Mesterskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Tittelkamp»)

Mesterskap er arrangement som kårer beste prestasjon innen idrett eller andre ferdigheter. Mesterskap kan være alt fra lokale mesterskap til verdensmesterskap, og ha mer eller mindre offisiell status. Vinneren av mesterskap kalles mester og mottar som regel et trofé i form av gullmedalje, pokal, statuett, diplom o.l, eller en kombinasjon av disse. Andre og tredjeplasserte deltagere mottar henholdsvis sølv, og bronsemedaljer og gjerne mindre versjoner av vinnerens øvrige troféer. Diplom deles som regel ut til et utvalgt antall av de resterende deltagere, f.eks 4.- til 10.-plass, eller til alle deltagere.

Lokale og nasjonale mesterskap holdes vanligvis årlig. Verdensdelsmesterskap og verdensmesterskap kan holdes med lengre mellomrom, som hvert annet eller fjerde år.

Noen mesterskap krever kvalifisering, enten gjennom egne kvalifiserende arrangement, eller ved resultatbaserte standarder, som kvalifiseringskrav, for deltakelse.

Ulike typer mesterskap[rediger | rediger kilde]

  • Verdensmesterskap
  • Verdensdelsmesterskap (europamesterskap, asiamesterskap, afrikamesterskap osv.)
  • Nasjonale mesterskap (norgesmesterskap osv.)
  • Landsdelsmesterskap (nordnorsk mesterskap osv.)
  • Kretsmesterskap (ofte sammenfallende med fylkesmesterskap)
  • Klubbmesterskap

Ofte avholdes også mesterskap innen forskjellige aldersklasser (junior, veteran osv.), vektklasser (innen bl.a. bryting og vektløfting) og stilarter. Uoffisielt er det også vanlig å kalle vinnere av ulike divisjoner og avdelinger i lagidrett for mestere, selv om "mesterskapet" bare omfatter den enkelte divisjonen eller avdelingen (ofte på lavere nivåer). Det arrangeres også mesterskap på lavere nivåer, som Kontinentalcupen (B-verdenscup) i skihopping.

I åpne mesterskap får også andre utøvere/lag enn de som tilhører mesterskapets geografiske dekningsområde, delta. Disse deltakerne konkurrerer på lik linje med de andre deltakerne i mesterskapet, men får ingen mestertittel dersom de vinner mesterskapet. For eksempel kan ikke en utenlandsk utøver eller lag bli norsk mester selv om de skulle vinne et åpent norsk mesterskap. Norgesmester blir da den beste norske deltakeren. Et unntak fra dette er lagidretter der utenlandske utøvere kan delta på lag i norgesmesterskap, og blir norgesmester på linje med de norske deltakerne på vinnerlaget.

Blant de mest kjente åpne mesterskapene er flere tennisturneringer, som French Open, Australian Open og US Open.

Det finnes eksempler på at mesterskap har blitt holdt på steder utenfor det geografiske området mesterskapene har dekket. Sommeren 2007 vil NM i stuping bli arrangert i Jönköping i Sverige.[1] Medeo i Kasakhstan arrangerte EM på skøyter for damer i 1974 og 1984.[2] Kasakhstan var imidlertid en del av Sovjetunionen på den tida, og i likhet med Russland i dag, vendte Sovjetunionen seg mot Europa når det gjaldt idrett, selv om bare en del av unionen tilhørte Europa geografisk.

Se også Liste over fotballklubber som spiller i et annet lands liga.

Andre mesterskap[rediger | rediger kilde]

Olympiske leker kan kalles mesterskap, siden konkurransene kan sammenlignes med verdensmesterskap. Innen mange idretter (skjønt ikke alle – fotball er ett unntak) regnes OL som mer prestisjefylt enn VM, siden OL bare blir arrangert hvert fjerde år, mens VM i mange idretter blir arrangert oftere.

Eksempler på andre mesterskap er Samveldelekene, Høylandsleker, Øylekene og Norway Cup.

Enkelte turneringer har ikke offisiell status som nasjonale eller internasjonale mesterskap, men fungerer i praksis i stor grad som det. Blant disse kan regnes National Hockey League og andre nordamerikanske mesterskap i lagidretter.

Turneringsformer[rediger | rediger kilde]

Mesterskap kan bli arrangert i ulike former. Legg merke til at det ofte blir arrangert kvalifisering i forkant av de ulike mesterskapsturneringene, eller som innlendende runder i mesterskap. Disse kvalifiseringene kan ha ulike former, men følger ofte et cupsystem. (Se nedenfor.)

Enkeltresultater[rediger | rediger kilde]

Den enkleste formen for mesterskap er turneringer der utøvere konkurrerer på tid, lengde, høyde etc. Utøveren med det beste resultatet blir mester.

Stafett, lagkonkurranse[rediger | rediger kilde]

En variant av konkurranse med enkeltresultater er stafett, der lag med et visst antall deltakere konkurrerer etappevis. Hver deltaker løper, svømmer etc. sin etappe, og veksler med neste deltaker uten opphold. Det laget som først når mål etter at alle dets deltakere har fullført sin etappe, blir mester. Stafett er vanlig i blant annet friidrett og langrenn.

I idretter som ikke er basert på hurtighet, kan det arrangeres lagkonkurranser. Da har hvert lag et bestemt antall deltakere, og lagets resultat er det sammenlagte resultatet til alle deltakerne på laget. Laget med best sammenlagtresultat blir mester. Lagkonkurranser arrangeres blant annet i skihopping.

Tittelkamp[rediger | rediger kilde]

I sjakk, profesjonell boksing og wrestling konkurrerer den regjerende mesteren og en utfordrer i en enkelt tittelkamp om mestertittelen. Det finnes spesielle regler om hvem som kan utfordre den regjerende mesteren.

Cupsystem[rediger | rediger kilde]

I cupsystem konkurrerer lag eller enkeltutøvere mot hverandre etter utslagsmetoden, der vinneren går videre til neste runde, mens taperen blir slått ut av turneringen. Mesterskapet blir avgjort når de to beste lagene eller enkeltutøverne konkurrerer mot hverandre i finalerunden. Et eksempel på dette er NM i fotball for herrer og damer.

Seriesystem[rediger | rediger kilde]

I seriesystem i lagidrett spiller lagene et fast antall ganger mot hvert av de andre lagene. Ofte spiller lagene mot hverandre to ganger, en gang på hjemmebanen til hvert av lagene. (Antallet kan imidlertid variere.) Ut fra resultatene i hver kamp gis det poeng, og laget med flest poeng når alle lag har spilt mot hverandre det bestemte antall ganger, blir mester. Et eksempel på dette er Toppserien i fotball for damer.

Sammenlagt cup[rediger | rediger kilde]

I individuelle idretter gis det ofte poeng etter plasseringer i enkeltkonkurranser, og utøveren med flest poeng etter at alle enkeltkonkurransene er gjennomført, blir vinner. Eksempler på dette er verdenscupen i skihopping, langrenn og skøyter. Denne turneringsformen har på tross av navnet større likheter med seriesystem enn med tradisjonelt cupsystem. Vinnere av sammenlagtcuper kalles sjelden mestere (verdensmestere på ski kåres i enkeltkonkurranse i VM på ski, og ikke som vinner av verdenscupen), men denne formen for turnering har likevel ofte stor prestisje, fordi den kårer de beste utøverne gjennom en hel sesong.


Flere mesterskap bruker kombinasjoner av turneringsformer. Blant annet har Mesterligaen i fotball en runde med gruppespill (seriesystem) før de avgjørende rundene spilles som cupsystem. NM i ishockey avgjøres etter cupspill, etter at seriespillet er ferdig.

Referanser[rediger | rediger kilde]