Vannfluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vannfluer
Nomenklatur
Ephydridae
Populærnavn
vannfluer[1]
(saltfluer)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
Økologi
Antall arter: 1750 i verden
44 funnet i Norge,
sannsynlig ca. 70
Habitat: På eller ved vann, i vannkanten eller i overflaten på dammer. Noen arter tåler ekstremt varmt eller ekstremt salt vann
Utbredelse: Hele verden
Inndelt i

Vannfluer er en familie av små, stort sett mørke fluer der mange arter har tilplasset seg å leve i miljøer der få andre dyr overlever.

Vannfluelarver lever i eller ved vann, og noen arter tåler veldig høye konsentrasjoner av salt, som i saltsjøer eller varierende konsentrasjoner som i saltsumper. Andre tåler uvanlig høye temperaturer og kan leve i varme kilder. Siden det er lite konkurranse fra andre arter på slike steder blir vannfluene ofte svært tallrike og kan danne tette svermer.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Vannfluer er små, 2-3,5 mm lange, mørke fluer. Kroppen har lange børster hos noen grupper, eller bare kort hårkledning hos andre.

Hodet er middels stort med middels store, runde fasettøyne. I pannen sitter det tre punktøyne (ocelli). Antennene varierer i form og størrelse, men antennebørsten (arista) er alltid fjærgrenet. De fleste artene har en påfallende stor, halvsirkelformet munnåpning på undersiden av hodet.

Vingene er forholdsvis små med få, men tydelige årer, og ofte flekkete.

Beina er slanke hos de fleste artene, men noen har frambeina omdannet til griperedskaper som de bruker til å fange byttedyr.

Larvene er maggot-lignende uten tydelig hodekapsel.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Vannfluene har tilpasset seg en lang rekke forskjellige habitater i og ved vann. Mange arter lever i mudrete vannkanter ved ferskvann, men noen tåler høye saltkonsentrasjoner og finnes ved saltsumper, tidevanns-dammer og saltsjøer, der de kan bli svært tallrike.

De fleste larvene lever av å filtrere mikroorganismer (bakterier, alger og gjærsopp) fra vannet, men andre lever av råtnende plantemateriale, og noen minerer inne i vannplanter, for eksempel nøkkeroser. Andre lever i kadaver eller er rovdyr som spiser fjærmygglarver og andre smådyr. En gruppe lever også som parasitter i eggkokonger av edderkopper.

De voksne fluene i de fleste gruppene spiser alger, men det er også noen som er åtseletere og en gruppe som er aktive rovdyr som fanger forskjellige små insekter. Mange kan ta forskjellige slags føde.

Systematisk inndeling / norske slekter og arter[rediger | rediger kilde]

  • Ordenen tovinger, Diptera
    • Underordenen høyere fluer, Cyclorrhapha
      • Overfamilien Ephydroidea
        • Familien vannfluer, Ephydridae
          • Underfamilien Discomyzinae
            • Slekten Discomya
              • Discomyza incurva (Fallén, 1823)
          • Slekten Psilopa – 3 arter funnet i Norge
          • Underfamilien Hydrelliinae
            • Slekten Atissa
              • Atissa limosina Becker, 1896
            • Slekten Notiphila – 4 arter funnet i Norge
            • Slekten Hydrellia – 2 arter funnet i Norge, langt flere i våre naboland (24 i Sverige)
          • Underfamilien Gymnomyzinae
            • Slekten Athyroglossa
              • Athyroglossa glabra (Meigen, 1830)
              • Ochthera mantis (DeGeer, 1776) – de voksne fluene i denne slekten er rovdyr og har frambeina omdannet til et gripeorgan som ligner frambeina til knelere.
            • Slekten Ditrichophora – 2 arter funnet i Norge, det finnes trolig feler
              • Gymnoclasiopa plumosa (Fallén, 1813)
          • Underfamilien Ilytheinae
            • Slekten Ilythea
              • Ilythea spilota (Curtis, 1832)
            • Slekten Philygria – 2 arter funnet i Norge
              • Axysta cesta (Haliday, 1833)
              • Hyadina nitida (Macquart, 1835)
            • Slekten Pelina – 3 arter funnet i Norge
          • Underfamilien Ephydrinae
            • Slekten Parydra – 3 arter funnet i Norge
              • Ephydra riparia Fallén, 1813
            • Slekten Setacera – 2 arter funnet i Norge
              • Paracoenia fumosa (Stenhammar, 1844)
              • Coenia palustris (Fallén, 1823)
            • Slekten Limnellia – 2 arter funnet i Norge
            • Slekten Scatophila – 2 arter funnet i Norge
            • Slekten Lamproscatella – 2 arter funnet i Norge
              • Thinoscatella quadrisetosa (Becker, 1896)
              • Philotelma nigripenne (Meigen, 1830)
            • Slekten Scatella – 5 arter funnet i Norge

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. april 2021. Besøkt 1. april 2021. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Greve, L., Hansen, L.O. og Rognes, K. 2003. Notiphila (Dichaeta) caudata Fallén, 1813 (Diptera, Ephydridae) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 50: 137-138.
  • Mathis, W.N. og Zatwarnicki, T. 1998. Family Ephydridae. i: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera 3: 537-570. Science Herald, Budapest.
  • Zatwarnicki, T. 1997. Diptera Ephydridae, Shore Flies. i: Nilsson, A.N. (red.): The Aquatic Insects of North Europe 2: 383-399. Apollo Books, Stenstrup.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]