Hopp til innhold

Tindenål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Barbarine (43 meter høy), Sächsische Schweiz

En tindenål eller pinakkel er en relativt frittstående, slank og spiss fjellformasjon, en fjellsøyle.[1][2][3]

Pinakler er mest vanlige på egger, ofte er det en serie nåler langs egga. En av de mest kjente slike formasjoner er Tre Cime di Lavaredo i Dolomittene. Typisk høyde på en tindenål er fra noen meter til mange titalls meter. Pinakler er vanlige i alpine fjellområder der forvitring pga. frostsprenging og breer underminerer eggen fra begge sider. Strukturen i berget og berggrunnstypen kan ha stor betydning for utforming og dannelse av tindenåler. Tindenåler er yndede klatremål.

Tindenåler i Norge

[rediger | rediger kilde]

Noen kjente tindenåler i Norge er Torshammer[4] på toppryggen under Kvanndalstinden i Romsdalen[1] og Bladet i MolladalenSunnmøre. Mannen i Romsdalen er en tindenål på toppen av et ustabilt fjellparti.[5] «Brura» var en tindenål i Bruraskaret over Trollveggen, den falt ned 5. november 1946 og steinstøvet formørket Romsdalen i flere timer etter raset. Svolværgeita (40 meter høyde over terrenget rundt) er en kjent tindenål i Lofoten.[2] Kvanndalstindens egg står tindenålen Torshammeren som krever klatring for å bestiges. Tverrfjellspiggen (1278 meter over havet) er en stor tindenål på Tverrfjell ved Frostisen i Skjomen, besteget i 1947.[6]

Trolltindan i Romsdalen består blant annet av en flere pinnakler. En av disse, «Brura», var over 100 meter høy og falt ned på 1940-tallet og etterlot seg bare en liten nål ved Bruraskaret.[7]
Pinnakler langs eggen av Jønshornet i Sunnmørsalpene.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Trygve Sunde Kolderup: Rangling i Romsdalen Arkivert 16. februar 2016 hos Wayback Machine.
  2. ^ a b Hohle, Per (1987). Høyfjell og villmark. no#: Gyldendal. s. 94. ISBN 8205173710. 
  3. ^ Gangdal, Jon (1987). Klatring. Oslo: Aschehoug. s. 10. ISBN 8203155189. 
  4. ^ "Klatring i Torshammer" på Kvandalstind, Romsdalsmuseets fotoarkiv
  5. ^ «Dette er Mannen!». Rbnett. 29. oktober 2014. 
  6. ^ Norges fjellverden. Det Beste. 1980. s. 457, 487. ISBN 8270101079. 
  7. ^ Nebell, Anne Grete (1999). Klatring i Romsdalen. Åndalsnes: Sogge fjellsport. ISBN 8299503205. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata