Keltisk harpe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Queen Mary harp (Clàrsach na Banrìgh Màiri) utstilt i Skottlands nasjonalmuseum, Edinburgh
Kopi av en keltisk harpe

Keltisk harpe (også gælisk harpe eller irsk harpe) er en gruppe harpeinstrumenter som karakteriseres av en krum søyle.[1] Stemmingen er diatonisk og tonearten kan varieres ved hjelp av halvtoneklaffer, noe som har ført til det lettere nedsettende navnet krokharpe.

Slike harper er kjent fra Irland, Skottland og Bretagne og er tett knyttet til den keltiske kulturtradisjonen. På 1500- og 1600-tallet var de populære i engelske hoff, og i barokktiden ble de spilt over hele Europa. Harper med lignende konstruksjon var også i bruk i Norge; de betegnes i dag som norsk harpe.

Cláirseach / clàrsach[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt var harpene utstyrt med bronsestrenger – den irsk-gæliske betegnelsen er cláirseach, mens det på skotsk-gælisk skrives clàrsach. Denne harpetypen har en lang og rik historie, i Irland og Skottland har harpe vært spilt i over 1000 år, helt fram til slutten av 1800-tallet.

Den keltiske harpens tidligste historie i Europa er mangelfullt utforsket. Tre av de eldste autentiske harpene er cláirseach fra De britiske øyer, én fra Irland og to fra Skottland.[2] Disse tre harpene ble bygd på 1400-tallet, antakeligvis i Argyll i Skottland.[3]

Bronsestrengene på de historiske cláirseach-harpene er spent over en massiv resonanskasse,[1] som vanligvis er gjort av et enkelt stykke piletre. Til resonanskassen er det festet en forsterket, krum søyle. Halsen er gjerne ornamentert med utskjæringer og brede messingbånd. Instrumentet ble vanligvis spilt med fingerneglene, noe som gav en klar og ringende tone.

Disse harpenes overtonerike, diatoniske klang er kommet på mote igjen, og lokale musikere forsøker å holde liv i tradisjonen – instrumentene fortjener fremdeles sin plass som Irland og Skottlands nasjonalinstrument.

Moderne instrumenter[rediger | rediger kilde]

Den moderne «keltiske» (skotsk/irske) harpen, også kalt neo-irish harp er en etterfølger etter det historiske strengeinstrumentet. Den er ca. 0,7 til 1,6 m høy og konsertutgaven har rundt 34 diatonisk stemte nylon-, karbon- eller tarmstrenger. Det innebærer at bassomfanget er mye mindre enn på doppeltpedalharpen, som vanligvis har 47 strenger.

Rammens bærende deler bygges av morelltre, lønn, valnøtt, sjeldnere pæretre og eik. Resonanskassen er vanligvis av gran, i blant også overtrukket med finér.

Annet[rediger | rediger kilde]

Keltisk harpe var motiv på irske pundmynter. Idag er de avbildet på de irske euromyntene, og en keltisk harpe er motiv på Irlands riksvåpen.

Det irske lavprisflyselskapet Ryanair har en stilisert irsk harpe som logo, blant annet påmalt flyenes halefinner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Rammen på en harpe består av søylen (den vertikale delen som vender fra harpisten), resonanskassen (som harpisten holder mot kroppen) og halsen (den horisontale delen som forbinder søylen og resonanskassen)
  2. ^ Det finnes også en fjerde, den gotiske «Wolkenstein-» eller «Eisenach-harpen» fra slutten av 1300-/begynnelsen av 1400-tallet, den befinner seg på Wartburg i Eisenach. – http://www.earlygaelicharp.info/harps/foreign.htm
  3. ^ Keith Sanger; Alison Kinnaird: Tree of Strings. Crann nan Teud. Kinmor 1992

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Lydeksempler