Timeout

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Et basketballag under timeout

Timeout er i idrettens verden en stopp i spillet. Med timeout refereres det vanligvis til at laget (typisk treneren) ber om en timeout en såkalt team timeout, fordi det er et lag (engelsk: team) som ber om en pause, så de kan snakke om taktikk eller treneren kan forsøke å inspirere laget. En timeout kan også av ulike årsaker tas av dommere, dommertimeout, eller det kan i enkelte sporter være en TV-timeout for at kommersiell TV kan sende reklame.

Opplisting av timeoutregler etter sport[rediger | rediger kilde]

Håndball[rediger | rediger kilde]

I håndball varer en team-timeout i ett minutt (nøyaktig 60 sekunder). I en kamp, kan ett lag ta timeout én gang i omgangen. Neste omgang kan de ta en ny timeout. Til sammen kan det maksimalt fire timeouter i en kamp, dersom begge lag benytter dette fullt ut. En forutsetning for å ta timeout, er at laget må ha ballen i eget spill. Det er ikke mulighet til å ta timeout dersom motstanderlaget fører ballen. [1]

I enkelte større turneringer opereres det med maksimalt tre timeouts pr lag pr kamp, og aldri mer enn to timeouts fra samme lag pr omgang. Blant annet var det tilgang til å ta ut tre timeouts pr lag under Håndball-EM 2018 som foregikk i Tyskland.[trenger referanse]

Innebandy[rediger | rediger kilde]

I innebandy har hvert lag rett til å kreve en time-out. Time-out kan kreves når som helst, også ved mål og straffeslag, unntatt ved straffeslag etter forlenget spilletid, men bare av lagkapteinen eller en av laglederne. Time outen starter på dommernes signal når lagene er ved innbyttesonene sine og når dommerne er framme ved sekretariatet. Etter 30 sekunder gir Dommerne signal om at timeout er slutt. Etter en timeout fortsetter spillet etter den situasjonen som stoppet spillet.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]