USS Nimitz … forsvunnet i Stillehavet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For sangen til gruppa Europe, se The Final Countdown (sang)
USS Nimitz ... forsvunnet i Stillehavet
orig. The Final Countdown
Generell informasjon
SjangerScience fiction / Eventyr / Mysterie
Utgivelsesår1980
Prod.landUSA
Lengde1 t. 43 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense12 (Norge)
Bak kamera
RegissørDon Taylor
ProdusentPeter Douglas
ManusforfatterThomas Hunter
Peter Powell
David Ambrose
Gerry Davis
MusikkJohn Scott
SjeffotografVictor J. Kemper
KlippRobert K. Lambert
Foran kamera
MedvirkendeKirk Douglas
Martin Sheen
Katharine Ross
James Farentino
Ron O'Neal
Charles Durning
Annen informasjon
BudsjettUSD 12 millioner
Prod.selskapThe Bryna Company
Premiere9. juli 1980 (Frankrike)
1. august 1980 (USA)
20. oktober 1980 (Norge)
Eksterne lenker

USS Nimitz ... forsvunnet i Stillehavet [1] (originaltittel: The Final Countdown) er en amerikansk eventyr- og science fiction-film fra 1980 regissert av Don Taylor. Filmen handler om et moderne amerikansk hangarskip som seiler inn i merkelig storm som tar dem 40 år tilbake i tid, nærmere bestemt i til 1941 og det nært forestående angrepet på Pearl Harbor. Hovedrollene spilles av Kirk Douglas, Martin Sheen, James Farentino og Katharine Ross.

Handling[rediger | rediger kilde]

Et bilde tatt under innspillingen av filmen. Bilde visert et japansk fly og to moderne F-14 Tomcat jetjagere.

Året er 1980. Verdens største hangarskip, USS «Nimitz», skal ut på rutineoppdrag til Pearl Harbor med Warren Lasky som observatør. Plutselig begynner de å ta inn merkelige signaler på radaren som varsler om en uvanlig værformasjon. Noe stort er på vei mot dem, og før de vet ord av det, fanges de inn i en slags magnetisk og elektrisk storm. Både skip og mannskap blir tvunget rett inn i et hull som har oppstått midt i den merkelige stormen. Etter en stund avtar stormen, og mannskapet kommer til seg selv igjen, bare for å finne ut at de er alene på havet. De sjekker om alt av det elektroniske utstyret fungerer, noe det gjør, men ingen svarer på deres radiosignaler. Det eneste de får inn av signaler fra omverdenen er nyheter på radioen som er fra andre verdenskrig, og når de oppdager japanske Zero-fly, blir de mer og mer frustrerte. Offiserene om bord begynner å lure på om de er utsatt for en spøk, eller om de blir testet ut av de amerikanske myndighetene. Skipets kaptein, Yelland, er svært skeptisk til det hele og antar at det hele dreier seg om et spill fra myndighetene. Observatøren Warren Lasky begynner imidlertid å leke med tanken på at dette kan dreie seg om en reise tilbake i tid og at de faktisk befinner seg i starten av den 2.verdenskrig, nærmere bestemt den 6. desember 1941. Kaptein Yelland sender ut noen jagere for å sjekke ut hva som er skjedd. De flyr over Pearl Harbor og tar bilder. Når bildene blir fremkalt, er disse identiske til bilder tatt av den flåten som lå rundt Pearl Harbor like før angrepet i 1941. Etter å ha fanget en japansk pilot, blir de mer og mer sikker på at de virkelig befinner seg i 1941, like før angrepet på Pearl Harbor. Med den enorme forskjellen i teknologi og kunnskap begynner enkelte på skipet å ta til orde for å «endre historien».

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Hangarskipet USS Nimitz ble benyttet under innspillingen. (Bilde er fra 2013).

Anmelderne[rediger | rediger kilde]

Filmen fikk blandet mottakelse av filmkritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 46 % på Rotten Tomatoes.[2] Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den 2 av 4 stjerner,[3] mens Leonard Maltin gav den 3 av 4 stjerner.[4]

VG gav den terningkast fem.[5]

Økonomi og popularitet[rediger | rediger kilde]

Filmen kan beskrives som en moderat suksess internasjonalt, men den gjorde det dårligere i USA. Den innbrakte over 56 millioner dollar på verdensbasis, hvorav drøyt 16 millioner i USA.[6] Den havnet på en 42-plass over de meste innbringende filmene på amerikanske kinoer i 1980.[7]

Produksjonskostnadene var på 12 millioner dollar.[6]

Annet[rediger | rediger kilde]

Mye av filmen ble spilt inn på USS Nimitz og mange av folkene på skipet var ekte marinefolk. Opptakene ble gjort utenfor Key West i Florida og i havna på Norfolk-basen i Virginia.

Temamessig har filmen flere likhetstrekk med filmer som japanske Tidsstorm (1979) og amerikanske Philadelphia eksperimentet (1984).

I rollene[rediger | rediger kilde]

(utvalg)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «uss nimitz forsvunnet i stilehavet (final countdown, the) | Norsk VHS.com» (engelsk). Besøkt 19. april 2019. 
  2. ^ «The Final Countdown (1980)». Rotten Tomatoes (engelsk). Besøkt 18. april 2019. 
  3. ^ Ebert, Roger. «The Final Countdown Movie Review (1980) | Roger Ebert». www.rogerebert.com (engelsk). Besøkt 19. april 2019. 
  4. ^ Maltin, Leonard (2. september 2014). Leonard Maltin's 2015 Movie Guide (engelsk). Penguin. ISBN 9780698183612. 
  5. ^ Røed, Liv Herstad (22. oktober 1980). «Nye filmer - dette mener VG». VG. s. 36. 
  6. ^ a b «The Final Countdown». IMDb. Besøkt 18. april 2019. 
  7. ^ «The Final Countdown (1980) - Box Office Mojo». www.boxofficemojo.com. Besøkt 18. april 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]