UKUSA-samarbeidet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
The UKUSA Community: Australia, Canada, New Zealand, Storbritannia, USA.

UKUSA-samarbeidet er en allianse av engelsktalende stater ledet av USA og Storbritannia, med oppgave å innhente informasjon via signaletterretning.

Medlemsstater[rediger | rediger kilde]

Organisering[rediger | rediger kilde]

UKUSA-samarbeidet blir ofte knyttet til ECHELON-systemet.[trenger referanse] Medlemmene av etterretningsalliansen UKUSA har holdt vedlike sammenknytinger i innsamling og deling av etterretning siden andre verdenskrig.[trenger referanse] Hvert medlem av UKUSA-alliansen er i teorien tildelt ansvar for å overvåke ulike deler av kloden. Canadas hovudoppgave pleide å være overvåking av den nordligste del av Sovjetunionen og utføre scanning av all kommunikasjonstrafikk som kunne avlytte fra ambassader omkring i verden.[trenger referanse] I tiden siden den kalde krigen har det vært lagt større vekt på overvåking av satellittrafikk, radio- og mobiltelefontrafikk fra Sentral- og Sør-Amerika, primært i forsøk på å spore narkotika og ikke-allierte paramilitære grupper i regionen.[trenger referanse] USA med dets enorme nettverk av spionsatellitter og lyttestasjoner avlytter størstedelen av Latin-Amerika, Asia, asiatisk Russland og nordlige deler av Kina. Storbritannia lytter på Europa og Russland vest for Uralfjellene samt Afrika.[trenger referanse]

ECHELON[rediger | rediger kilde]

ECHELON er navnet som benyttes om det høyt hemmeligholtne verdensfevnende signaletterretning- og analysenettverket som det sies blir driftet av UKUSA-samarbeidet og som en rekke kilder har rapportert om, blant annet en komité fra Europaparlamentet i 2001 (EP-rapport[1]). Den første som avslørte eksistensen av ECHELON var den undersøkende journalisten Duncan Campbell i artikkelen «Someone's listening», publisert i New Statesman i 1988. I følge noen kilder kan ECHELON fange radio- og satellitt-kommunikasjon, telefonsamtaler, faxer, epost og andre datastrømmer nær sagt overalt i verden og benytter automatisk databasert analyse og sortering av innholdet.[2] Likevel konkluderte EP-komitéen at «analysen som blir gjort i rapporten har avdekket at den tekniske kapasitet til systemet trolig ikke på langt nær er så omfattende som noen deler av media har regnet med» (EP-rapport, s. 11).

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Richelson, Jeffrey T.; Ball, Desmond (1985). The Ties That Bind: Intelligence Cooperation Between the UKUSA Countries. London: Allen & Unwin. ISBN 0-04-327092-1
  • Secret Power, New Zealand's Role in the International Spy Network; Craig Potton Publishing, Nelson, NZ; ISBN 0-908802-35-8; 1996 (nettutgave)
  • Bryden, John. Best Kept Secret: Canadian Secret Intelligence in the Second World War. Toronto: Lester Publishing, 1993.
  • Hamilton, Dwight. Inside Canadian Intelligence: Exposing the New Realities of Espionage and International Terrorism. Toronto: Dundurn Press, 2006.
  • Frost, Mike and Michel Gratton. Spyworld: Inside the Canadian and American Intelligence Establishments. Toronto: Doubleday Canada Limited, 1994.
  • Rosen, Philip. The Communications Security Establishment – Canada’s Most Secret Intelligence Agency. Ottawa: Library of Parliament Research Branch, 1993.
  • Rudner, Martin. Canada’s Communications Security Establishment: From the Cold War to Globalization in Intelligence and National Security. Volume 16 Number 1 (Spring 2001). 97-128.
  • Whitaker, Reginald. Cold War Alchemy: How America, Britain, and Canada Transformed Espionage into Subversion in Intelligence and National Security.