UNTAET
UNTAET, formelt United Nations Transitional Administration in East Timor og på norsk også kalt FNs overgangsmyndighet i Øst-Timor, var en fredsbevarende FN-styrke opprettet 25. oktober 1999 av FNs sikkerhetsråd ved resolusjon 1272.[1] Styrken fikk i oppdrag å administrere Øst-Timor etter at velgerne i landet hadde uttrykt ønske om selvstendighet i en folkeavstemning. Fra september 1999 til februar 2000 ble militær sikkerhet i Øst-Timor også ivaretatt av International Force for East Timor (INTERFET). UNTAET landet på alle områder og forberedte Øst-Timor for selvstendighet, noe som ble oppnådd 20. mai 2002. FN satte deretter inn UNMISET i landet.[2]
Brasilianeren Sérgio Vieira de Mello var spesialutsending for FNs generalsekretær og utgjorde UNTAETs politiske ledelse. Den militære ledelsen lå hos Winai Phattiyakul fra Thailand. På det meste hadde UNTAET en styrke på 6 281 soldater, 118 militærobservatører og 1 288 politifolk. I tillegg fantes en internasjonal, sivil administrasjon på 737 personer og derutover 1 745 lokalt ansatte.[3] Norge var blant landene som bidro med militært personell og politifolk til operasjonen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Security Council Resolution 1272 (1999) Arkivert 6. januar 2012 hos Wayback Machine., FNs arkiv.
- ^ Alex J. Bellamy, Paul Williams og Stuart Griffin: Understanding Peacekeeping, 2. utgave, Cambridge: Polity, 2010, s. 273–276.
- ^ «Facts and Figures», United Nations, Department of Peacekeeping Operations.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- UNTAET, United Nations, Department of Peacekeeping Operations
| Pågående operasjoner | UNMOGIP India, Pakistan 1949– · UNTSO Midtøsten 1948– · UNFICYP Kypros 1964– · UNDOF Israel, Syria 1974– · UNIFIL LIbanon 1978– · MINURSO Vest-Sahara 1991– · UNMIK Kosovo 1999– · UNAMID Sudan 2007– · MONUSCO DR Kongo 2010– · UNISFA Sudan 2011– · UNMISS Sør-Sudan 2011– · MINUSMA Mali 2013– · MINUSCA Den sentralafrikanske republikk 2014– |  |
|---|---|---|
| Avsluttede operasjoner | UNEF I Egypt, Israel 1956–67 · UNOGIL Libanon 1958 · ONUC Kongo 1960–64 · UNSF Vest-Ny-Guinea 1963–63 · UNYOM Jemen 1963–64 · DOMREP Den dominikanske republikk 1965–66 · UNIPOM India, Pakistan 1965–66 · UNEF II Egypt, Israel 1973–79 · UNIIMOG Iran, Irak 1988–91 · UNGOMAP Afghanistan, Pakistan 1988–90 · UNAVEM I Angola 1988–91 · UNTAG Namibia 1989–91 · ONUCA Mellom-Amerika 1989–90 · UNIKOM Irak, Kuwait 1991–2003 · UNAVEM II Angola 1991–95 · ONUSAL El Salvador 1991–95 · UNAMIC Kambodsja 1991–92 · UNPROFOR Det tidligere Jugoslavia 1992–95 · UNTAC Kambodsja 1992–93 · UNOSOM I Somalia 1992–93 · ONUMOZ Mosambik 1992–93 · UNOSOM II Somalia 1993–95 · UNOMUR Rwanda, Uganda 1993–94 · UNOMIG Georgia 1993–2009 · UNOMIL Liberia 1993–1997 · UNAMIR Rwanda 1993–96 · UNMIH Haiti 1993–1996 · UNASOG Libya, Tsjad 1994–95 · UNMOT Tadsjikistan 1994–2000 · UNAVEM III Angola 1995–97 · UNPREDEP Makedonia 1995–99 · UNCRO Kroatia 1995–96 · UNMIBH Bosnia og Hercegovina 1995–2002 · UNTAES Kroatia 1996–98 · UNSMIH Haiti 1996–97 · UNMOP Kroatia 1996–2002 · MINUGUA Guatemala 1997 · MONUA Angola 1997–99 · UNTMIH Haiti 1997 · MIPONUH Haiti 1997–2000 · UNPSG Kroatia 1998 · MINURCA Den sentralafrikanske republikk 1998–2000 · UNOMSIL Sierra Leone 1998–1999 · UNAMET Øst-Timor 1999 · UNAMSIL Sierra Leone 1999–2005 · UNTAET Øst-Timor 1999–2002 · MONUC DR Kongo 1999–2010 · UNMEE Etiopia, Eritrea 2000–8 · UNMISET Øst-Timor 2002–5 · UNMIL Liberia 2003–2018 · ONUB Burundi 2004–6 · MINUSTAH Haiti 2004–17 · UNOCI Elfenbenskysten 2004–2017 · UNMIS Sudan 2005–11 · UNMIT Øst-Timor 2006–2012 · MINURCAT Den sentralafrikanske republikk, Tsjad 2007–10 · UNSMIS Syria 2012 | |