VM i friidrett 2013 – 110 meter hekk menn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Øvelser ved
VM i friidrett 2013

Athletics pictogram.svg
Løpsøvelser
100 m   menn   kvinner
200 m menn kvinner
400 m menn kvinner
800 m menn kvinner
1500 m menn kvinner
5000 m menn kvinner
10 000 m menn kvinner
100 m hekk kvinner
110 m hekk menn
400 m hekk menn kvinner
3000 m
hinder
menn kvinner
4×100 m stafett menn kvinner
4×400 m stafett menn kvinner
Landeveisøvelser
Maraton menn kvinner
20 km kappgang menn kvinner
50 km kappgang menn
Tekniske øvelser
Lengdehopp menn kvinner
Tresteg menn kvinner
Høydehopp menn kvinner
Stavsprang menn kvinner
Kulestøt menn kvinner
Diskoskast menn kvinner
Spydkast menn kvinner
Sleggekast menn kvinner
Sammensatte øvelser
Sjukamp kvinner
Tikamp menn

Øvelsen 110 meter hekk herrer ved VM i friidrett 2013 ble avholdt på Luzhniki Stadium i Moskva 11. august og 12. august.

Medaljevinnere[rediger | rediger kilde]

Gull Sølv Bronse
David Oliver
USA USA
Ryan Wilson
USA USA
Sergej Shubenkov
Russland Russland

Rekorder[rediger | rediger kilde]

For mesterskapet var rekorder som følger:

Verdensrekord USA Aries Merritt, USA 12,80 Belgia BrusselBelgia 7. september 2012
Mesterskapsrekord Storbritannia Colin Jackson, Storbritannia 12,91 Tyskland StuttgartTyskland 20. august 1993
Årsbeste i verden USA David Oliver, USA 13,03 Sveits LausanneSveits 4. juli 2013
Afrikansk rekord Sør-Afrika Lehann Fourie (RSA) 13,24 Belgia BrusselBelgia 7. september 2012
Asiatisk rekord Kina Liu Xiang, Kina 12,88 Sveits LausanneSveits 11. juli 2006
Nordamerikanske rekord USA Aries Merritt, USA 12,80 Belgia BrusselBelgia 7. september 2012
Søramerikansk rekord Colombia Paulo Villar, Colombia 13,27A Mexico GuadalajaraMexico 28. oktober 2011
Europarekord Storbritannia Colin Jackson, Storbritannia 12,91 Tyskland StuttgartTyskland 20. august 1993
Oseanisk rekord Australia Kyle Vander Kuyp, Australia 13,29 Sverige GöteborgSverige 11. august 1995

Kvalifikasjonskrav[rediger | rediger kilde]

A-krav B-krav
13,40 13,50

Program[rediger | rediger kilde]

Dato Tid Runde
11. august 2013 09.40 Forsøksheat
12. august 2013 19.05 Semifinale
12. august 2013 21.30 Finale

Resultater[rediger | rediger kilde]

Forsøksheat[rediger | rediger kilde]

Forsøksheatene ble avviklet 11. august.[1]

Kvalifisering: De tre første utøverne i hvert heat ble direktekvalifisert og ellers de tre raskeste utøverne ble kvalifisert til semifinaler.

Plass Heat Bane Navn Nasjonalitet Tid Kvalifisering Kommentarer
1 4 5 David Oliver USA USA 13.05 Direktekvalifisert til semifinale
2 4 2 Sergej Shubenkov Russland Russland 13.16 Direktekvalifisert til semifinale Årsbeste
3 4 6 Andrew Riley Jamaica Jamaica 13.27 Direktekvalifisert til semifinale
4 3 3 Aries Merritt USA USA 13.32 Direktekvalifisert til semifinale
5 1 3 Jason Richardson USA USA 13.33 Direktekvalifisert til semifinale
5 3 8 Thomas Martinot-Lagarde Frankrike Frankrike 13.33 Direktekvalifisert til semifinale
7 3 6 Balázs Baji Ungarn Ungarn 13.36 Direktekvalifisert til semifinale Personlig rekord
8 2 8 Ryan Wilson USA USA 13.37 Direktekvalifisert til semifinale
9 1 8 Konstantin Shabanov Russland Russland 13.38 Direktekvalifisert til semifinale Årsbeste
9 2 6 Wayne Davis II Trinidad og Tobago Trinidad og Tobago 13.38 Direktekvalifisert til semifinale Årsbeste
11 1 7 Ryan Brathwaite Barbados Barbados 13.40 Direktekvalifisert til semifinale
12 1 2 Mikel Thomas Trinidad og Tobago Trinidad og Tobago 13.41 Kvalifisert på tid til semifinale
13 1 4 Hansle Parchment Jamaica Jamaica 13.43 Kvalifisert på tid til semifinale
14 4 3 Artur Noga Polen Polen 13.44 Kvalifisert på tid til semifinale
15 3 7 Gregory Sedoc Nederland Nederland 13.50 Kvalifisert på tid til semifinale Årsbeste
16 2 9 William Sharman Storbritannia Storbritannia 13.51 Direktekvalifisert til semifinale
17 1 1 Martin Mazác Tsjekkia Tsjekkia 13.52
17 1 5 Eddie Lovett De amerikanske Jomfruøyer De amerikanske jomfruøyene 13.52
19 4 4 Konstadínos Douvalídis Hellas Hellas 13.55
20 4 1 Ignacio Morales Cuba Cuba 13.59
21 2 3 Xie Wenjun Kina Kina 13.59
22 2 2 Pascal Martinot-Lagarde Frankrike Frankrike 13.63
23 2 7 Philip Nossmy Sverige Sverige 13.66
24 3 5 Erik Balnuweit Tyskland Tyskland 13.68
25 3 4 Orlando Ortego Cuba Cuba 13.69
26 1 9 Jiang Fan Kina Kina 13.87
27 4 9 Greggmar Swift Barbados Barbados 13.79
28 2 5 Jorge McFarlane Peru Peru 13.93
29 4 7 Rayzam Shah Wan Sofian Malaysia Malaysia 14.45
30 3 9 Othrman Hadj Lazib Algerie Algerie 14.51
31 4 8 Lac Jamras Rittidet Thailand Thailand 14.71
32 1 6 Kim Fai Iong Macao Macau 15.10
33 2 4 Xaysa Anousone Laos Laos 16.21 Årsbeste
- 3 2 Dwight Thomas Jamaica Jamaica - Startet ikke

Semifinaler[rediger | rediger kilde]

Kvalifisering: De tre første i hvert heat (Q) og ellers de to med de raskeste tidene (q) kvalifiserte seg til finalen.[2]

Vind: Heat 1: −0.3 m/s, Heat 2: −0.3 m/s.

Plas Heat Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentarer
1 2 7 Sergej Shubenkov Russland Russland 13.17 Q
2 2 4 David Oliver USA USA 13.18 Q
3 2 6 Ryan Wilson USA USA 13.20 Q
4 2 9 Andrew Riley Jamaica Jamaica 13.30 q
5 1 5 Jason Richardson USA USA 13.34 Q
5 2 8 William Sharman Storbritannia Storbritannia 13.34 q
7 2 2 Artur Noga Polen Polen 13.35
8 1 6 Thomas Martinot-Lagarde Frankrike Frankrike 13.39 Q
9 1 7 Aries Merritt USA USA 13.44 Q
10 1 3 Mikel Thomas Trinidad og Tobago Trinidad og Tobago 13.46
11 2 5 Wayne Davis Trinidad og Tobago Trinidad og Tobago 13.47
12 1 9 Balázs Baji Ungarn Ungarn 13.49
13 2 3 Gregory Sedoc Nederland Nederland 13.54
14 1 8 Ryan Brathwaite Barbados Barbados 13.64
1 2 Hansle Parchment Jamaica Jamaica DNF
1 4 Konstantin Shabanov Russland Russland DNF

Finale[rediger | rediger kilde]

Vind: +0.3 m/s.[3]

Plass Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentarer
Gull 1 4 David Oliver USA USA 13.00 Årstbeste i verden
Sølv 2 9 Ryan Wilson USA USA 13.13
Bronse 3 5 Sergej Shubenkov Russland Russland 13.24
4 7 Jason Richardson USA USA 13.27
5 2 William Sharman Storbritannia Storbritannia 13.30
6 8 Aries Merritt USA USA 13.31
7 6 Thomas Martinot-Lagarde Frankrike Frankrike 13.42
8 3 Andrew Riley Jamaica Jamaica 13.51

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Startlist». IAAF. Besøkt 10. august 2013. 
  2. ^ Semifinaleresulter
  3. ^ Finaleresultater

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]