Brukermedvirkning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Brukermedvirkning (pasientmedvirkning har også blitt brukt) handler om at pasienter og brukere skal ha innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet [1]. Begrepet "bruker" viser til mottakere av offentlige tjenester, spesielt innen helse, og arbeids- og velferdsetaten. Brukermedvirkning er en generell rettighet i et demokratisk samfunn: Mottakere av tjenester og ytelser har rett til å medvirke og ta beslutninger i forhold som angår dem. Brukermedvirkning skjer når brukeren på individnivå og brukerorganisasjonene på tjeneste- og systemnivå deltar i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak [1]. I forordet til Plan for brukermedvirkning beskrives brukermedvirkning på følgende måte [2]:

"Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Samtidig har brukermedvirkning en egenverdi, terapeutisk verdi og er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. Brukermedvirkning innebærer at brukeren betraktes som en likeverdig partner i diskusjoner og beslutninger som angår hans eller hennes problem".

Innenfor helse- og omsorgstjenesten er brukermedvirkning en tydelig føring [3]. Det må blant annet ses i sammenheng med målet om å skape pasientenes helsetjeneste [4]. I utviklingen av pasientenes helsetjeneste står en ny brukerrolle sentralt: Pasienter, brukere og pårørende skal være like viktige som fagfolk og politikere i dette arbeidet [5]. I en publikasjon fra Folkehelseinstituttet fra 2016 beskrives eksempler på en ny brukerrolle i praksis [6].

Generelt[rediger | rediger kilde]

Helse- og omsorgstjenesten[rediger | rediger kilde]

I helsetjenesten skal brukermedvirkning gjennomføres på tre nivåer, og hvert av disse nivåene er regulert av egne lovverk:

  • Individnivå
    Brukermedvirkning på individnivå reguleres i Lov om pasient- og brukerrettigheter, og gjelder uavhengig av om tjenestene tilbys i kommune- eller spesialisthelsetjenesten [7]. Loven regulerer blant annet retten til informasjon og retten til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Retten til individuell plan ved behov for langvarige og koordinerte tjenester hjemles også i denne loven. Tjenestene skal ta utgangspunkt i brukerens egne mål. Fagkompetansen og brukerkompetansen utfyller hverandre [8].
  • Tjenestenivå
    På tjenestenivå reguleres brukermedvirkning i Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten[9]: Pasientenes, brukernes og de pårørendes erfaringer skal benyttes til forbedring av tjenestene.
  • Systemnivå
    På systemnivå - i spesialisthelsetjenesten, reguleres brukermedvirkning i Lov om helseforetak § 35: Styret skal sørge for at representanter for pasienter og andre brukere blir hørt i forbindelse med utarbeidelse av planer for virksomheten [10]. På kommunalt nivå reguleres brukermedvirkning i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-10: Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste [11]. Brukerorganisasjonene er representert på ulike måter for å ivareta brukernes erfaringer med basis i brukerkompetansen. Dette skjer gjennom brukerutvalg, møter, høringer og deltakelse i prosjekter.

Arbeids- og velferdsetaten[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med opprettelsen av Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) og opprettelsen av lokale arbeids- og velferdskontorer har brukermedvirkning blitt en viktig del. Velferdsalliansen og ulike brukerorganisasjoner som for eksempel Aleneforeldreforeningen og Mental Helse deltar på systemnivå.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sosial- og helsedepartementet (29. juni 2001). «NOU 2001:22 Fra bruker til borger — En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer.». Besøkt 24. april 2017. 
  2. ^ Helsedirektoratet. «Plan for brukermedvirkning». Besøkt 19. april 2017. 
  3. ^ Helsedirektoratet. «Brukermedvirkning». Besøkt 11.05.2017. 
  4. ^ Regjeringen.no. «Pasientens helsetjeneste». Besøkt 11.05.2017. 
  5. ^ Regjeringen.no. «Sykehustalen». Besøkt 11.05.2017. 
  6. ^ Bakke T, Udness E, Larsen BT, Aarnes A, De Vibe M, Vege A. «Utvikling av en ny brukerrolle i helse og omsorgstjenesten – en beskrivelse av suksessfaktorer». Folkehelseinstituttet. Besøkt 01.01.2018. 
  7. ^ Helse og omsorgsdepartementet. «LOV-2015-12-11-97 fra 01.11.2016 Lov om pasient- og brukerrettigheter». Besøkt 24. april 2017. 
  8. ^ Helsedirektoratet. «Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator». Arkivert fra originalen 18. mai 2017. Besøkt 11.05.2017. 
  9. ^ Helse- og omsorgsdepratementet. «01.01.2017 Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.». Besøkt 24. april 2017. 
  10. ^ Helse og omsorgsdepartementet. «LOV-2013-06-14-41 fra 01.07.2013. Lov om helseforetak m.m». Besøkt 24. april 2017. 
  11. ^ Helse- og omsorgsdepartementet. «LOV-2016-06-17-49 fra 01.01.2017 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester». Besøkt 24.04.2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]