Trefningen ved Kungshamn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Trefningen ved Kungshamn
Konflikt: Napoleonskrigene
DatoNatten til 25. april 1811
StedKungshamn i midtre Båhuslen cirka 30 km vest for Uddevalla
ResultatNorsk seier
Stridende parter
Danmark-NorgeEngland
Kommandanter og ledere
løytnant KlinckUkjent
Styrker
3 kanonsjalupper, «Fredrikstad», «Dragø» og «Kjøge»2 kuttere, «Swan» og «Hero» samt 3 orlogssjalupper
Tap
Ingen«Swan» senket og alle sjaluppene tatt sammen med 34 fanger

Trefningen ved Kungshamn 25. april 1811 som skjedde i det svenske havnestedet utenfor Kungshamn var resultatet av en dristig ekspedisjon med en liten flotilje på tre kanonsjalupper som rykket inn i den svenske skjærgården etter engelske kaperfartøyer.

Ekspedisjonen[rediger | rediger kilde]

I april 1811 lå to engelske orlogskuttere, «Swan» og «Hero» i Kungshamn sammen med tre mindre sjalupper som hjemsøkte kysten langs Båhuslen på leting etter norske handelfartøyer og fiskefartøyer. De hadde tatt tilsammen 30 norske fartøyer, og effektivt kuttet forbindelsen mellom Norge og Göteborg.

Løytnant Klinck som kom til Færder ved Tjøme på vestsiden av Oslofjorden besluttet å ta seg over den brede fjorden 23. april for å angripe engelskmennene i den båhuslenske skjærgården. Det ble begynnelsen på en dramatisk og minneverdig sjøekspedisjon langt inn i farefulle farvann vekk fra tryggheten i den norske skjærgården.

Om morgenen forlot Klinck Akerøya med årer og seil på vei sydover og kom tidlig om ettermiddagen til Havstensundet på den svenske vestkysten. Der tok de ombord flere svenske loser som ikke stilte noe spørsmål ved norske krigsfartøyer i svensk territorialfarvann.

Kort etter satte Klinck ombord på kanonsjaluppen «Dragø» ut etter en engelsk orlogssjalupp som ble oppbrakt uten sterk motstand. 8 engelskmenn ble tatt til fange av nordmennene som med den heldige fangsten rodde videre til losstasjonen på Fleksö. Der oppdaget de at de svenske losene stakk av opp i landet, men fikk tak på et par som gikk med på å lede nordmennene inn til Kungshamn mot tredobbelt betaling.

Om natten kl. 3 til den 25. april nådde nordmennene havnestedet.

Sjøtrefningen[rediger | rediger kilde]

Klinck rodde videre i sin egen robåt inn til havnestedet der han rekognoserte terrenget og endog kom meget tett på de engelske krigsfartøyene uten å bli oppdaget. Idet det ble lysere, vendt han tilbake til kanonsjaluppene og rodde i stillhet til Hatteskjærene midt i bukten som utgjorde havnestedet. Mens «Kjøge» angrep den ene kutteren, engasjerte Klinck på «Dragø» sammen med «Fredrikstad» den andre kutteren.

De to engelske skipene ble tatt ved total overraskelse, fikk ikke vind i seilene under land og ble liggende å drive etter at de hadde kuttet ankertauene. Nordmennene rodde inn mellom disse og skjøt langskips inn i de engelske kutterne som var i stor forvirring og sjokk og ikke klarte å forsvare seg. Etter en halvtime grydde dagen, og til sin store overraskelse så Klinck at befolkningen i byen hadde kommet opp på de omkringliggende høydene der de betraktet kampene mellom nordmennene og engelskmennene.

De tre norske kanonsjaluppene kom tett på de engelske kutterne før de vendte på ordre slik at kanonene forut ble rettet mot den større mens den mindre ble rammet av kanonene akter. Med såkalte dobbelt ladning med kanonkule og stråsekk sammen ble engelskmennene meget hardt rammet av de mye kraftigere norske kanonene.

Engelskmennene strøk flagg som tegn på overgivelse. Klinck sendte «Fredrikstad» til den ene kutteren, men denne gikk på grunn, med hjelp av en frisk bris benyttet den mindre skadde kutteren anledningen til å seile ut i åpen sjø vekk fra bukten. Den større kutteren derimot var synkeferdig og nordmennene som kom til, måtte reddet engelskmennene idet den sank.

Etterspillet[rediger | rediger kilde]

34 engelskmenn overgav seg til nordmennene som i mellomtiden plyndret «Swan», tok to andre sjalupper i tillegg til den tredje som var blitt erobret. De fant to engelske priser, en norsk proviseringsskonnert og en losbåt som ble ført i sikkerheten. Tall over døde og sårede er ikke kjent, de norske besetningene på de tre kanonsjaluppene hadde verken døde eller sårede mens de engelske tapene er ukjent.

«Hero» som unnslapp, tok kontakt med en engelsk fregatt og fikk utført nødvendige reparasjonene for å komme seg videre til England. Men kutteren var så sterkt skadet at det gikk til bunns før den nådde nærmeste havn i Den engelske kanal. Klinck sendt beskjed om at skipsleden langs kysten av Båhuslen var sikret for de danske kornskipene som dro over fra Nord-Jylland.

Litteratur[rediger | rediger kilde]