Ulf Hamran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ulf Hamran
Født9. des. 1932[1]Rediger på Wikidata
Kragerø[1]
Død14. feb. 2024[2]Rediger på Wikidata (91 år)
Kragerø[3]
BeskjeftigelseForfatter, kunsthistoriker, fylkeskonservator (1964–), konservator (1961–1964) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (akademisk grad: Magister, studieretning: kunsthistorie)[1]
NasjonalitetNorge[4]

Ulf Hamran (1932–2024) var en norsk kunsthistoriker og museumsleder.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Etter oppvekst i Kragerø, ble Hamran i 1959 mag.art. ved Universitetet i Oslo med en avhandling om Homansbyens arkitekt G.A. Bull[5]. Han ble da ansatt i Nasjonalgalleriets avdeling for håndtegninger og grafikk og deretter som konservator ved Norsk Folkemuseum, Bysamlingen, fra 1961 til 1964.[6]

I 1964 ble han fylkeskonservator i daværende Aust-Agder fylke, og styrer for det som da het Aust-Agder-Museet i Arendal.[7][8]

Fra 1981 til 1986 ledet han Drammens Museum[9], før han igjen var tilbake i Arendal som leder for Aust-Agder-Museet. Som leder av dette hadde han i lang tid også ansvar for Næs Jernverksmuseum, der han spilte en viktig rolle ved etableringen, og ble dets første leder i 1994 etter at det ble etablert som en egen museumsstiftelse og institusjon med ansvar for forvaltningen av Næs Jernverk samt norsk jernverkshistorie generelt. Han fortsatte i denne stillingen frem til oppnådd aldersgrense i 1999[10].

Ulf Hamran var forretningsfører for Ellinor Hamsuns Legat til Nørholms bevaring og Stiftelsen Nørholm fra 1995 til 2014[11]. Legatet og Stiftelsen er opprettet for å forvalte Nørholm som minne om Marie og Knut Hamsuns hjem.

Hamrans avhandling om Georg Andreas Bull står fremdeles som et viktig verk ved innledningen til det som ble utforskingen her til lands av 1800-årenes historisme i arkitektur og brukskunst[12].

Hans studier over forholdet mellom arkitekt Christian H. Grosch og den tyske arkitekt Karl Friedrich Schinkel ved byggingen av universitetsbygningene ved Karl Johans gate behandler et sentralt tema fra den periode da det unge Norges arkitekturhistorie ble formet.[13]

Hamran arbeidet for å bevare den gamle trehusbebyggelsen på Tyholmen i Arendal.[14]

Familie[rediger | rediger kilde]

Ulf Hamran var gift med kunsthistorikeren Ruth Hamran (1928–2024).[15]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • G.A. Bull.  Homansbyens arkitekt.  Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring, Årbok 1958, ss. 47-59.
  • Homansbyen i 100 år, Byggekunst 1959, ss. 189-196.
  • Homansbyen 1858-1878: En studie i romantikkens villaarkitektur i Christiania,  Norsk Folkemuseum 1959[5].
  • Kiosken. Fra Konstantinopel til Kristiania, Fortidsminner XLVII, 1963[16]
  • I Sørlandshuset 1985, C.Huitfeldts Forlag 1985. ISBN 9788270030552
  • Arkitektene Christian Heinrich Grosch og Karl Friedrich Schinkel og byggingen av Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania. Av Truls Aslaksby i samarbeide med Ulf Hamran. Oslo 1986. ISBN 8290359322.
  • Gamle ovner i Norge, C.Huitfeldt Forlag 1989.ISBN 9788270030897
  • Heinrich Meldahl (1776-1840), Jacob Aall prosjektets skriftserie, nr 6,  Næs Jernverksmuseum, 2012. ISBN 978-82-993503-3-1

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.kv.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ kragero.vareminnesider.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ archINFORM, archINFORM person or group ID 100623, besøkt 15. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b «Norsk Folkemuseum. Ansattes avhandlinger». Besøkt 3. mars 2024. 
  6. ^ Ulf Hamran (1985). «Bebyggelsehistorisk tidskrift» (PDF). s. 111. Besøkt 16. mars 2024. 
  7. ^ «"Vaktskifte ved museet i går"». Agderposten. 02.07.1964. s. 2. 
  8. ^ Guttormsen, Irene Hegge (3. februar 2023). «Nå gjenskapes dramaet». agderposten.no (norsk). Besøkt 16. mars 2024. 
  9. ^ «Drammens Museum». Besøkt 7. mars 2024. 
  10. ^ «Ulf Hamran var en av pionerene i kulturminnevernet.». Besøkt 7. mars 2024. 
  11. ^ «Brønnøysundregistrene». Besøkt 17. mars 2024. 
  12. ^ Brochmann, Odd (1989). Stadskonduktøren. Om Georg Bull og Christiania i historismens år. Oslo: Norsk Arkitekturforlag. s. 82. ISBN 82-7532-001-1. 
  13. ^ «Arkitektene Christian Heinrich Grosch og Karl Friedrich Schinkel og byggingen av Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania.». Besøkt 7. mars 2024. 
  14. ^ Aanensen, Hans Olaf (2023). «Varmgang på fylkeskonservatorens kontor». Tyholmenkampen. Folkeopprør, ungdomsopprør og Tyholmen idag. Arendal: Stiftelsen Kløckers Hus - Arendal Bymuseum. s. 75. ISBN 978-82-303-5900-6. «....Riksantikvaren hadde en oppslagstavle i korridoren. En del av denne var viet "Dagens Ulf". Det skal være Hamrans store fortjeneste at han hadde overskudd til å kjempe på alle fronter.....» 
  15. ^ Venner, Kragerø Bys (9. mars 2024). «Minneord over Ulf og Ruth Hamran». Kragerø Blad Vestmar (norsk). Besøkt 16. mars 2024. 
  16. ^ «Nasjonalbiblioteket». Besøkt 3. mars 2024.