Fyringskurve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Generisk fyringskurve for fjernvarme og varmeanlegg

Fyringskurve betgner en reguleringsstrategi for vannbårne varmeanlegg der temperaturen i anlegget reguleres som en funksjon av utetemperatur. Denne strategien benyttes både i interne radiatoranlegg i bygninger, og i større fjernvarmenett.

Varmetapet i et rørsystem øker proposjonalt med temperaturen på rørene. Det er derfor gunstig å kjøre lavere turtemperatur ved redusert effektbehov, slik at varmetapet i løpet av et år ikke er større enn nødvendig.

Gamle kjelfyrte varmeanlegg er ofte designet for en turtemperatur på 80°C. Bygningsteknisk standard TEK 17 setter krav om at turtemperaturen i nye varmeanlegg ikke skal være høyere enn 60°C. En fyringskurve bør velges slik at denne gir dimensjonerende fremløpstemperatur i varmeanlegget ved dimensjonerende utetemperatur (DUT).

I fjernvarmenett må det ofte være en minimumstemperatur som muliggjør produksjon av varmt tappevann. De fleste fjernvarmeprodusenter leverer derfor minimum 70°C-80°C varmt vann, selv midt på sommeren.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Termostatventil, brukt for regulering av radiatorer for vannbåren varme i boliger