Vaid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vaid
Vaid
Vitenskapelig(e)
navn
:
Isatis tinctoria
L.
Norsk(e) navn: vaid[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Gruppe: blomsterplanter
Gruppe: egentlige tofrøbladete planter
Orden: korsblomstordenen
Familie: korsblomstfamilien
Tribus: Isatideae
Slekt: vaidslekta
Norsk rødliste for arter:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Habitat: tørre steder
Utbredelse: opprinnelig fra Sørøst-Europa, forvillet andre steder
Isatis tinctoria

Vaid (Isatis tinctoria) er en toårig urt i korsblomstfamilien. Planten blir brukt til å farge ull, lin og silke blått.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Første år dannes en bladrosett med ca. 30 cm lange hårete blad. Andre året kommer blomsterstanden, som kan bli opptil 2 m høg. Blomstene er gule og likner på rapsblomster.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Planta kommer opprinnelig fra Sørøst-Europa, men finnes i dag forvillet i de fleste tempererte og noen subtropiske områder. Den foretrekker tørre voksesteder på kulturjord, brakkmark og havstrender.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Isatis tinctoria2.jpg

Bladene inneholder det fargeløse glykosidet indikan. Dette spaltes ved hjelp av enzymer til sukker og indoksyl, som ved gjæring oksideres til indigo.

Vaid har vært brukt som fargeplante helt siden antikken. Den eldste skriftlige nedtegnelsen om farging ved vaid stammer fra Cæsar. Han beretter om et folkeslag på De britiske øyer som farga huden blå med vaid. Derved fikk de et spesielt vilt og skremmende utseende. Romerne kalte folket for piktere.

Fra middelalderen var Thüringen i Tyskland særlig kjent for farging med vaid. Fram til 1500-tallet var vaiden spesielt viktig for blåfarging av lerret. Da kom «ekte indigo» fra tropene på markedet, framstilt av erteplanten Indigofera tinctoria, og utkonkurrerte den hjemlige produksjonen. Etter at det lyktes å framstille indigo syntetisk i 1880, er så å si all naturlig indigo forsvunnet fra markedet.

Vaid inneholder stoff som hemmer soppvekst, og har derfor vært brukt til impregnering av treverk. Av røttene framstilles i Tyskland en bitterlikør, Waidbitterlikör.

I tradisjonell kinesisk medisin er vaid en viktig legeurt. Av røttene framstilles et middel som brukes både mot influensa, meslinger, kusma og hepatitt. Under de siste SARS-epidemiene i Kina var Banlangen sterkt etterspurt, og ble ganske raskt utsolgt.

I Tyskland er det i seinere år på nytt oppstått etterspørsel etter vaid, både som fargeplante og til antikvarisk restaurering av kirker og andre historiske bygninger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 25. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022. 
  2. ^ «Artsdatabankens rødliste for arter». Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 25. februar 2022. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]