Termostatventil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En radiatorventil med termostat stilt inn på posisjon 2, hvilket skal opprettholde en temperatur på 15-17 °C
En radiatortermostat stilt inn mellom 2 og 3
Termostat med bryteren demontert
Snittmodell av en radiatorventil med termostat

En termostatventil er en selvregulerende ventil montert i radiatorer for vannbåren oppvarming av boliger, som for eksempel fra fjernvarme. Ventilen fungerer som en termostat ved at den stilles inn på et tall som samsvare med en ønsket temperatur, og skal dermed automatisk regulere strømmen av varmtvann gjennom radiatoren slik at ønsket temperatur opprettholdes. Konvensjonelle termostatventiler er mekaniske, og trenger ikke elektrisitet for å fungere.

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

Konvensjonelle termostatventiler med voksmotor[rediger | rediger kilde]

Den klassiske typen termostatventiler i radiatorer har en plugg som inneholder voks, en såkalt temperaturavhengig voksmotor, som utvider eller trekker seg sammen med omgivelsestemperaturen. Denne pluggen er koblet til en pinne som igjen er koblet til en ventil. Ventilen lukkes gradvis når temperaturen i omgivelsene øker, hvilket i sin tur begrenser mengden varmt vann som kommer inn i radiatoren. Med en slik termostat i hvert rom kan man på denne måten sette en maksimal temperatur for de enkelte rommene.

Ettersom ventilen fungerer ved å føle temperaturen i luften rundt seg er det viktig å sikre at den ikke er dekket av materiale (som for eksempel gardiner) hvilket vil gjøre at radiatoren får et lavere settpunkt og avgir mindre varme. Dersom justeringsrattet fjernes fra ventilen vil ventilen slås på maks, og radiatoren vil alltid være varm.

Samspill med sentralvarme-termostat[rediger | rediger kilde]

Termostatventiler bør ikke installeres i samme rom som romtermostater for fyring av sentralvarme som baserer seg på lufttemperatur.[trenger referanse] Dersom mot formodning dette skulle skje, og gitt at termostatventilen sin settverdi er satt til en lavere temperatur enn romtermostaten sin innstilte temperatur, vil dette medføre at termostatventilen slår av radiatoren før romtemperaturen nås. Samtidig vil fyringen av sentralvarmen fortsette i et forsøk på å varme opp til ønsket temperatur satt i romtermostaten, hvilket kan resultere i at resten av huset varmes opp til et ukomfortabelt høyt nivå dersom det ikke har blitt installert termostatventiler på radiatorene i alle rom. Hvis termostatventilene og romtermostaten settes til samme temperatur kan man få en uforutsigbar oppførsel når begge enhetene forsøker å regulere romtemperaturen. Derfor, i tilfelle installasjon i samme rom, bør termostatventilene settes til en høyere temperatur enn romtermostaten.

Sammenlignet med manuell styring[rediger | rediger kilde]

Utskifting hvor man går fra manuelle justeringsratt (altså uten termostat) til termostatventiler med voksmotor har blitt anslått å gi en besparelse på minst 280 kg CO2 årlig (i 2011 for en britisk tomannsbolig med 3 soverom og gassoppvarming).[1] De har også blitt omtalt som å være betydelig kostnadseffektive, bruker bare varme når det trengs og kan redusere kostnader til oppvarming med inntl 17 prosent i året.[2]

Elektronisk styrte varianter[rediger | rediger kilde]

Fra og med 2012 har det kommet flere elektronisk styrte termostater på markedet, og noen av disse markedsføres som såkalte smarttermostater. De bruker ofte elektronisk temperaturføling, og er ofte programmerbare eller mulige å fjernstyre slik at individuelle radiatorer i et hus kan programmeres for forskjellige temperaturer på forskjellige tider av dagen. På denne måten kan man få mer avanserte styringsmuligheter som kan resultere i mer energibesparing og mindre CO2-utslipp.[3] Noen andre muligheter med slike systemer er at sensoren kan plasseres et annet sted i rommet, hvilket kan gi en mer relevant temperaturavlesning som kan brukes til å bestemme termostatens arbeidspunkt. En del slike elektroniske ventiler går på batterier som må byttes med jevne mellomrom, mens andre er tilkoblet strømnettet. De kan også kreve oppkobling til og oppsett med mobilapplikasjon via en hjemmesentral, eksempelvis via trådløse protokoller som ZigBee eller Z-Wave.

Temperaturer[rediger | rediger kilde]

I stedet for å merke justeringsrattene med temperatur i celsiusskala har mange produsenter tradisjon for å bruke egne skalaer, for eksempel 1-5. Hvorfor man har valgt å ikke bruke faktiske temperaturskalaer vites ikke.

Tabellen nedenfor gir noen eksempler på omregning fra proprietære skalaer til celsiusskala.

Temperatur

(°C)

Anbefalt bruk[4][5] Danfoss[4][6] Caleffi[7] Heimeier[8] Herz[9]
6
7 Frostbeskyttelse
9.5 1
12 Kjeller, trapper 1 1
13 1 2
14
15 Vaskerom
16 Entré 2 2
16.5 3
17 2
18 Soverom
19 Kjøkken
20 Stue 3 3 3 4
21
22 Bad
23 4
23.5 5
24 4 4
25
26 5
27
28 5 6

Tilkoblingsstandarder[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere forskjellige standarder for skrukoblingen mellom rattjusteringen og radiatoren. Noen vanlige eksempler er:[10]

  • M28x1.5-ventil (27.5 mm) - Brukt av MMA, Herz, Orkli, COMAP, T+A, m.fl.
  • Caleffi-ventil
  • Danfoss: Flere varianter, eksempelvis K-ventil (M30x1.5), RA-ventil (23 mm), RAV-ventil (34 mm), RAVL-ventil (26 mm) eller RTD-ventil
  • Giacomini-ventil

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]