Høyere utdanning i USA

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Universiteter i USA)
Hopp til navigering Hopp til søk
Memorial Hall ved Harvard University, USA, landets eldste universitet.
Harkness Tower ved Ivy League-universitetet Yale, som ble grunnlagt i 1701.

Høyere utdanning i USA tilbys ved litt over 1 000 læresteder og campuser, med tre- eller fireårig generell læreplan og utvidelsesmuligheter til doktorgrad ved en rekke læresteder. Det brukes ulike begreper på høyere læresteder i USA:

  • University – tre- eller fireårig høyere lærested som normalt tildeler mastergrad eller høyere.
  • University college – selvstendig fireårig fakultet ved et universitet, og som tildeler mastergrad eller høyere.[trenger referanse]
  • College – treårig høyere lærested som tildeler bachelorgrad, eller mastergrad. Mange kvalitets-colleger holder høy universitetsstandard.
  • Institute of technology – fireårig teknisk universitet som tildeler mastergrad eller høyere.
  • Art institute – treårig kunstfaglig høyskole som tildeler bachelorgrad.

Begrepene «university» og «college» brukes litt om hverandre, men generelt skal universiteter i USA være fireårige og være forskningsinstitusjoner som tildeler minst mastergrad, mens colleger skal være tre- eller fireårige og drive mindre eller ingen forskning.[1] På engelsk går disse typene institusjoner under samlebetegnelser «universities and colleges», og kan være både private eller offentlig eid. Her unntas såkalte community colleges, som er toårige og faglig sett har et enkelt profesjonsfokus. Disse klassifiserer neppe til begrepet «høyere utdanning».

Historie[rediger | rediger kilde]

De første universitetene i USA – Harvard og Yale, ble opprettet av den britiske koloniadministrasjonen for å tilby høyere utdanning og innlede forskning innen naturvitenskap, medisin og jus i den nye verden. I alt 14 høyere læresteder ble opprettet før uavhengigheten i 1779, samtlige langs østkysten. En særegen institusjon var Salem College, opprettet av Brødremenigheten (Moravian Church) og forbeholdt bare kvinnelige studenter helt til vår tid. De fleste andre kjønnsdelte læresteder har i det 20.århundre blitt kjønnsdelte

På 1700-tallet ble det opprettet overveiende private og religiøse læresteder, men også noen statlige. Flere av disse tilhører den eksklusive Ivy League-gruppen av åtte presisjeuniversiteter på østkysten.

Det var behovene for lærerutdanning som var styrende for utviklingen av høyskoler på 1800-tallet, da såkalte Normal Schools ble grunnlagt etter mønster fra de franske Ecole Normale-skolene. Et viktig vendepunkt kom i 1862, med godkjenningen av Morrill Act hvor føderale midler og landområder ble stilt til disposisjon for å opprette en teknisk og landbruksvitenskaplig høyskole i hver delstat. Disse land-grant-universitetene opprettet såkalte Agricultural Experiment Stations for å bistå landbruket lokalt, og ble spirene til senere tekniske universiteter og State universities.

Den amerikanske borgerkrigen og 1930-årene ble demografiske og finansielle nedgangstider for amerikanske universiteter. Med andre verdenskrig økte derimot behovet for universiteter sterkt, til tross for det store utskrivingen av mannskaper til frontavsnitt under krigen. Vekstperioden skyldtes store behov for teknisk utdanning til krigsindustrien, og den store økningen i kvinnelige fagarbeidere som måtte ut i arbeidsliv og industri. I 1945 kom så soldatene hjem og behovet for studieplasser økte enda mer.

Allerede på 1800-tallet begynte afroamerikanske ledere å etablere egne læresteder for svarte. I 1964 vant afroamerikanske jurister, blant dem Thurgood Marshall , en viktig seier i saken Brown vs. Board of Education, som forbød universitetene å nekte svarte studenter opptak. På denne tiden startet også en generell vekst i ungdoms studieadgang, og de store State universities fikk en rekke lokale undervisningstilbud (Extentions) hvor studerende og arbeidstakere kunne ta praktiske fagkurs på dag- eller kveldstid. Siden har tilbudet av etterutdanning og nettbasert undervisning eksplodert.

De eldste universitetene[rediger | rediger kilde]

De 35 eldste universitetene i USA, etablert før 1800, ligger alle på østkysten eller i Appalachene, og er idag også blant de kvalitativt ledende læresteder i landet (IL=Ivy League):

  1. Harvard University, IL, MA (1636)
  2. College of William and Mary, VA (1693)
  3. St. John's College, MD (1696)
  4. Yale University, IL, CT (1701)
  5. University of Pennsylvania, IL, PA (1740)
  6. Moravian College, PA (1742)
  7. University of Delaware, DE (1743)
  8. Princeton University, IL, NJ (1746)
  9. Washington & Lee University, VA (1749)
  10. Columbia University / College, IL, NY (1754)
  11. Brown University, IL, RI (1764)
  12. Rutgers University, NJ (1766)
  13. Dartmouth College, IL, NH (1769)
  14. College of Charleston, SC (1770)
  15. Salem College, NC (1772)
  16. Hampden-Sydney College, VA (1776)
  17. Transylvania University, KY (1780)
  18. Washington & Jefferson College, PA (1781)

Av Ivy League-universitetene er det bare Cornell University (1865) som ikke er blant de eldste lærestedene i landet.

Organsiering[rediger | rediger kilde]

Universiteter og colleger i USA kan være både enkeltstående (autonome), eller knyttet sammen i et såkalt University System. Religiøse læresteder har normalt en klar konfesjonell tilknytning, og i slike tilfeller er gjerne alle landets høyere læresteder av hver konfesjon organisert i en egen organisasjon (for eksempel de katolske universitetene og collegene). Hver delstat har et folkevalgt styre som forvalter delstatens høyere læresteder.

Universitetene og collegene i USA er dessuten organisert i ulike regionale eller eierskapsorienterte medlemsorganisasjoner og forbund, på tvers av institusjonsgrensene. Dette er organisasjoner som organiserer lærestedene utfra et interessefellesskap, ikke eierskap eller idemessig tilknytning. De viktigste er:

De mange delstat-eide universitetene holder tidvis meget høy kvalitet, og tiden da State universities holdt generelt lavt faglig nivå er i det store og hele over. Såkalte Public Ivy-læresteder er betegnelsen på en tretti-talls offentlig eide universiteter i USA som holder internasjonalt høy kvalitet, ofte på linje med Ivy league-universitetene. Ofte støtter føderale myndigheter (ikke minst NASA) delstatens universiteter innen forskning, og avhengig av det faglige forskningsfokus snakker man nå om land-grant-, sea-grant-, space-grant- og sun-grant-universiteter, som får eller har fått føderal støtte til forskning på henholdsvis tekniske/landbruksfag, maritime fag, romfartsfag, og energifag.

De største universitetene[rediger | rediger kilde]

I USA er de største universitetene ofte såkalt flaggskipuniversitet for større sammenslutninger av semi-selvstendige læresteder – University Systems. De største university systems (SUNY, University of Phoenix, University of Texas, University of California, University of Wisconsin) har tidvis mer enn 200 000 studenter, ofte ved en kombinasjon av campus- og fjernundervisning.

De enkelt-læresteder (campus) i USA som hadde høyest studenttall høsten 2006, er alle utenfor Ivy-league-gruppen og ligger i stor grad langs vestkysten og i Sørstatene. De største med studenttall over 30 000 er:

  1. Ohio State University, Columbus, OH – 51 818 studenter
  2. Arizona State University, Tempe, AZ – 51 234 studenter
  3. University of Florida, Gainesville, FL – 50 822 studenter
  4. University of Minnesota, Minneapolis, MN – 50 402 studenter
  5. University of Texas at Austin, Austin, TX – 49 697 studenter
  6. University of Central Florida, Orlando, FL – 46 719 studenter
  7. Michigan State University, East Lansing, MI – 45 520 studenter
  8. Texas A&M University, College Station, TX – 45 380 studenter
  9. University of South Florida, Tampa, FL – 43 636 studenter
  10. Penn State, University Park, PA – 42 914 studenter
  11. University of Illinois at Urbana, Champaign, IL – 42 728 studenter
  12. University of Wisconsin, Madison, WI – 41 466 studenter
  13. New York University, New York, NY – 40 870 studenter
  14. University of Michigan, Ann Arbor, MI – 40 025 studenter
  15. Florida State University, Tallahassee, FL – 39 973 studenter
  16. University of Washington, Seattle, WA – 39 524 studenter
  17. Purdue University, West Lafayette, IN – 39 228 studenter
  18. Indiana University, Bloomington, IN – 38 247 studenter
  19. University of California, Los Angeles, CA – 38 218 studenter
  20. Florida International University, Miami, FL – 37 997 studenter

Finansiering[rediger | rediger kilde]

Alle amerikanske høyere læresteder tar skolepenger (tuition), men får også noe offentlig støtte. Læresteder eid av delstatene eller av føderale myndigheter (de militære høyskolene) har betydelig del av sine utgifter finansiert over offentlige budsjetter. Andre læresteder finansieres blant annet ved betydelige pengegaver (endowments), ofte samlet inn gjennom kampanjer ute blant rike eks-studenter og andre potensielle donorer.

De 20 lærestedene som hadde størst egenkapital (assets) basert på private pengebidrag i 2006, var:

  1. Harvard University – $ 28,9 mrd
  2. Yale University – $ 18,0 mrd
  3. Stanford University – $ 14,1 mrd
  4. University of Texas – $ 13,2 mrd
  5. Princeton University – $ 13,0 mrd
  6. Massachusetts Institute of Technology – $ 8,4 mrd
  7. Columbia University – $ 5,9 mrd
  8. University of California – $ 5,7 mrd
  9. University of Michigan – $ 5,7 mrd
  10. Texas A&M University – $ 5,6 mrd

  1. University of Pennsylvania – $ 5,3 mrd
  2. Northwestern University – $ 5,1 mrd
  3. Emory University – $ 4,9 mrd
  4. University of Chicago – $ 4,9 mrd
  5. Washington University – $ 4,7 mrd
  6. Duke University – $ 4,5 mrd
  7. University of Notre Dame – $ 4,4 mrd
  8. Cornell University – $ 4,3 mrd
  9. Rice University – $ 4,0 mrd
  10. University of Virginia – $ 3,69 mrd

De eneste Ivy league-universitetene som ikke figurerer på denne listen, er Brown University og Dartmouth College.

Opptak og studentforhold[rediger | rediger kilde]

Opptakene ved amerikanske høyere læresteder er normalt lukket og skjer ved opptaksprøver, oftest gjennom ett av to alternative testsystemer. Scholastic Assessment Tests (SAT) administreres av nonprofit-organisasjonen College Board, og måler søkerens evner innen matematisk og verbal resonnering. Testene ble revidert i 2005. Resultatene måles på en skala fra 400 til 2 200 poeng, med gjennomsnittscore omkring 900. American College Testing (ACT) administreres av nonprofit-organisasjonen American College Testing Program i Iowa. Den brukes særlig av læresteder vest for Mississippi, og består av fire tester innen engelsk, matematikk, samfunnskunnskap og naturkunnskap. Begeg testene kritiseres for å favorisere hvite og asiatiske mannlige studenter.[2]

Skolepenger[rediger | rediger kilde]

Ved alle amerikanske høyere læresteder betales det skolepenger (tutition) ved siden av eksamensgebyrer m.m. (fees), med unntak av de militære høyskolene. Ved delstatenes læresteder er skolepengene gjerne US$ 3 000 – 7 000 per år, mens religiøse læresteder gjerne tar US$ 6 000 – 20 000, og private institusjoner opp til US$ 40 000 per år. I tillegg kommer internatkostnader for utenbys studenter på US$ 3 000 – 12 000. I USA har skolepengene blitt doblet fra 1995 til 2008.[3]

Det har vært rettet kritikk mot det stigende prisnivået på studier ved colleger og universiteter. Presidentkandidat Barack Obama gjorde disse spørsmålene til et viktig spørsmål i sin valgkamp i 200708, og han lovte US$ 4 000 i fribeløp og stipender på høyere beløp.[4]

Det finnes tre typer studiefinansiering tilgjengelig utenom egenbetaling – stipend, studielån, og arbeidsstudie-programmer. I tillegg yter føderale myndigheter en bistand til fattige studenters utgifter over et visst minimumsnivå (FAFSA), og det gis stipender fra delstater, private fond og stiftelser, noen bedrifter, og fagforeninger og organisasjoner. De aller fattigste kan søke på såkalte Federal Pell Grants og Federal Supplementary Educational Opportunity Grants. Man kan også få dekket kostnader til høyere grads studier mot verving til AmeriCorps eller som reserveoffiser (ROTC). Studielån gis enten til studenten (Stafford Loans) eller til foreldrene (PLUS Loans).[5]

Utdanningsnivå og resultater[rediger | rediger kilde]

De ulike delstatene og sosi-økonomiske og etniske gruppene i USA framviser svært forskjellig utdanningsnivå og resultater i opptakstester til universiteter og colleger. Tabellen nedenfor viser utdanningsnivået og resultatene på SAT og ACT etter delstat og kjønn i USA i 2007, hvor utdanningsnivå måles for aldersgruppen over 25 år:[6][7]

Delstat, gruppe 2007 Andel med high school Andel med mastergrad Gj.sn SAT matematikk Gj.sn ACT total score
USA 87,0 29,6 515 21,2
MENN 84,9 26,3 536 21,2
KVINNER 89,1 33,0 502 21,0
Massachusetts 89,9 40,4 524 23,5
Connecticut 88,4 36,0 516 23,2
Washington 91,1 31,4 532 23,1
New Hampshire 91,6 32,1 524 22,9
New York 85,1 32,2 510 22,9
Vermont 91,0 34,0 519 22,8
Minnesota 93,0 33,5 600 22,5
Maine 89,3 26,9 501 22,5
Hawaii 88,7 32,3 509 22,3
Iowa 90,4 24,7 613 22,3
Wisconsin 91,1 24,6 600 22,3
New Jersey 86,7 35,6 515 22,2
California 80,8 29,8 518 22,1
Nebraska 91,0 27,2 583 22,1
Oregon 89,7 28,3 529 22,0
Indiana 88,2 21,9 509 22,0
Pennsylvania 87,5 26,6 500 22,0
Kansas 90,2 31,6 590 21,9
Montana 91,4 25,1 545 21,9
South Dakota 89,9 25,3 604 21,9
Rhode Island 84,0 30,9 502 21,8
Arizona 83,1 24,5 528 21,8
Utah 91,2 27,0 557 21,7
Delaware 86,0 26,2 500 21,7
North Dakota 88,7 28,7 617 21,6
Maryland 87,2 35,7 509 21,6
Ohio 88,1 23,3 544 21,6
Missouri 87,1 24,3 591 21,6
Wyoming 91,1 20,8 555 21,5
Michigan 89,7 26,1 583 21,5
Nevada 85,6 20,8 508 21,5
Idaho 88,9 25,1 545 21,4
Virginia 86,5 32,1 513 21,4
Alaska 92,0 27,7 517 21,2
North Carolina 84,2 25,6 513 21,0
Oklahoma 87,5 22,9 574 20,7
Tennessee 80,7 22,0 569 20,7
Kentucky 79,9 20,2 562 20,7
West Virginia 81,5 15,9 510 20,6
Illinois 87,6 31,2 609 20,5
Arkansas 82,5 19,0 568 20,5
Texas 78,7 25,5 506 20,5
Colorado 90,0 36,4 564 20,4
Georgia 84,2 28,1 496 20,3
Alabama 82,1 20,8 561 20,3
New Mexico 81,8 26,7 549 20,2
Louisiana 79,7 21,2 571 20,1
Florida 86,7 27,2 497 19,9
South Carolina 83,1 22,6 498 19,6
Mississippi 81,1 21,1 541 18,9
Washington D.C. 83,3 49,1 472 18,7

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carnegie Classification of Institutions of Higher Education Arkivert 22. august 2008 hos Wayback Machine. – offisiell hjemmeside med kriterier.
  2. ^ The New York Times Almanac 2009, side 371-373.
  3. ^ The New York Times Almanac 2009, side 372. ISBN 978-0-307-46045-5.
  4. ^ Obama for America, Change we can Believe in, Three Rivers Press, NY 2008, side 157-158. ISBN 978-0-307-46045-5.
  5. ^ The World Almanac 2008, side 401.
  6. ^ The New York Times Almanac 2009, side 373-374.
  7. ^ The World Almanac 2008, side 402-404.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]