Tiszapolgár-kulturen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Tiszapolgár»)

Tiszapolgár-kulturen er en tidlig kobberalderkultur lokalisert på den store ungarske slette og Banat i østlige Sentral-Europa.

Kulturen har fått sitt navn etter funnsteder i og rundt Polgár, Hajdú-Bihar Megye, og hvor det mest berømte funnstedet er gravlunden Tiszapolgár–Basatanya i nordøstlige Ungarn. Det meste av informasjonen om Tiszapolgár-kulturen stammer fra gravplasser, over 150 graver i en eneste jordfesting som ble avdekket ved gravlund i Tiszapolgár-Basatanya. Spor av denne kulturen er også funnet i den nordvestlige delen av Romania (Transilvania) som ved oldtidsbyen Giurtelecu Şimleului.

Kjennetegn og levninger[rediger | rediger kilde]

Kulturens keramikk er ikke malt, men hovedsakelig polert og ofte dekorert. Behandling av de døde og gravleggingsskikker er et av de mest karakteristiske trekk ved kulturen. I motsetningen til gravene er bosetningene ikke like tilfredsstillende undersøkt, men kulturen fremmet et mer spredt mønster med mindre hus.

Overgangen fra den sene neolittisk tid (ca. 5 000 til 4 500 f.Kr. til den tidlige kobberalderen (ca. 4 500 til 4 000 f.Kr.) på den ungarske sletten er markert av store endringer i det arkeologiske materialet.[1] I løpet av den sene neolittiske tiden var området fordelt i tre geografiske kulturgrupper som hver utmerket seg med atskilt keramikk, husformer, bosetningstyper og økonomiske strategier.

I løpet av den tidlige kobberalderen ble disse underavdelingene erstattet av en felleskultur som dekket hele den ungarske sletten, Tiszapolgár-kulturen. De store hjemlige strukturene i den sene neolittiske tid med opp til 20 meter lange hus ble erstattet av langt mindre hus, vanligvis på rundt 4 meter lange. Også bosetningstypen endret seg fra kombinasjonen av store, befestede steder med store langhus til mindre, ubefestede og små husklynger. Begravelsesskikkene endret seg fra å begrave de døde i og rundt bosetningene til formelle gravsteder som lå atskilt i landskapet.

I den tidlige neolittiske tiden var rester fra både ville og tamme dyr omtrentlig i samme mengde, men i tidlig kobberalder var det dominert av domestiserte kyr. Tidlig netolittisk tid hadde et handelsnettverk over store distanser, blant annet «eksotiske varer» fra Svartehavet, ble nettverket restrukturert i løpet av den tidlige kobberalderen hvor kobber, gull og kvarts ble fraktet ned fra Karpatene til sletten. Hva som førte til disse kulturendringene er ukjent.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bognár-Kutzián 1963, 1972; Forenbaher 1993; Raczky 1987
  2. ^ Parkinson, William A. (1999)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]