardøger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For det marxistiske tidsskriftet, se Vardøger (tidsskrift)

Vardøger, også kalt vardøge, vardøgge, vardyger, vardygr, vardøgle, vardøiel, vardevil, vardyvle, føreferd og annet, beslektet med *vord,[1]er i norsk folketro en varslende følgeånd som går foran personen som den er knyttet til, og høres eller viser seg like før personen selv kommer. Et vardøger oppfattes tradisjonelt som en fylgje, det vil si en god hjelpeånd, skytsengel eller vernende ledsager som alle mennesker har. Det kan være en usynlig vette eller spøkelsesaktig dobbeltgjenger som går i forveien for å varsle om en persons komme eller advare mot truende farer. I dag betegner et vardøger (eller en vardøg) ofte bare et forvarsel om en person som snart innfinner seg. Varselet arter seg særlig i form av lyder, men kan også være noe en ser. I finsk folklore finnes et tilvarende fenomen: Etiäinen.[trenger referanse]

Det finnes ikke empirisk grunnlag som tilsier at vardøger finnes i virkeligheten, og det føyer seg derfor inn i rekken av antatt overnaturlige fenomener som kan forklares ut fra pareidoli, menneskehjernens tendens til å se mønstre og sammenhenger som ikke nødvendigvis eksisterer.[2]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Vardøger kommer etter alt å dømme av gammelnorsk *varðhygli, der første ledd er stammeformen av vǫrðr, som betyr «vokter» eller «vaktmann»,[trenger referanse] og der *-hygli er en avledning av hugr, som betydde 'hug, sinn, sjel, tanke, følgeånd, vardøger' [3].

Historier om vardøger[rediger | rediger kilde]

Det er en mengde historier, også fra moderne tid, om folk som har opplevd å høre eller se noen ankomme rett før de virkelig har gjort det. Det er gjerne små, hverdagslige episoder uten dramatikk og gjelder ofte nære familiemedlemmer. Det kan for eksempel dreie seg om lyden av stemmer, en nøkkel som vris om i låsen, skritt i gangen eller en bildør som slamrer uten at det er noen der når man ser etter. Det heter seg da at personen som kommer, «har vardøger».

Fenomenet med vardøger har av noen blitt beskrevet som en forutanelse eller «omvendt déjà vu», altså at man opplever eller aner noe før det faktisk skjer.

Vardøger i norsk litteratur[rediger | rediger kilde]

I Jonas Lies roman Den Fremsynte, eller Billeder fra Nordland fra 1870 skriver han følgende om den gamle, overtroiske samekvinnen «Anne Kvæn»: «Hun saa hver Mands Vardøger eller Fylgje. For dets Skyld maatte Døren ikke lukkes for hastigt efter den, som gik ud, og hun kunde altid høre det varsle forud, naar Fader kom hjem fra Rejse.»

Bjørnstjerne Bjørnson nevner kort vardøger i fortellingen om Arne Bjørnejægeren i Brude-Slaatten fra 1872: «,Ja, det er ikke frit, sagde han, og han talte påfaldende sagte; Kvas og jeg var just på spor efter en bjørn; men nu har vi tabt det, — og er det noget vardøger, som følger mig, så er det bestemt en bjørn. Han smålo.»

Haakon Løken skriver i Urolige tider, billeder og minner fra ungdoms- og studentertiden 1875-1881 fra 1923: «En annen hyggelig bostonkamerat hadde de i Kristian Hummel, stud. med. Nyårsaften ventet de ham hos Elias, hørte raske skritt i trappen og banking på døren. Men ingen var derute! Da han endelig kom, sa de: «Har du vardøger, Kristian?» Han likte ikke dette riktig, men bostonen begynte uforstyrret.»

Ordet vardøger har også blitt brukt i overført betydning om et forsvarsel om det som skal komme. Camilla Collett skriver i Amtmandens Døttre fra 1855: «I Smaastæderne hører man Alt, hvad der hænder inde i Krestiania. Ja det er forunderlig nok, men det er sandt, Hvad jeg siger, at Rygterne gaar ordentlig som et Vardøger forud for Hændelsen, især naar det er noget, som ikke er godt.»

Lars Mytting nevner også vardøger i boken Hekneveven hvor faktisk presten selv ikke kan nekte for at han tror på dette. «[Folklore] avviste han bryskt, men vardøger - det hadde han selv erfart flere ganger»

Sakprosa om vardøger[rediger | rediger kilde]

Fenomenet med vardøger har blitt behandlet i flere bøker og skrifter. Dette gjelder særlig litteratur om overnaturlige vesener i norsk folketro, for eksempel i Åse Moes Hekser og troll :vardøger, varsler, fabeldyr og spøkelser fra 1993. Georg Hygen, professor og sekretær i Norsk parapsykologisk selskaps forskningsgruppe, utgav boka Vardøger – vårt paranormale nasjonalfenomen på Cappelen forlag i 1987 (ISBN 82-02-11190-0). Der gjengir og kommenterer han 82 vardøgeropplevelser innsendt i brev fra hele Norge. I heftet Vardøger, tankeoverføring og synske folk : om oversanselige opplevelser fra 1991 inneholder svarene i en spørreundersøkelse fra Norsk etnologisk gransking.

Liknende overnaturlige vesner[rediger | rediger kilde]

Det er mange slags verne- eller varsleånder i folketro og mytologi:

  • Fylgje, vardøger eller skytsånd, gjerne kvinnelig, som følger en ætt (ættefylgje) eller et enkeltmenneske
  • Hamingje, kvinnelig, lykkebringende verneånd i norrøn mytologi, oftest usynlig eller i dyreham
  • Ånd, et overnaturlig, ofte usynlig vesen
  • Skytsånd, verneånd, skytsengel eller englevakt som beskytter et bestemt menneske
  • Genius, personlig skytsånd i romersk mytologi
  • Vord, gjenferd eller voktende skytsånd, særlig tunvord (gardvord)
  • Dobbeltgjenger, vardøger som kan vise seg på to steder samtidig, alter ego
  • Poltergeist, bankeånd eller husspøkelse som lager lyder og uro

Andre overnaturlige fenomen som varsler om hendelser som skal komme, er omen og jærtegn.

«Vardøger» som tittel på bøker og annet[rediger | rediger kilde]

Ordet vardøger har i Norge gitt navn til en rekke kulturprodukter, blant annet:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bokmålsordboka: Vardøger
  2. ^ Bedre med litt overtro enn med undertro Fri Tanke
  3. ^ Heide, Eldar (2006): Gand, seid og åndevind. Dr. art.-avhandling, Universitetet i Bergen, s. 152

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Synskhet, clairvoyance eller framsynthet