Turlough O’Carolan
| Turlough O’Carolan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1670[1][2][3] Meath | ||
| Død | 25. mars 1738[4][3] Ballyfarnon | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, lyriker, sanger, harpist | ||
| Nasjonalitet | Irland | ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Klassisk musikk | ||
| Instrument | Harpe, vokal | ||
Turlough O'Carolan (1670–1738) var en irsk sanger, harpist og komponist.
Carolan[5] regnes som Irlands første nasjonalkomponist.[6] Melodiene hans er en særpreget syntese av irsk tradisjonsmusikk og europeisk kunstmusikk.
Liv[rediger | rediger kilde]
Faren var en fattig landarbeider og/eller smed som i 1684 flyttet til Ballyfarnon i County Roscommon for å søke arbeid, noe han fikk hos familien McDermott Roe i Alderford House. Husfruen Mary sørget for at Carolan fikk utdanning, og han viste seg å ha talent for poesi. 18 år gammel fikk han kopper og ble blind. Siden han var blitt ute av stand til å arbeide, finansierte Mary McDermott tre års læretid hos en harpespiller som også bar navnet McDermott Roe.[7]
Da Carolan var utlært, fikk han en hest, litt penger og en ledsager, og 21 år gammel startet han på et liv som omreisende musiker og poet. Den første han besøkte, George Reynolds, forsto at Carolan hadde startet opplæringen for sent i livet til å bli en mesterspillemann, og rådet ham til heller å konsentrere seg om komposisjon. Samtidig gav han Carolan i oppgave å komponere en melodi inspirert av to stridende alveklaner som han mente holdt til i nærliggende hauger (sídhe). På kort tid komponerte Carolan Sí Bheag, Sí Mhór («Lille haug, store haug») – en av hans mest populære melodier.[7]
I nesten femti år reiste Carolan på kryss og tvers over hele Irland og framførte sine melodier, sanger og dikt i velstående hushold, i brylluper, begravelser og lignende.
Carolan giftet seg først i 1720, han var da femti år gammel. Sammen med bruden, Mary Maguire, slo han seg ned ved landsbyen Maothail Manachain (dagens Mohill) i County Leitrim. Mary rakk å føde seks døtre og én sønn før hun døde i 1733.
Turlough Carolan er gravlagt i McDermott Roes familiekrypt på Kilronan Burial Ground i oppvekstbyen Ballyfarnon.
Musikk[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Maleri av J.C. Trimball (1844)
Carolan hentet inspirasjon fra flere kilder: fra den gamle irske harpetradisjonen, fra det som på Carolans tid var moderne folkelig musikk (marsjer, laments, airs og dansemelodier), samt fra de nyeste impulsene innen europeisk kunstmusikk. Enkelte melodier ligger nær den gamle, modale harpetradisjonen, eksempelvis Sir Arthur Shaen og Carolan's farewell to Music, mens andre igjen er sterkt påvirket av tidens europeiske barokkmusikk, for eksempel Carolan's Concerto.[7] Mange av melodiene som er blitt tilskrevet Carolan er eldre tradisjonsmelodier som han forbedret/utvidet. Han komponerte både instrumentalmusikk for harpe og sanger, alle med irsk gæliske tekster, bortsett fra én sang med engelsk tekst.
Carolan komponerte gjerne melodiene på hesteryggen mens han brukte knappene i frakken som et enkelt tabulatursystem.[8] Teksten la han til senere, mens den vanlige framgangsmåten blant harpespillerne var å skrive teksten før de satte melodi til.
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Carolan var den siste i en irsk tradisjon med harpespillende komponister, og med sine over 200 overleverte komposisjoner regnes han som Irlands første nasjonalkomponist.[6]
Ordet «planxty», som går igjen i mange av Carolans melodititler, er et selvlaget ord han brukte for å markere at melodien var dedisert en bestemt person, gjerne som takk for utvist gjestfrihet. Eksempler er Planxty Irwin, Planxty Plunkett, Planxty Fanny Poer, Planxty Burke, Planxty Maggie Brown.
Carolan hadde ingen formell musikkutdannelse og skrev ikke ned melodiene. Noen ble bevart takket være innsamlingsarbeidet til blant andre Edward Bunting, mens andre ble overlevert ved at generasjoner av folkemusikere holdt dem i live inntil de tilslutt ble skrevet ned. De aller fleste melodiene er derfor bare bevart i form av melodilinjer – hvordan Carolan selv framførte musikken er ikke kjent. I vår tid blir melodiene arrangert og framført på mange ulike måter av en lang rekke populære irske musikere, som Planxty, The Chieftains, The Dubliners, De Dannan og mange andre.
På 1970/80-tallet ble Carolan framstilt på en irsk 50-pundseddel. Infanteriavdelingene Foot Guards i British Army har brukt Carolan's Concerto som en «slow march» under seremonien Trooping the Colour. Det står en statue av Carolan på fødestedet Nobber, og på markedsplassen i Mohill, County Leitrim står et bronsemonument laget av billedhuggeren Oisin Kelly som Irlands daværende president, Patrick Hillery avduket 10. august 1986. Hver sommer arrangeres O'Carolan Harp Festival i Keadue, County Roscommon.
Noen kjente melodier[rediger | rediger kilde]
- Carolan's Concerto
- Carolan's Draught
- Carolan's Farewell to Music
- Carolan's Receipt (Dr. John Stafford)
- Carolan's Welcome
- Dr. John Hart, Bishop of Achonry
- Eleanor Plunkett
- Fanny Power
- George Brabazon
- Hewlett
- John O'Connor
- Lament for Owen Roe O'Neill
- Mr O'Connor
- Mrs Mc Dermott/Princess Royal
- Lord Inchiquin
- Planxty Irwin
- Sí Bheag, Sí Mhór
- Sir Arthur Shaen
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 102551294, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Oxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 37578, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ I femte utgave av Grove's Dictionary of Music and Musicians hevdes at navneformen O'Carolan er «modern and lacks authority». Ifølge Barry Taylor skriver Donal O'Sullivan i Carolan – The Life,... at irene bare brukte prefikset Ó foran etternavnet når det fulle navnet ble oppgitt, dvs med for- og etternavn. O'Sullivan påviser at omtaleformen med stor sannsynlighet var Cearbhallán og ikke Ó Cearbhallán.
- ^ a b Grainne Yeats i The New Grove
- ^ a b c Earle Hitchners notater i CD-heftet til Celtic Treasure, Narada Collecion Series, 1996, ND-63925
- ^ Earle Hitchners notater i CD-heftet til Celtic Treasure II, Narada Productions, 1998, 72438-46287-2-7
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Brian Keenan, Turlough, Jonathan Cape, London 2000 (Roman)
- Donal O'Sullivan, Carolan, The Life Times and Music of an Irish Harper, Ossian, Cork 2001 (new edition), ISBN 1-900428-71-7
- Caiseal Mór, «Carolan's Concerto» 1999 (roman)
- Dónal O'Sullivan, Carolan – The Life, Times, and Music of an Irish Harper (1958)
- Dónal O'Sullivan, Songs of the Irish, Browne & Nolan, Dublin (1960)
- Art Edelstein, Fair Melodies: Turlough Carolan; An Irish Harper (2001)
- Grainne Yeats, Artikkel i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, ed. Stanley Sadie, MacMillan Publishers Limited, London 1980, bind 3, ss. 813-814
- Nikolaus Newerkla, Playford Dances & Carolan Tunes, Moeck-Verlag Celle, 2007, arrangementer for blokkfløyte og basso continuo
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Turlough Carolan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (sv) Turlough O'Carolan i Svensk Filmdatabas
- (en) Turlough O'Carolan på Discogs
- (en) Turlough O'Carolan på MusicBrainz
- Turlough O'Carolan: Irish Harper
- Turlough O'Carolan 1670–1738 Arkivert 21. april 2010 hos Wayback Machine.
- Carolan Fragment: beskrivelse av en av de tidlige kildene
- Tonearter for gælisk harpe, artikkel med forslag til sannsynlige opprinnelige tonearter for alle Carolans melodier
- Turlough O'Carolan (1670–1738) Blind Harpist & Bard
|
(en) Turlogh O'Carolan på Catholic Encyclopedia – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |
- Lydeksempler
- Sí Bheag, Sí Mhór – Carolans første melodi, og en av de mest kjente.
- Sir Arthur Shaen – den særegne melodien er sannsynligvis et eksempel på tradisjonell irsk harpemusikk.
- Carolan's Concerto – viser påvirkning fra europeisk barokkmusikk.
- Innspillinger av Carolans melodier: Garlic Bread og det franske barokkensemblet Le concert de l'Hostel Dieu
- Online noter