Hopp til innhold

Undervåking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kamera A brukes til overvåking, mens personen med kamera B driver med undervåking
Overvåking sammenlignet med undervåking

Undervåking[1][2][3][4] (engelsk: sousveillance) er opptak av en aktivitet gjort av en deltaker i aktiviteten. Det gjøres ofte av et medlem av offentligheten, i motsetning til en person eller organisasjon med autoritet. Undervåking gjøres typisk ved hjelp av smått bærbart personlig utstyr som kamera og mikrofon.[18]

Undersyn[19] (det motsatte av tilsyn) er undervåking på høyt nivå, for eksempel utført av en stor gruppe borgere i motsetning til en offentlig tilsynskomité eller lignende[20][21][22] (se for eksempel Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité).

Omvendt overvåking er en form for målrettet undervåking hvor man som en form form overvåking eller for å beskytte seg tar opp, studerer og analyserer overvåkingssystemer, forkjempere av overvåking, samt muligens gjør opptak av autoriteter. Det utføres typisk av folk som er utsatt for overvåking, og kan betraktes som en form for etnografi eller etnometodologi (altså en analyse av de overvåkede fra perspektivet til en deltaker i et samfunn under overvåking).[23] Undervåking består vanligvis av opptak gjort av fellesskapet fra førstepersonsperspektiver uten at man nødvendigvis har noen spesifikk politisk agenda, mens omvendt overvåking er en form for undervåking som vanligvis er rettet mot eller brukes til å samle inn data for å analysere eller studere overvåking og dens talsmenn (for eksempel handlingene til politi eller demonstranter).[24][25][26]

Undervåking er ikke nødvendigvis kontraovervåkning. Undervåking kan brukes til å "motvirke" overvåking eller kan brukes sammen med overvåking for å gi en mer komplett "våking" (noen anser overvåking for bare å være halve sannheten uten undervåking[27]). Spørsmålet om "Hvem vokter vokterne?" blir behandlet dypere teoretisk under temaet metavåking (metaveillance)[28] (våking av våking) enn sousveillance.

Frigjøring, motstand og sosial endring er uforutsigbart. Undervåking kan brukes for å ta dissens og gjøre det lettere å holde makthavere ansvarlige. For å kunne publisere undervåking trygt er anonymitet avgjørende, særlig for at hierarkisk (politisk eller juridisk) undervåking skal kunne publiseres og spres trygt uten frykt for doxing. Det har blitt laget nettsider som skal garantere for anonymitet, for eksempel Wiki-leaks. Stor mengde av gammel og variert undervåking kan være søkbart og først bli relevant i ettertid. Dette kan resirkuleres og brukes for å bygge en agenda eller analysere situasjoner som de ble sett av øyevitner.

Omvendt overvåking[rediger | rediger kilde]

Omvendt overvåking har vist at personer med autoritet, som sikkerhetsvakter og politi, kan forårsake konflikt og konfrontasjon på grunn av en passiv observatør. På bakgrunn av dette har det blitt forsket på hvorfor noen overvåkere er mistenksomme overfor undervåking.[23]

Undervåking av en stat av dens innbyggere har blitt kreditert for å ta opp problemer som valgfusk eller å ha lagt til rette for styring. For eksempel ble mobiltelefoner brukt i Sierra Leone og Ghana i 2007 for å sjekke dårlig praksis og trusler under valgene.[29]

Personlig undervåking[rediger | rediger kilde]

Det har blitt påstått at undervåkingsteknologier som kameratelefoner og blogger har en tendens til å bygge en følelse av fellesskap i motsetning til overvåking som noen hevder er ødeleggende for fellesskapet.[30]

Kroppskameraer på politifolk for å fungere som bevis og motvirke politivold, men kan også krenke personvernet. Det har ikke vært mange tilfellestudier rundt implementering av kroppskamera hos politi,[31] og politibårne kroppskameraer har dermed ikke blitt bevist å løse problemet med politivold.[32] Studier har også vist at folk, både politifolk og sivile, opptrer annerledes når de er klar over at de blir undervåket på kamera. [32] Dette medfører at det er uforutsigbare konsekvenser med denne formen for undervåking.

Lett tilgang til teknologi kan gjøre det lettere å filme spontant i uventede situasjoner. For eksempel ble David Ollila, en produsent av videokamerautstyr, sittende fast fire timer ombord i et fly fra det amerikanske selskapet Comair på JFK internasjonale lufthavn i New York . Da han tok opp et intervju med piloten om situasjonen ringte piloten politiet som deretter fjernet Ollila for avhør og fjernet alle fra flyet.[33]

Alibi-undervåking[rediger | rediger kilde]

Kameraer kan monteres på sykler for å ta opp sportsaktiviteter – eller dokumentere trafikksinne

Hasan Elahi, professor ved University of Maryland, har produsert en undervåking av hele hans liv etter å ha blitt arrestert på en flyplass fordi han feilaktig ble plassert på den amerikanske overvåkningslisten for terrorister. Noen av hans undervåkings-aktiviteter inkluderer bruk av mobiltelefonen som sporingsenhet, og offentlig posting av transaksjoner fra hans debetkort og andre transaksjoner som dokumenterer handlingene hans.[34]

Et spesifikt eksempel på alibi-undervåking er den økende trenden at politifolk bruker kroppskamera mens de er på patrulje. Politiet kan dermed generere timevis med videobevis som kan brukes i saker.[35]

Politibruk[rediger | rediger kilde]

Bruk av bærbare kameraer av politifolk viser interaksjonene mellom betjenten og sivile. Eksperimenter i Rialto (California) fra 2012 til 2013 resulterte i en reduksjon av både klager mot betjenter og en reduksjon i bruken av vold fra betjenter. På den ene siden kan publikum skjermes fra uredelig politi, og politi fra falske anklager.[36]

Uheldige sider ved at politiet bruker kroppskamera går hovedsakelig på personvern, særlig i offersaker som voldtekt eller vold i hjemmet. Politiet bekymrer seg for at kamera som filmer offeret gjør at de ikke føler seg komfortable med å dele all informasjonen de vet.[37] Det er gjort to tilfellestudier i USA som har avslørt at politifolk med kamera har færre interaksjoner med borgere enn politi som ikke har kamera på grunn av frykt for å bli irettesatt for å ha begått en feil.

Undervåking sin effisiens og effakisitet[rediger | rediger kilde]

Det er et behov for effikasitet, effisiens og effektivitet ved undervåking som kan dekkes av sosiale medier, for eksempel gjennom utbredt spredning på sosiale medier. Når undervåking brukes som inngangsmodalitet og spredning på sosiale medier som utgangsmodalitet kalles dette swollag på engelsk (som er gallow eller galge baklengs).[38][39][40]

Filming eller strømming av en overgrepssituasjon (eksempelvis politiovergrep) fører ikke alltid til rettferdighet og straff for overgriperen (altså swollag), men kan også føre til uønskede effekter. I 2014 ble amerikaneren Eric Garner kvelt i hjel av en politimann i Staten Island etter å ha vært mistenkt for å selge løse sigaretter. Hans død ble dokumentert av vennen hans Ramsey Orta, og videoen ble spredt på nett. Til tross for videobevisene ble ikke politimannen tiltalt, hvilket førte til demonstrasjoner. I en ironisk vri var den eneste som kom i politiets søkelys og ble arrestert nettopp kameraten Orta som filmet, og som ble siktet og arrestert for en "urelatert" siktelse for besittelse av våpen. Han måtte sitte fire år i fengsel[41] hvor han ble satt på isolasjon og flyttet rundt i til sammen 11 fengsler.[42] Dette kan tyde på at det er en risiko for at filming av overgrep også kan føre til overgrep mot den som filmer hvis videoen blir spredt viralt. Samtidig gjør dette undervåking mer effektiv og politisk meningsfull, siden det kan tydeliggjøre overgrep fra myndighetene.

Publisering av slike videoer er i dag i stor grad avhengig av videoplattformer som YouTube og Snapchat, og strømmeplattformer som Periscope og Twitch, hvilket gjør dem til nøkkelkomponenter for undervåkingens effektivitet. Denne avhengigheten ble demonstrert under de franske demonstrasjonene mot «Loi Travail» i 2016, hvor en Periscope-strøm som viste politi bli kalt overgripere av demonstranter ble sett av 93 362 brukere.[43] Samme videoen ble lagt ut på Twitter. Det kan vurderes at dette har skapt en farlig avhengighet av private plattformer som ofte er styrt av internettgiganter (som Google for YouTube) som har felles interesser med myndigheter og som tilpasser innholdet gjennom algoritmer som brukerne ikke har kontroll over.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mads Jørgen Jerkås Bråten. «Sousveillance som medieteknologisk motstandskamp: Muligheter og utfordringer» (PDF). Besøkt 1. juni 2024. «Sousveillance kan mest grunnleggende beskrives som «undervåking» eller det å se nedenfra.» 
  2. ^ Line K. S. Nerem, Kjetil Bakke. «Viktig melding – Les på Twitter: Myndighetenes bruk av sosiale medier i krisekommunikasjon (Important message – Read Twitter: Governmental use of social media in crisis communication)» (PDF). «Hafting tar i sin bok for seg den nye medieøkologien som en påvirkning på mulighetene for risiko- og krisekommunikasjon. [...] Han nevner også begrepet «undervåking», som betegner hvordan denne nye medieøkologien gir anledning til uavhengig observasjon og deling av informasjon.» 
  3. ^ «Lærerveiledning: INFORMATION (Today), Astrup Fearnley Museet, 2022» (PDF). «Resultatet er et irrasjonelt redskap laget for å måle det umålelige, nemlig hvordan overvåkingsregimene brukes mot svarte borgere, og hvilke muligheter som ligger i såkalt «sousveillance» («undervåking», eller overvåking nedenfra), hvor de få mektige øverst i samfunnet betraktes av de mange avmektige nederst, som en slags motvekt.» 
  4. ^ «Sosiale medier: offentlig eller privat? | 18. SOUSVEILLANCE UNDERVÅKING? Amatørvideo
av
Rodney
King
som
“motsatte
seg
arrest”,
i
1991.». 
  5. ^ "Sousveillance: Inventing and Using Wearable Computing Devices... Arkivert 2009-03-25 hos Wayback Machine", by Steve Mann, Jason Nolan and Barry Wellman, in Surveillance & Society 1(3), 2003
  6. ^ Sousveillance: Inverse Surveillance in Multimedia Imaging, by Steve Mann, in ACM Multimedia 2004, pp. 620–627
  7. ^ "Keeping a Close Watch", by Kingsley Dennis, Sociology Department, Lancaster University, Lancaster, UK, 2008 July 30th, in The Sociological Review
  8. ^ Sousveillance, not just surveillance, in response to terrorism, 2002 March 1st, Metal and Flesh, Volume 6, No. 1
  9. ^ Vol. 31, Issue 2 – April 1998 "Reflectionism' and 'Diffusionism': New Tactics for Deconstructing the Video Surveillance Superhighway", in Leonardo, pp. 93–102
  10. ^ "Sousveillance, Media and Strategic Political Communication", by Dr. Vian Bakir, ISBN 978-0-8264-3009-0
  11. ^ Ryan, Mary. "Sousveillance as a Tool in US Civic Polity." In Spaces of Surveillance, pp. 211-227. Palgrave Macmillan, Cham, 2017.
  12. ^ university course on sousveillance Home › Courses › Course Catalog › 290. Surveillance, Sousveillance, Coveillance, and Dataveillance 290. SURVEILLANCE, SOUSVEILLANCE, COVEILLANCE, AND DATAVEILLANCE
  13. ^ International conferences on sousveillance: «Welcome to nginx». Arkivert fra originalen 5. september 2012. Besøkt 15. august 2010.  and [1]
  14. ^ WiReD magazine, Clive Thompson, "Establishing Rules in the Videocam Age", 2011 June 28
  15. ^ Reflections on the Vancouver Riots, Vancouver Observer, 2011 June 28
  16. ^ Michael, Katina; Michael, MG (November 2013). «No Limits to Watching?». cacm.acm.org. 
  17. ^ Michael, K. (2015). Sousveillance: Implications for Privacy, Security, Trust, and the Law. Consumer Electronics Magazine, IEEE, 4(2), 92-94.
  18. ^ [5][6][7][8][9][10][11][12][13][14][15][16][17]
  19. ^ Eline Riiber, David Christian Frich. «Tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon: - En analyse av høringssvar til endringer i Etterretningstjenesteloven» (PDF). «Stoddart problematiserer at Macnish ikke omfatter sammenstilling av data, dataovervåkning, sousveillance (sous er fransk for under og kan begrepet kan på norsk forstås som undersyn, der observasjonen/overvåkningen utføres av en vanlig borger mot makthavere/autoritetene) gruppeovervåkning med mer (Stoddart, 2014, s. 158).» 
  20. ^ CACR (Centre For Applied Cryptographic Research), 8th CACR Information Security Workshop & 2nd Annual Privacy and Security Workshop, The Human Face of Privacy Technology, November 1–2, 2001, The University of Toronto, Ontario, Canada; Slides and recordings.
  21. ^ "Sousveillance: Wearable Computing and Citizen "Undersight"", h-Plus Magazine, 2009jul10
  22. ^ "When Is "Undersight" Unconstitutional?", Ian Ayres, Yale Law School, The New York Times, January 5, 2011
  23. ^ a b «Sousveillance: Inventing and Using Wearable Computing Devices for Data Collection in Surveillance Environments, Surveillance & Society 1(3): 331–355» (PDF). Besøkt 26. november 2013. 
  24. ^ Sousveillance, direct action and the anti-corporate globalization movement.
  25. ^ Fernback J (2013) Telematics and Informatics 30(1): 11–21
  26. ^ Reilly P (2013) Every little helps?
  27. ^ [Mann, Steve, et al. "Declaration of Veillance (Surveillance is Half-Truth)." in Games Entertainment Media Conference (GEM), 2015 IEEE.
  28. ^ ["Surveillance (oversight), Sousveillance (undersight), and Metaveillance (seeing sight itself)", IEEE CVPR 2016, pages 1408-1417, http://wearcam.org/kineveillance.pdf]
  29. ^ Ghana puts faith in humble text message Matthew Green, Financial Times, December 8, 2008
  30. ^ Fletcher, Gordon; Marie Griffiths; Maria Kutar (7. september 2011). «A day in the digital life: a preliminary sousveillance study». SSRN 1923629 Åpent tilgjengelig. 
  31. ^ Scheindlin, Shira A. Will the widespread use of police body cameras improve police accountability?. Peter K. Manning. 
  32. ^ a b Friedman, Uri (3. desember 2014). «Do Police Body Cameras Actually Work?». 
  33. ^ Douglas McArthur, "Flights of Fancy", The Globe and Mail, December 29, 2007, p. R16.
  34. ^ The Visible Man: An FBI Target Puts His Whole Life Online. 
  35. ^ Nunes, Iesha S. «Hands up, Don't Shoot: Police Misconduct and the Need for Body Cameras». 
  36. ^ Randall Stross (6. april 2013). «Wearing a Badge, and a Video Camera». The New York Times. Besøkt 7. april 2013. 
  37. ^ Pearce, Matt (27. september 2014). «Growing use of police body cameras raises privacy concerns». Los Angeles Times. 
  38. ^ Mann, Steve, and Joseph Ferenbok.
  39. ^ Holland, Janet, ed.
  40. ^ Mehdi Khosrow-Pour, DBA; Steve Clarke; Murray E. Jennex; Annie Becker; and Ari-Veikko Anttiroiko, Wearable Technologies: Concepts, Methodologies, Tools, and Applications, IGI Publishing Hershey, PA, USA 2018, Page 509, ISBN 9781522554844
  41. ^ Zuckerman, Ethan. «How citizen surveillance could reform a broken American police system». MIT Technology Review (engelsk). Besøkt 18. mars 2018. 
  42. ^ «Whistleblower Ramsey Orta still in prison». Freedom Socialist Party (engelsk). Besøkt 1. juni 2024. 
  43. ^ Alloing, Camille. La sousveillance. Vers un renseignement ordinaire ?. Hermès. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Undervåking&oldid=24491155»