Ulrich Graf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ulrich Graf
Bundesarchiv Bild 183-1982-1213-500, Ulrich Graf.jpg
Født 6. juli 1878
Bachhagel
Død 3. mars 1950 (71 år)
München
Yrke Politiker
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei, Det tyske Arbeiderparti
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Schutzstaffel, Sturmabteilung

Ulrich Graf i 1920.

Ulrich Graf (født 6. juli 1878 i Bachhagel, død 3. mars 1950 i München) var en tysk SS-Brigadeführer.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Ulrich Graf ble 1896 med i den bayerske hær. I 1904 ble han dimittert fra tjenesten på grunn av en skade han hadde fått under tjenesten. Deretter var han kommunebetjent i München.[1]

Graf var amatørbryter og slakter. Han var en av de tidligste medlemmer i NSDAP (medlem nummer 8) og SS (medlem nummer 26), og ble Adolf Hitlers personlige livvakt fra 1920 til 1923.

Graf deltok, som medlem av Stoßtrupp Adolf Hitler, i Adolf Hitlers ølkjellerkupp i München den 8.–9. november 1923. Sammen med Rudolf Hess banet han vei for Hitler til tribunen. Deretter, ved kuppmakernes marsj den 9. november, stilte Graf seg foran Hitler da det militære åpnet ild. Graf fikk flere alvorlige skuddskader og betraktes å ha reddet Hitlers liv.[2]

Graf kom seg fra skadene, og ble atter med i nazistpartiet etter at Hitler ble løslatt fra fengselet. I desember 1924 ble han innvalgt i bystyret i München, og fortsatte opp gjennom årene som NSDAP-politiker. Ved den tid da Hitler kom til makt i 1933 var han blitt Sturmbannführer i Heinrich Himmlers SS - tilsvarende majors grad i Wehrmacht.

I 1936 ble Graf valgt inn i Reichstag. I 1937 ble han Oberführer, og den 20. april 1943, Hitlers fødselsdag, ble han SS Brigadeführer.

Til sin egen fødselsdag, 3. juli i 1943, mottok han en bok fra Himmler, Hans Venatiers Vogt Bartold: Der grosse Zug nach dem Osten, undertegnet av Himmler, med takk for at han hadde reddet Hitlers liv tyve år tidligere.

I 1948 ble Graf dømt til fem års hardt straffearbeid. Han døde i mars 1950.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Fra nazitiden[rediger | rediger kilde]

Etter Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

  • Statisten in Uniform. Die Mitglieder des Reichstags 1933–1945. Ein biographisches Handbuch. Bearbeitet von Joachim Lilla. Unter Mitarbeit von Martin Döring und Andreas Schulz. Düsseldorf 2004, S. 186, ISBN 3-7700-5254-4
  • The SS: Hitler's Instrument of Terror (engelsk). St. Paul, Minnesota: Zenith Imprint. 1994. ISBN 0-7603-1933-2. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mathias Rösch: Die Münchner NSDAP 1925-1933. s. 514.
  2. ^ Williamson 1994, s. 18
  3. ^ http://www.polunbi.de/bibliothek/1947-nslit-q.html