Kjøretøykamera

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjøretøy utstyrt med to kjøretøykamera montert i øvre del av frontruten.
Kamera montert på panseret med en sugekopp.

Et kjøretøykamera er et kamera montert på et kjøretøy som kan brukes for å dokumentere det visuelle under kjøreturen og eventuelle hendelser som for eksempel en kollisjon eller vikepliktsbrudd. De er ofte montert i kjøretøyets frontrute eller instrumentpanel, og er også kjent under navn som frontrutekamera,[1] dashbordkamera (engelsk: dashcam) eller bilkamera. Disse filmer ofte bilens utside fremme og/eller bak. Kabinkamera[2] er en variant som filmer det som foregår inni kabinen, og kan for eksempel varsle om uoppmerksomhet fra føreren i biler som kjører på autopilot. Taxikamera[3] (taxicam) er en type kabinkamera som filmer taxisjåføren og passasjerer, og skal motvirke drosjeran og voldsepisoder.

Opptakene kan være til hjelp for politiet for å oppklare trafikkulykker, og det kan også gi viktige bevis i trafikksaker.[4] Mange bruker dem for å bevise sin versjon av hendelsen i tilfelle en ulykke eller forsøk på svindel, men opptaket kan kan også i noen tilfeller brukes mot den som opererte kjøertøyet.

Historie[rediger | rediger kilde]

I slutten av 2000-årene[trenger referanse] ble kjøretøykamera svært viktige i øststatene, inkludert Russland, hvor mange bilister tok i bruk slike kamera for å unngå blant annet svindelforsøk. Mange videoer av slike hendelser gikk viralt på internett, og bilkameraene har blitt sett på som en trend som siden har spredt seg til bilister i andre land.

I 2013 ble et meteorittnedslag i Russland dokumentert ved hjelp av flere kjøretøykamera.

Teknisk[rediger | rediger kilde]

Strøm til kjøretøykamera kan for eksempel fås via eget innebygd batteri i kameraet og/eller fra bilens batteri, eksempelvis ved å koble til 12 volts-uttak i bilen (sigarettenneruttak) eller til en konstantstrøm med eget ledningsnett slik at man ikke er avhengig av at bilen har tenning.

Noen kamera filmer kontinuerlig mens bilen kjører (og i noen tillfeller også mens den er parkert), og skriver da ofte kontinuerlig over gammel video slik at man slipper å foreta sletting av gamle opptak når minnekortet holder på å bli fullt. Dersom man vil ta vare på noe av videoen må man da foreta en aktiv handling innen et gitt tidsrom for å unngå at videoen blir overskrevet. SD-kort er et utbredt lagringsmedium. Akselerometer finnes på noen modeller slik at kameraet automatisk tar vare på video fra ulykker ved å detektere g-krefter slik at man unngår å overskrive video fra hendelsen.

Videoen er ofte vannmerket med dato, klokkeslett og hastighet. GPS eller andre GNSS-systemer brukes på noen modeller for å logge hastighet og posisjon. Noen kjøretøykamera kan overføre video trådløst, for eksempel over WiFi eller mobilnettet til eierens mobiltelefon.

De fleste kamera har god ytelse i godt dagslys, men det kan ofte skille mye på ytelse i dårlig lys. Størrelsen på bildesensoren er en viktig parameter for ytelse i dårlig lys. Lydkvaliteten er ofte underordnet, men kan være viktig i for dokumentasjon i noen situasjoner.

Noen kamera har parkeringsmodus eller parkeringsovervåkning som er en spesiell opptaksfunksjon for når bilen er parkert. I motsetning til opptak under kjøring tar den ofte ikke opp kontinuerlig, men tar bare opp hendelser når de skjer for eksempel ved hjelp av bevegelsesdeteksjon. Noen kamera bruker GPS for å detektere når kjøretøyet har parkert og bytter automatisk over til parkeringsmodus. Parkeringsmodus kan være nyttig ettersom innbrudd eller uhell fra andre bilster ofte skjer når bilen er parkert og eieren ikke er tilstede. Hendelsesbasert opptak bruker mindre strøm, gjør det enklere å finne igjen opptak, unngår overskriving og kan være koblet med varsling til eieren. Parkeringsmodus forutsetter som regel tilkobling til en energikilde som gir kontinuerlig strøm selv når bilens tenning er avslått.

Smarttelefoner kan brukes som kjøretøykamera ved å laste ned applikasjoner for dette. Tidligere kunne overopphetning og batteriytelse være et problem,[5] men i takt med den teknologiske utviklingen på smarttelefoner har dette blitt mer aktuelt og i 2021 rapporterte det britiske forbrukermagasinet Which? at det fantes flere rimelige applikasjoner til slikt bruksformål.[6] En ulempe med dette kan være at telefoner ofte har mindre vidvinkel på kameralinsen slik at man får filmet et mindre utsnitt rundt bilen. En annen ulempe er at det kan være naturlig å ta med seg telefonen når man forlater bilen, og man går dermed glipp av en eventuell parkeringsmodus.

En del nyere biler har kamera innebygd fra fabrikk.

Personvern[rediger | rediger kilde]

Datatilsynet definerer ikke kjøretøykamera som et fastmontert kamera, og regelverket mot kameraovervåkning gjelder ikke når det benyttes av privatpersoner, mens publisering av materialet kan være ulovlig hvis ikke samtykke fra gjenkjenbare personer er gitt.[1]

EU-landene Portugal og Østerrike har innført forbud mot bruk av kjøretøykamera,[4] og i Sveits og Tyskland frarådes bruk.[7] I Sverige vil bruk av kjøretøykamera i enkelte tilfeller komme i konflikt med lovverket.[7]

Sikt[rediger | rediger kilde]

Kjøretøykamera kan i enkelte tilfeller også være til hinder for utsikten, trekke oppmerksomheten fra kjøringen og bidra til å skape trafikkfarlige situasjoner.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Datatilsynet. Kameraovervåking - hva er lov?. Besøkt 20. februar 2016.
  2. ^ «Tesla tar i bruk kamera for å følge med på deg». Tek.no (norsk). 28. mai 2021. Besøkt 14. november 2021. 
  3. ^ Kleiberg, Gunnar (29. januar 2010). «Taxi-kamera på plass». NRK. Besøkt 14. november 2021. 
  4. ^ a b c Adressa 20. august 2014, Har oppklart ulykker med bilder fra dashbordkamera. Besøkt 20. februar 2016.
  5. ^ «Smartphone as dashcam – not a good idea». newdashcam.com. Besøkt 14. november 2021. 
  6. ^ Wilson, Felix. «Should You Use A Free Dash Cam App?». Which? (engelsk). Besøkt 14. november 2021. 
  7. ^ a b godsntf.com 18. mai 2015, Dashcam. Besøkt 20. februar 2016.