Toyota Prius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Toyota Prius (1997–) er en familiebil fra japanske Toyota. Den er en av de første serieproduserte hybridbiler.

Serie 1 (XW10; 1997–2003, 123 000 eks.) ble solgt i Japan og fra 2000 verden over. Den var en 4-seters sedan bygget i Toyota (Aichi) med 1.5-liters bensin (58 hk) og 288 V motor (40 hk). Den hadde trinnløst gir.

Serie 2 (XW20; 2003–2009, 1.2 millioner eks.) var en noe større fem-dørs kombi (bil) med 110 hk.

Serie 3 (XW30; 2009–2015) var litt større med 1.8-liter og 134 hk. Den fikk variantene Plug-in hybrid (ZVW35, lade fra ladestasjon) og + Seven (XW40) med plass til sju.[1]

Serie 4 (XW50; 2015–) har designelement fra hydrogenbilen Toyota Mirai og bygges på New Global Architecture (kan kjøres raskere), og er rimeligere i drift, grunnet lavere effekt på 122 hk.[2] Som ladbar kunne den (som Toyotas første) kjøres med både elmotor og generator samtidig (for høyere effekt).[3]

Per juli 2015 var den solgt i 5,2 millioner eksemplarer, som er 65 % av alle hybridmotorene fra Toyota.[4]

Hybridteknologien[rediger | rediger kilde]

Toyota Prius er en såkalt serie-parallellhybrid med bensinmotor, elektrisk motor og en generator. Systemet som sørger for fremdrift i Prius (og andre Toyota/Lexus-modeller) kalles Hybrid Synergy Drive. Det går ut på at bensinmotoren driver et planetgir som fordeler kraft mellom drivverket og en elektrisk generator, samt at en elektrisk motor er koblet til drivverket [1]. På grunn av planetgiret, virker bilen mest som en seriehybrid i lav fart, og går gradvis over til å operere som parallellhybrid ved økende fart. Bilen kan drives med bensinmotoren alene, el-motor alene eller ved hjelp av begge samtidig. Dette styres automatisk av bilens datasystem, men føreren kan manuelt velge å kjøre bilen ved hjelp av den elektriske motoren alene.

Den elektriske motoren drives med energi fra en batteripakke som lades via generatoren. Ved bremsing og ved kjøring i utforbakke virker også den elektriske motoren som en generator. Batteripakken kan ikke lades med strøm fra nettet, men det planlegges en ny modell med mulighet for dette. Med ladestrøm ville bilen fungert delvis som en elbil, noe som ville gjort den til en plugin-hybrid.

Bensinmotoren har såkalt (modifisert) Atkinsonsyklus til forskjell fra Ottosyklus som normalt brukes i konvensjonelle bensinmotorer for biler. Atkinsonsyklus gir lavere drivstofforbruk på bekostning av maksimaleffekten. I Prius 2. generasjon er den på bare 80 HK som er lite for en 1,5 liter bensinmotor i dag, mens maksimalt dreiemoment er 115 Nm. I Prius kompenseres det for dette, ved at den elektriske motoren med en effekt på 67 HK og et dreiemoment på 400 Nm i hele turtallsområdet fra 0 til 1 200 o/min kobles inn ved behov, som f.eks under akselerasjon.

Prius kan akselerere fra 0 til 100 km/t på 10,9 sekunder, toppfarten er 170 km/t mens drivstofforbruket ved blandet kjøring er oppgitt til 0,43 l/mil.

Dimensjoner, 2. generasjon (2004-2009)[rediger | rediger kilde]

  • Sylindervolum: 1,5 l
  • Lengde: 4 450 mm
  • Bredde: 1 725
  • Høyde: 1 490 mm
  • Bagasjerom: 408 liter
  • Egenvekt: 1 300 kg

Dimensjoner, 3. generasjon (sept 2009→)[rediger | rediger kilde]

  • Sylindervolum; 1,8 l
  • Lengde: 4 460 mm
  • Bredde: 1 750 mm
  • Høyde: 1 490 mm
  • Bagasjerom: 445 liter
  • Egenvekt: 1 370 kg

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Knut Moberg, Syvseteren Prius+ Prøvekjørt i Dinside.no den 13. juni 2014
  2. ^ Fred Magne Skillebæk, Her er nye Toyota Prius i Dinside.no den 9. september 2015.
  3. ^ Knut Moberg, Her er nye ladbare fra Toyota Hybridus i Dinside.no den 1. april 2016.
  4. ^ «With 8 Million Units Sold, Toyota Proves Hybrids Have Staying Power» (pressemelding). Toyota City, Japan: Toyota. 21. august 2015. Besøkt 23. august 2015.