Train

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Train
INXS TO ROCK THE HUNTER! - Train.jpg
OpphavSan Francisco
SjangerRoots rock
Aktive år1993
PlateselskapColumbia Records
Medlemmer
Patrick Monahan, Jimmy Stafford, Jerry Becker, Hector Maldonado, Drew Shoals, Nikita Houston, Sakai Smith
Tidligere medlemmer
Rob Hotchkiss, Charlie Colin, Brandon Bush, Johnny Colt, Scott Underwood

Train er et Grammy Award-vinnende alternativt rockeband opprettet i San Francisco, California. Tre av albumene deres har havnet på topp 10-listen til Billboard 200, og de har til sammen solgt over fire millioner album bare i USA. Tre av sangene deres har havnet på topp 20-listen til Billboard Hot 100, inkludert deres største hit «Drops of Jupiter (Tell Me)». Train har oppnådd suksess på voksne populærmusikkanaler, hvor de har hatt åtte sanger på topp 20-lista til Hot Adult Top 40 Tracks.

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelse og første album[rediger | rediger kilde]

Gruppa ble dannet i San Francisco med kun to medlemmer, Patrick Monahan (hovedvokal) og Rob Hotchkiss (gitar, vokal), som opptrådte i lokale klubber og restauranter. Monahan hadde tidligere vært medlem av et Led Zeppelin-hyllingsband, før han fattet interesse for å komponere sin egen musikk. Etter at de bestemte seg for å danne et band, rekrutterte duoen Jimmy Stafford på gitar, Charlie Colin på bass og senere Scott Underwood som trommeslager. Train prøvde å skaffe en platekontrakt med Columbia Records i 1996, men ble avvist. Innen 1997 turnerte de USA rundt og var oppvarmingsband for grupper som Barenaked Ladies og Counting Crows.

Gruppemedlemmene finansierte selv den selvtitulerte debuten, som til sammen kostet 25 000 amerikanske dollar å produsere. Columbia Records gikk med på å ta til seg Train under Aware Records etter å ha hørt det første albumet deres. Sangen deres, «Free», opplevde betydelig med tid på lufta på mainstream rock radiokanaler etter at den dukket opp på TV-showet Party of Five, men sangen mislyktes i å ta steget over til andre radioformater. Train slapp så singelen «Meet Virginia». Sangen utviklet seg til en stor hit på voksne populærmusikkanaler og dukket opp på mange topp 20-lister. Suksessen til «Meet Virginia» hjalp albumet deres å klatre fra Top Heatseekers-lista til den øvre halvdelen av den prestisjetunge Billboard 200-lista.

«Drops of Jupiter»[rediger | rediger kilde]

Sangen dukket på topp 100-lista 10. mars, 2001 og tilbrakte over ett år på lista (53 uker), før den ble degradert til topp 100-gjengangere-lista. Sangen vant en Grammy-pris for beste rockelåt og en Grammy for beste arrangement.

Albumet Drops of Jupiter ble utgitt 27. mars, 2001 og ble Trains første album med multiplatinumstatus, mye takket være hovedsingelen. Albumet var produsert av Brendan O' Brien, som tidligere hadde jobbet for band som Pearl Jam, Bob Dylan og Neil Young. Albumet var også Trains første topp 10-album, på det beste lå det på sjetteplass på Billboard 200-lista. Albumet ble også en topp 10-hit i Storbritannia, hvor det som toppnotering oppnådde en åttendeplass. I 2002 forlot bandets ene grunnlegger, Rob Hotchkiss, bandet for å dyrke drømmen om en solokarriere. Nok en gang i 2002, ble Train plukket ut til å gjøre en nyinnspilling av Aerosmiths klassiske rockesang «Dream On» i anledning en episode av MTV-showet Icon som handlet om Aerosmith. Train fremfører nå sangen live på mange av sine konserter.

My Private Nation og For Me, It's You[rediger | rediger kilde]

Gruppas tredje album, My Private Nation, ble utgitt juni 2003 med «Calling All Angels» som hovedsingel. «Calling All Angels» ble Trains tredje topp 20-hit, og også denne sangen ble en stor hit på voksne populærmusikkanaler. Albumets andre singel var «When I Look to the Sky», som også ble en topp 100-hit. I 2004, ble sangen «Ordinary», som var ikke representert på noen av gruppas albumer, brukt i filmen Spiderman 2. Musikkvideoen til «Ordinary» dukket med jevne mellomrom opp på MTV, men sangen kom aldri lenger enn topp 40-lista for voksne. I juli 2005, etter at sangen hadde blitt brukt i reklamekampanjen for Cingular, slapp bandet «Get to Me» som den siste singelen fra My Private Nation. «Get To Me» havnet på niendeplass på Billboard topp 40-lista for voksne. Gruppa slapp sitt første konsertalbum, Alive at Last i 2004.

Train begynte å spille inn sitt fjerde studioalbum, For Me, It's You, i Atlanta sommeren 2005. De slapp den første singelen «Cab» 14. november, og de slapp selve albumet 31. januar 2006. Både albumet og singelen opplevde skuffende salg, og For Me, It's You er det eneste Train-albumet til dags dato som «kun» har fått gullstatus av RIAA. Albumet var det første som inkluderte de nye medlemmene Johnny Colt (bass) og Brandon Bush (keyboard).

Siden november 2006 har gruppa tatt en pause fra innspilling og turnéer for å tilbringe mer tid med venner og familie. Per februar 2007, ifølge Trains offisielle hjemmeside, skal Pat Monahan ha uttalt at han forhåpentlig vil utgi et soloalbum på slutten av sommeren. Etter det, skal Pat gjenforenes med Train for å spille inn deres femte studioalbum.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Offisielle sider
Andre lenker