Torader

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Torader

Toraderen (også kalt durspill og durspel) er et lite trekkspill. Lyden frembringes av frie tunger som settes i bevegelse, slik som på munnspill og trøorgel.

Toraderen skiller seg spilleteknisk mye fra det i våre dager mer vanlige kromatiske trekkspillet, og ligner i prinsippet mye på et munnspill: Toraderen er vekseltonig, det vil si at den gir to ulike toner for hver knapp avhengig av om belgen dras ut eller presses sammen. Instrumentet er i utgangspunktet diatonisk, det vil si at kjøper man et instrument stemt i for eksempel G-dur, blir man pent nødt å holde seg til denne tonearten. Toraderen har imidlertid to slike knapperader, hvor hver knapperad utgjør en egen durtoneart. De fleste toradere er kompletterte med fire halvtoner, som vanligvis er plassert på de to øverste knappene. På dette viset utvides toneomfanget til å bli en kromatisk skala over en oktav. I Norden er toraderne vanligvis oppbygde med hovedtonearten på den ytterste knapperaden. Den indre raden er en komplementær toneart, vanligvis kvinten til hovedtonearten - G/C-spill, med G-dur som hovedtoneart og C-dur som hjelpetoneart, og A/D-spill er vanlige kombinasjoner i Norge.

Bassklaviaturets knapper sitter vanligvis parvis overfor hverandre. Den nederste knappen i paret gir en grunntone, og den øvre en treklang. Det forekommer mange varianter, men vanligst er det med fire par knapper hvor de seks innledende tonene i instrumentets hovedtoneart er representert. Den sjette akkorden er vanligvis en mollakkord, mens resten er durakkorder.

Det var en orgelbygger i Tyskland, Buschmann, som nærmest tilfeldig laget det første munnspillet, som er forløperen til trekkspillet[trenger referanse]. Utgangspunktet var de pipene han brukte til å stemme orgelet med. Da han fant på å sette en belg på disse for å få en lang tone, var prinsippet klart. Dette resulterte i en enorm produksjon av munnspill som ble eksportert til hele verden. Ikke lenge etter fant man på «å sette belg på» munnspillet og fikk da den første enraderen. Denne ble utvidet til torader, senere trerader, fire- og femrader, det som vi kjenner som knappetrekkspill i dag. Denne utviklingen gikk veldig raskt.

Toraderen brukes over hele Norge, og har de siste årene fått en renessanse her i landet. Kjente toradergrupper er Hallingdal kraftlag, Toradertrioen fra Hallingdal, Jutullaget, Hedmark Toraderlag, Lillebror Vassaasen, Eddy «Knerten» Lyshaug og mange, mange andre over hele landet. Det arrangeres årlig mesterskap i toraderspill på sommerstid.

Se også[rediger | rediger kilde]