Tjoarvekrajgge
| Tjoarvekrajgge | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Nordland | ||
| Kommune | Sørfold | ||
| Sted | Bonnådalen | ||
| Dybde | 497 m | ||
| Lengde | 25 167 m | ||
| Oppdaget | 1993 | ||
| Geologi | Karst, marmor | ||
| Innganger | 3 | ||
 Tjoarvekrajgge 67°36′35″N 15°41′31″Ø | |||
Tjoarvekrájgge (ofte forkortet til Tjorve) er Norges lengste og nest dypeste grotte. Den ligger i Bonnådalen i Sørfold kommune i Nordland.
Grotten befinner seg i en marmorforekomst. Den er ca. 497 m dyp (høydeforskjellen mellom høyeste og laveste punkt i grotten) og lengden ble målt til 22 535 m i 2009.[1][2]. Senere målinger har påvist at grotten er enda lengre. I 2013 ble lengden målt til 25 051 meter.[3], og per 2018 er grotten dokumentert å være 25 167 meter lang.[4]
Historikk og utforskning[rediger | rediger kilde]
Grotten ble funnet så sent som i 1993 av de svenske grotterne Torbjörn Doj og Johannes Lundberg, som også utforsket grotten i 1994. I 1993 ble den klassiske inngangen oppdaget. Samme år ble inngangen Stalluoksa oppdaget, men ikke ytterligere utforsket. I 1995 inviterte de andre til videre utforsking, og det ble en internasjonal samling sensommeren 1995. Etter samlingen i 1995 var det kartlagt vel 2200 meter med grottelengde, og det var klart at det var ytterligere et stort potensial. I 1995 ble det også gjort en del utforskning i Stalluoksa, og enda en ny inngang Østdøren ble funnet samme år, og det ble startet utforskning i den. Det ble tidlig klart at de ulike inngangene representerte ulike deler av grottesystemet, men det tok mange år før de ble knyttet sammen.
Siden 1995 har det blitt arrangert årlige utforskningssamlinger på sensommeren, og enkelte år også utforskning om vinteren. I 1997 ble Stalluoksa knyttet sammen med resten av grottesystemet. I 2000 ble Østdøren knyttet sammen med resten av grotten. Det ble det samme året lagt en stor innsats i kartlegging, noe som førte til at den totale kartlagte grottelengden økte til 12 479 meter. Dermed var det påvist at grotten utgjorde Norges og Skandinavias lengste (kjente) grottesystem. Senere har oppmålinger gjort grotta over dobbelt så lang (se øverst).
Totalt har vel 70 personer deltatt i kartleggingen og utforskningen av grotten, og det har vært et utpreget internasjonalt prosjekt. Utforskningen er organisert i Tjoarvekrájggeprosjektet som består av de mest aktive utforskerne. Det er publisert 3D-skisser, men enda (per 2018) ingen fullverdige grottekart.[5].
Geologi[rediger | rediger kilde]
Grotten er en klassisk karstgrotte som er dannet ved at vann har passert gjennom sprekker i fjellet og løst opp den omliggende marmoren. Grotten ligger i et nedbørsrikt område langs kysten av Nordland. Hele grotten ligger i en nokså smal marmorstripe (mektighet på ca. 50 m). Marmorstripen strekker seg fra bunnen av Bonådalen, og opp mot et karstplatå på høyfjellet mot vest. Geografiske forhold gjør at nokså store mengder med vann har blitt kanalisert mot en smal marmorstripe. Marmorstripen har et fall på 30-50°.
Innen den nevnte marmorstripen ligger over 90 % av grotten i et enkelt plan som følger marmorens fall, mens de resterende 10 % av grottelengden utgjøres av ganger i et noe høyere lag i marmorstripen. De fleste inngangene ligger i det høyere laget, noe som fører til vertikale utfordringer for utforskerne da det vanligvis er stup og sjakter for å komme ned i hovedplanet.
Grotten er en utpreget labyrintgrotte, og vanskelig å ta seg frem i da det er vanskelig å finne veien i labyrinten. Grotten har minimalt med stalaktitter og stalagmitter, og grotten er ikke særlig estetisk tiltalende, ettersom det er mye leire i grotten. Gangdimensjonene er svært varierende, fra så trange at en voksen person bare så vidt får presset kroppen gjennom, til store fjellhaller. Norges nest største naturlige fjellhall ligger sannsynligvis i grotten.[6].
Grottens alder er vanskelig å anslå sikkert, men det er ingen tvil om at grottens historie strekker seg over flere mellomistider.
Nomenklatur[rediger | rediger kilde]
Grotten ble først kalt Čoarvvekraigi, som betyr reinsdyrhorngrotten eller hornhullet på lulesamisk. Navnet ble dels tatt ut ifra den geografiske nærheten til Horndalsvatnet som på lulesamisk heter Čoarvvekjávri. Navnet ble senere endret til Tjoarvekrájgge i tråd med revisjon i lulesamisk rettskrivning. Ofte blir forkortningen Tjorve brukt. Tjoarvekrájgge blir både brukt som navn på den klassiske inngangen, og som navn på hele grottesystemet. Stalluoksa er lulesamisk og betyr løst oversatt Trolldøren. Navnet henspiller på Trolldalen hvor flere av inngangene ligger og på den mytologiske Stallo-skikkelsen fra samisk folketro.
Videre utforskning[rediger | rediger kilde]
Tjoarvekrájgge utforskes i regi av Tjorvekrájggeprosjektet. Prosjektet legger ned et stort arbeid i utforskning, kartlegging og dokumentasjon.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Worlds Longest Caves». 14.10.2009. Arkivert fra originalen 8. juni 2019. Besøkt 6. februar 2009.
- ^ Norges lengste grotter
- ^ «Worlds Longest Caves». 16.09.2013. Arkivert fra originalen 8. juni 2019. Besøkt 6. februar 2009.
- ^ «Norges lengste grotter». www.speleo.no. Besøkt 2. november 2018.
- ^ «Går du deg bort her, sliter du...». www.an.no..
- ^ «Morphology of Tjoarvekrájgge, the longest cave of scandinavia» (PDF). 2009..
- ^ T. Finnesand, K. Davidsen, S. Grundstrøm, B. E. Johansen, J. Lundberg og R. Solbakk. 2007. Tjoarvekrájgge 1993-2007. Norsk Grotteblad 49: 28-68[1].