Tupolev Tu-160
| Tu-160 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Bombefly | ||
| Produsent | Tupolev | ||
| Første flyvning | 18. desember 1981 | ||
| Introdusert | 1987 | ||
| Brukt av | Russlands flyvåpen | ||
| Produsert | 1984–2017 | ||
| Antall produsert | 36 | ||
| Spesifikasjoner | |||
| Lengde | 54,1 m | ||
| Høyde | 13,1 m | ||
| Vingespenn | 55,7 m | ||
| Vingeareal | 400 m² | ||
| Egenvekt | 110 000 kg | ||
| Vekt (lastet) | 267 600 kg | ||
| Motorer | 4 × turbofan | ||
| Topphastighet | 2 220 km/t | ||
| Marsjfart | 960 km/t | ||
| Rekkevidde | 12 300 km | ||
Tupolev Tu-160 (NATO-kallenavn: «Blackjack») er et russisk supersonisk bombefly med variabel vingegeometri. Tu-160 ble utviklet i Sovjetunionen, som et motstykke til den amerikanske B-1A, og prototypen fløy første gang 19. september 1981. Det er laget for atomvåpen, men kan også frakte konvensjonelle våpen. Tupolev Tu-160 blir av russerne omtalt som en «ubåt-dreper».[trenger referanse]
Det var det siste strategiske bombeflyet som ble laget i Sovjetunionen og det tyngste kampflyet som er laget. Omkring 30 fly ble produsert før produksjonen stanset i 1992, noen få fly har blitt bygget senere også, og etter at Sovjetunionen ble oppløst har bare Russland brukt flytypen. Ukraina overtok en del av flyene, men disse er overført til Russland eller skrapet.
I 2007 gjenopptok Russland flyvningene med de strategiske bombeflyene Tupolev Tu-160, etter at de fra 1990-årene hadde vært stanset grunnet mangel på penger til drivstoff.
Tupolev Tu-160 har en rekkevidde på mer enn 12 000 kilometer uten etterfylling av drivstoff.[1] og en kapasitet på 50 tonn med missiler.
Antall fly er fjorten–seksten.[trenger referanse]
| Dimensjoner | Tu-160 |
|---|---|
| Vingespenn | 55,70 m |
| Lengde | 54,10 m |
| Høyde | 13,10 m |
| Netto vekt | 110 000 kg |
| Ytelser | |
| Topphastighet | 2 220 km/t |
| Maksimal lastet vekt | 275 000 kg |
| Operativ radius | 2 000 km Mach 1.5 |
| Annet | |
| Motor | 4× NK-231 turbofanmotorer ( 137,3 kN hver / 245,2 kN med etterbrennere ) |
Bilder
[rediger | rediger kilde]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Aftenposten fakta 12. september 2008. TU-160. Side 16