Toga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Statue av keiser Augustus som Pontifex Maximus iført toga samt tegning av hvordan en halvsirkelformet toga draperes omkring kroppen: Figurene med skjematiske fargebånd viser hvordan togaen kan løftes opp i en hette bakfra og en liten fold (umbo) som trekkes fram over den store hovedfolden foran (sinus), eller bæres med belte. Under togaen ble det båret en enkel tunika med korte ermer.
Helgener framstilt med togaer på mosaikk av «Kristus med engler og helgener» fra før 526 i basilikakirken Sant’Apollinare Nuovo i Ravenna i Italia.

Toga er en omfangsrik kappe som ble båret utenpå en tunika som det viktigste klesplagget for frie, mannlige borgere i det gamle Roma. Plagget bestod av et stort stykke vevd ulltøy, opptil 5-6 meter langt og 2-3 meter bredt, som ble drapert rundt kroppen.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Romerske mannsdrakter, deriblant togaer drapert over tunikaer: figur 8 og 9 til høyre i øverste rekke er prester, figur 10, 11 og 12 i nederste er henholdsvis offentlig orator, senator og borger fra sist i Romerriket. Illustrasjon fra Costumes of All Nations (1882).

En toga liknet på grekernes himation, men var mye større. Romerne fikk plagget fra etruskerne 300-tallet f.Kr. Det ble opprinnelig brukt av begge kjønn, og var et statlig symbolsk kledning som folk flest ikke gikk med.[1] Fra 200-tallet f. Kr. ble det forbeholdt menn og var vanlig drakt i keisertida. Togaene ble båret over en tunika av lin, et plagg som tilsvarte grekernes kiton. Frie romere kunne bare bruke tunika uten toga hjemme.

Etter hvert ble togaen avløst av pallium, et firkantet ytterplagg. Da ble togaer, som var både kostbare og til dels upraktiske, kun båret av regjeringsmedlemmer. Særskilte togaer, som skarlagenrøde togaer var forbeholdt en imperator, en general som hadde utvidet rikets grenser og vunnet minst en stor kamp som ledd i utvidelsen. Foruten seierherrer hadde bare eiendomseiere lov å bære fargede togaer.[2] Togadraperer var et eget yrke.[3]

Fargen på togaene, og hvordan de ble drapert, markerte sosiale forskjeller etter strenge regler. Togaen kunne være et statussymbol i antikkens Roma.[4] Romerne hadde flere betegnelser på ulike togaer, minst seks ulike typer i henhold til sosiale konvensjoner:[1]

  • Toga pura: En borger av Roma kunne bære en toga pura, en toga framstilt av naturlig, ufarget, hvitaktig ull.
  • Toga praetexta: En magistat eller frifødt ungdom kunne bære en toga med vevd kant av rød-purpur.
  • Toga pulla: En borger i sorg kunne bære en mørkere toga.
  • Toga candida: En kandidat gjorde sin toga hvitere enn normalt ved å skrubbe den med kritt. Den ble da kalt for toga candida, som har gitt ordet kandidat.[5][6]
  • Toga trabea: Augurere bar en togna som var i purpur eller med purpurstirper. Den keiserlige purpurtoga var også en a toga trabea.
  • Toga picta: Generaler i triumftog bar toga med design på, og de var også båret av pretorer som feiret leker og av konsuler i keisertiden.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Himation, drapert kappe av et firkantet tøystykke, båret av kvinner og menn i det gamle Hellas
  • Togaparty, kostymefest der gjestene er kledt i toga, amerikansk tradisjon fra 1900-tallet, særlig blant studenter

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «The Six Types of Toga in Ancient Rome», About.com
  2. ^ Om romerske draktskikker i Lehnert, Gertrud (1999): Moter, Cappelen
  3. ^ Om romersk drakt i Christophersen, Kirsten Holtermann (1997): Drakthistorie, Yrkesopplæring
  4. ^ «Toga», BrillOnline Reference Works
  5. ^ «kandidat», Bokmålsordboka
  6. ^ «candidate (n.)», Online Etymology Dictionary

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]