Tjenestedesign
Tjenestedesign er en fagretning innen design med mål om å utvikle brukerrettede og helhetlige tjenester.[1]
Tjenestedesign inneholder et tankesett, en prosess og flere metodikker. Tjenestedesign handler om å få organisasjoner til å sette brukeren i sentrum. Målet er å levere helhetlige og meningsfylte tjensteopplevelser til brukerne. En bruker er vidt definert, slik at en bruker kan være en ekstern (kunde) eller intern (ansatte i organisasjonen/bedriften). Det vil si at det er flere brukerreiser som må fungere på en gang, for at det skal bli gode og effektive opplevelser for alle.
Tjenestedesignere finner ofte løsninger som ligger utenfor kontaktpunktene mellom brukerne, for det er i skjæringspunktet mellom det tekniske, business og brukerbehov at løsningene finnes. Det gjør at løsningene ofte påvirker flere deler av organisasjonen. Tjenestedesignere ser derfor helheten i tjenestene og hvordan brukernes behov passer til organisasjonen de designer for.
Når tjenestedesignere utformer nye tjenester og produkter, fokuseres det på å forstå problemet og teste hypoteser. De bruker ofte prototyper og visuelle midler underveis. Det gir dem mulighet til å få tilbakemeldinger fra brukere og andre aktører tidlig i prosessen, og deretter justere seg frem til de mest optimale løsningene.
Tjenestedesignere visualiserer innsikter, ideer og konkrete løsninger underveis med illustrasjoner, klare diagrammer, videoer, prototyper, etc. Det at alle kan forstå og bidra underveis i hele prosessen, gir en bred følelse av eierskap og sikrer at man hele veien får reelle svar på hva som kan og ikke kan utføres.
Ferdige designede tjenester kan ikke “overleveres” på samme måte som for eksempel design av produkter eller merkevarer. Vellykkede tjenester må utformes i ekstremt tett samarbeid med kunden, både for å skape en felles forståelse av hva som skal utformes, men også for å sikre forankring. Ofte må arbeidsprosesser også justeres for å forbedre brukeropplevelsen.
Fagtermer
[rediger | rediger kilde]- Brukerreisen: Brukerens opplevelse gjennom hele tjenesten fra A til Å [2]
- Kontaktpunkter: Fysiske, mellommenneskelige og digitale flater hvor bruker er i kontakt med tjenesteleverandør. Eksempler er nettside, telefon, billettautomat, informasjonskranke, mobilapp.[2]
- Evidens: Bevis på at tjenesten eksisterer, som nettside, skilt, annonse, billetter og andre dokumenter.[3]
Norske selskaper som har vunnet internasjonale priser for tjenestedesign
[rediger | rediger kilde]- PwC Consulting Oslo: Citizen Centric Police
- Designit : IXDA Awards 2015- Redesigning breastcancer diagnostics- Kunde: Oslo universitetssykehus
- Livework: Design Week Awards 2014 - The Design Team of the Year
Lenker til tjenestedesignprosjekter i Norge
[rediger | rediger kilde]- Oslo Universitetssykehus: Hvis pasienten fikk bestemme - utredning og behandling ved mistanke om brystkreft (arkivert kopi) Sist oppdatert 17. april 2014. Besøkt 26. februar 2021
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). «Tiden inne for tjenestedesign? Innføring for kommunale innovasjonsprosesser» (PDF). pdf – via Kommunenes Sentralforbund (KS).
- ^ a b Norsk designråd. «Design av helhetlige tjenester (Arkivert kopi)». Arkivert fra originalen 5. april 2015. Besøkt 26. februar 2021.
- ^ «Service Image | Service Design Tools». servicedesigntools.org (på engelsk). Besøkt 26. februar 2021.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Løvlie, Lavrans (2016). Service Design for Business: A Practical Guide to Optimizing the Customer Experience. USA: John Wiley & Sons. ISBN 978-1-118-98892-3.
- Løvlie, Lavrans (2013). Service Design From Insight to Implementation. USA: Rosenfeld Media. ISBN 1-933820-33-0.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Silvija Seres (November 2017). «Podcast: Tjenestedesign: Slik skaper du mer verdi for kundene dine». Oslo Business Forum. Arkivert fra originalen 5. desember 2017.
- Sarah Gibbons Service Design 101 Nielsen Norman Group 2017 (en)
- gov.uk Designing government services: an introduction (en)